september 2009

 

Vestlandsforsking har ledet én av i alt fire arbeidsgrupper nedsatt av regjeringens strategiske samarbeidsforum for klima- og miljøforskning (Klima21). Formålet med utredningsarbeidene har vært å få fram innspill til mulige endringer i forskningsstrategier på klimaforskningsområdet. Arbeidsgruppe 2 som Vestlandsforsking har ledet har arbeidet med temaet konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer. De øvrige tre arbeidsgruppene har vært: (1) Klimasystemet naturlige variasjoner; (3) Rammevilkår for utslippsreduksjoner; og (4) Organiseringen av klimaforskningen. Arbeidsgruppe 2 har konkludert med å foreslå flere endringer i prioriteringen av norsk forskning på konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer. Les mer her.

 

Se også annet nytt fra Vestlandsforskning: Turismen kan bli den største syndaren.

Høyres svar av 11.9.2009 på henvendelsen «Vil ditt parti lede i klimasaken?»:

Hei Bente Sjåfjell

På vegne av Erna Solberg takker jeg for din henvendelse vedrørende klimapolitikk. Trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer er den største utfordringen menneskene står overfor. Vi må snu veksten i verdens utslipp av klimagasser, og redusere utslippene kraftig de kommende årene dersom vi skal unngå at klimakrisen kommer ut av kontroll. Høyre tar klimautfordringen på alvor, og vil være en pådriver for kraftige kutt i klimagassutslippene både ute og hjemme. Høyre vil ha tiltak som gir de største reduksjonene i klimagassutslipp i forhold til innsatsen. Tiltakene må gi reelle reduksjoner i de globale klimagassutslippene. Klimautfordringen er så alvorlig at vi må bruke de mest effektive virkemidlene vi har for å løse dem. Markedsbaserte tiltak som kvotehandel og miljøavgifter er viktig for å få hver enkelt til å legge om forbruket i mer miljøvennlig retning, samtidig som det gjør det mer lønnsomt for produsentene og utvikle og ta i bruk mer klimavennlige produkter og tjenester.

Men samtidig er det klart at dersom vi skal nå nullutslippssamfunnet med en reduksjon på minst 85 prosent i verdens klimagassutslipp innen 2050 – og enda mer i Norge – så må vi få til et teknologisk kvantesprang. Vi må derfor satse maksimalt på å utvikle nye teknologiske løsninger som ikke nødvendigvis er kostnadseffektive i dag, men som er nødvendig dersom vi skal nå klimamålene i 2050. Internasjonal kvotehandel og kostnadseffektivitet må kombineres med virkemidler som stimulerer til forskning, teknologiutvikling og implementering av nye teknologiske løsninger.

Vi må ta i bruk teknologi som gjør vår produksjon og vårt forbruk bærekraftig. Høyre har derfor foreslått å sette av 50 – 100 milliarder kroner fra avkastningen av oljeformuen til utvikling av miljøteknologi de neste 10 årene. Oljepengene må brukes som en investering for fremtiden. Å investere i klimateknologi er den beste investering vi kan gjøre for våre barn, og det er en styrking av norsk økonomis vekstevne. Klimakonsekvensene vil være en rammebetingelse for alle produksjonsmetoder og samfunnsorganisering i årene fremover. I dag prioriterer Regjeringen å bruke avkastningen av oljefondet til velferdsordninger. Vi ønsker å bruke oljepengene slik det var ment at de skulle brukes, som en investering for fremtiden. Norge har et spesielt ansvar for å bidra til at vi får et teknologiskift fordi vi har naturressursene, kapital, teknologi, kompetanse og politiske styringssystemer som setter oss i stand til å utvikle ny teknologi enn de fleste andre land. At rikdommen vår i tillegg i stor grad kommer fra produksjon av fossil energi gjør ikke dette ansvaret noe mindre.

Med vennlig hilsen
Lars Andreas Lunde

Politisk rådgiver
Energi og miljø
Høyres stortingsgruppe

Venstres svar av 11.9.2009 på henvendelsen «Vil ditt parti lede i klimasaken?»:

Kjære Beate, Karen og Karl Georg

Takk for epost med spørsmål til meg om hvor Venstre står og hva Venstre vil i forhold til klimaproblemet.

Venstre har som hovedsak i valgkampen at vi vil arbeide for at Norge blir et lavutslippssamfunn. Det er mulig, men krevende. Norge står nå – sammen med alle verdens land – foran et politisk vendepunkt: Vi er nødt til å omstille oss fra utvinning og bruk av fossil energi til et lavutslippssamfunn basert på fornybar energi. Jeg synes det er trist at regjeringen som nå i fire år har hatt en historisk mulighet til å starte denne omleggingen, har gjort det motsatt: Gitt tillatelse til gasskraftverk på Mongstad, rekordhøy tildeling av nye olje- og gassblokker på sokkelen, ikke fått til ny fornybar energi osv. Statsministeren snakker om klimanøytralitet, og får det norske folk til å tro at Norge kan fortsett som fossil nasjon, og betale andre for utslippsreduksjoner.

Jeg mener Norge må ta ansvar for egne utslipp – både fordi vi har svært høye utslipp og store deler av vårt næringsliv er basert på nettopp fossil energi, og fordi det er de rike land som har ansvaret for at vi har en klimakrise globalt. Da er det også vi som må utvikle løsningene, endre kurs og vise verden at det er mulig å ha et godt velferdsnivå uten høye utslipp.

Venstre vil at Norge gradvis skal erstatte olje- og gassutvinningen med produksjon av ren og fornybar energi. Vi vil stimulere dagens bedrifter i olje- og gassindustrien til å satse mer på fornybar energi. Ett av våre forslag til virkemidler er et nytt halvstatlig selskap, KLIMATEK, for investeringer i klimateknologi, klimagründere og miljøriktig omstilling. Med andre ord et selskap med penger som skal sørge for at ny klimateknologi og gode klimaløsninger «går» fra forskningsbordet og blir kommersialisert og realisert. Vi vil også sette krav om at minst 10 % av investeringene i nye olje- og gassfelt skal brukes til ny fornybar energi (i år er det planlagte investeringsnivået på ca 144 mrd, det ville gitt 14,4 mrd til ny fornybar energi!). Vi vil også ha bedre avskrivningssatser for klima- og miljøinvesteringer. Dette er bare eksempler på noen av de viktige virkemidlene jeg kommer til å bruke Venstres posisjon og styrke etter valget til å innføre.

Venstre har også som eneste parti sagt at vi vil overholde Norges forpliktelse i Kyotoprotokollen utelukkende med nasjonale tiltak. Det er svært krevende, fordi vi nå er halvveis i forpliktelsesperioden, og utslippene ligger nesten 4 mill tonn over det nivået vi skal ha. Jeg mener likevel at dette er mulig, men igjen: Det er krevende og vil koste. Det forutsetter blant annet at det ikke gis noen nye tillatelser til store punktutslipp, at nye offshoreinstallasjoner blir uten utslipp (ved å bruke elektrisk strøm i stedet for gasskraft eller ved at gasskraften renses), og at vi i dialog med oljebransjen får elektrifisert eksisterende installasjoner på sokkelen. Det forutsetter også en kraftig prioritering av kollektivløsninger, og at vi satser på alternativer til fossilt drivstoff i transportsektoren – hydrogen, elektrisitet, biodrivstoff. Samt at vi avvikler all oppvarming med fossil energi. Venstre vil også gjøre om Olje- og energidepartementet til et Klima- og energidepartement, og flytte all statlig eierskapsstyring til Næringsdepartementet, med unntak av Statkraft, som vi vil gi et særlig ansvar for ny fornybar energi.

Jeg kunne fortsatt å ramse opp alle forslagene vi både har fremmet i den stortingsperiodene som har vært, og forslag vi vil arbeide for i årene framover. Dere finner mer detaljert informasjon både i partiprogram, i brosjyrer og på Venstres hjemmeside.

For meg er det svært viktig å ha en helhetlig politikk som i sum gjør at utslippskurven snur og går nedover, og som samtidig sikrer velferdsstaten. Venstres prioritering av forskning, småbedrifter og klima- og miljø, er for meg den eneste farbare vei mot lavutslippssamfunnet – et samfunn som skal være godt å leve i.

I forrige periode lyktes vi med en viktig sak: Å få forbedret regjeringens klimapolitikk med klimaforliket. Men dette forliket er bare en forsiktig start, og ikke tilstrekkelig. Derfor håper jeg Venstre får styrke til å skjerpe klimapolitikken ytterligere. Det skal i hvert fall ikke hefte tvil ved hva jeg som partileder vil prioritere.

Håper dette gir dere trygghet på at Venstre er et parti med store ambisjoner og gode virkemidler for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn.

Vennlig hilsen

Lars Sponheim

Rødts svar av 11.9.2009 på henvendelsen «Vil ditt parti lede i klimasaken?»: Ja, det vil vi! Vi er sterkt engasjert i at utslippsmålene skal nås her hjemme, og at vårt bidrag til andre lands utslippsreduksjoner må skje mye mer direkte enn ved kjøp av klimakvoter (vi ser på kvotekjøpene som en form for fasadepussing for å slippe lettvint unna). Jeg sender dere som vedlegg den planen vi nettopp presenterte for en omfattende snuoperasjon av norsk industri og annen næringsvirksomhet mot en fossilfri framtid. Jeg ettersender en artikkel jeg har skrevet om kvotehandel. Flott at dere står på på dette utrolig viktige feltet. Beste hilsen Torstein Dahle leder Rødt

Fremskrittspartiets svar av 10.9.2009 på henvendelsen «Vil ditt parti lede i klimasaken?»:

Hei,

Og takk for Deres henvendelse. Siv Jensen har bedt meg svare.

Vi tillater oss og sende over noen dokumenter som beskriver vårt ståsted – en kronikk sendt Dagbladet i går,* samt et dok 8 forslag vi fremmet i stortinget en tid tilbake. I dette forslaget forklarer vi vår klimapolitikk, og ramser opp en rekke tiltak som vi mener er fornuftige tiltak både på kort og lang sikt.

Vi mener at det er viktigere å diskutere og fremme konkrete tiltak som vil redusere utslipp, enn stadig å sette seg nye mål for utslippskutt. (forslaget heter hvordan innfri Kyoto, men er jo gjeldene for FrPs generelle klimapolitikk).

Det spekuleres mye i hvordan Norge vil fremstå under «københavnforhandlingene» med Siv Jensen som statsminister. Det vi vil legge vekt på i en eventuell slik situasjon er å få på plass en globalt bindene avtale med hovedvekt på teknologiutvikling, teknologioverføring og produksjon av fornybar energi.

Håper dette er svar på Deres henvendelse, og beklager at vi ikke har kapasitet til å gå mer i detalj akkurat nå.

Med vennlig hilsen
Fremskrittspartiets Stortingsgruppe

Maria Hoff
Rådgiver
Energi- og Miljøfraksjonen

 

*Kronikken legges ikke ut på våre nettsider før den er publisert i Dagbladet. Webredaksjonen.

Arbeiderpartiets svar av 10.9.2009 på henvendelsen «Vil ditt parti lede i klimasaken»:

Takk for at du sender spørsmål til Arbeiderpartiet ang. klimasaken!

En ny klimaavtale

En ny internasjonal klimaavtale er den viktigste forutsetningen for å løse klimaproblemene. Vi trenger et sterkt internasjonalt avtaleverk som omfatter flest mulig land og som bidrar til rettferdig fordeling av utslippsreduksjonene. Arbeiderpartiet bygger sin politikk på at alle skal ha like rettigheter og muligheter – både nasjonalt og globalt. Dette prinsippet må også ligge til grunn for klimapolitikken. Det ikke er moralsk riktig at rike mennesker skal ha rett til å forurense mer enn fattige. Arbeiderpartiet har derfor som langsiktig mål at hvert menneske på jorden tildeles samme rett til å slippe ut CO2.

Den nye internasjonale klimaavtalen må bidra til en mer rettferdig byrdefordeling mellom rike og fattige land. De landene som har det største historiske ansvaret for klimaproblemet, må ta hoveddelen av ansvaret for å oppnå de nødvendige reduksjonene. Det overordnede målet er å unngå at den globale temperaturøkningen blir større enn 2 grader, noe som kan utløse en selvforsterkende temperaturøkning.

En avtale må ha tallfestede utslippskutt og forpliktelser for flest mulig land, og en rettferdig byrdefordeling basert både på landenes historiske ansvar for klimaproblemet og deres økonomiske muligheter til å bidra. Det er avgjørende at vi får gjennomført store kutt raskt, samtidig som vi må utvikle ny og klimavennlig teknologi som kan gi utslippsreduksjoner på lengre sikt. En ny klimaavtale må sørge for at rike land både reduserer sine egne utslipp og finansierer utslippsreduksjoner i utviklingsland.

62

Arbeiderpartiet vil videreutvikle mekanismer for finansiering av klimatiltak og utslippsreduksjoner i andre land, og etablere effektive kontrollmekanismer for å sikre at utslippskuttene er reelle. En ny avtale må bidra til at teknologioverføringer fra den rike til den fattige verden blir gjennomførbare. Slik kan fattige land sikres en rettferdig økonomisk vekst de kommende tiår uten større utslipp enn nødvendig.

Skogen er viktig i klimasammenheng fordi den tar opp betydelige mengder CO2. Gjennom vår klima- og skogsatsning er Norge det viktigste foregangslandet i arbeidet mot økte klimagassutslipp fra avskogning og skogforringelse. Denne innsatsen har bidratt til at en lang rekke utviklingsland begynner å arbeide aktivt på dette området. Gjennom å bidra til tiltak mot avskoging, kan Norge bidra til å utløse store og raske reduksjoner i utslippene av klimagasser til en lav pris. I tillegg til reduserte utslipp av klimagasser, vil dette bidra til økt biologisk mangfold og fattigdomsbekjempelse.

Arbeiderpartiet vil:
• være en pådriver for en ny internasjonalt forpliktende klimaavtale.
• arbeide for at utslipp av klimagasser fra avskogning og skogforringelse i utviklingsland, samt internasjonal skipsfart og luftfart inkluderes i et framtidig globalt klimaregime.
• arbeide for at en framtidig klimaaavtale har ordninger som bidrar til tilpasningstiltak og teknologiutvikling, herunder teknologi for karbonfangst og -lagring.
• styrke innsatsen for tiltak mot avskoging i utviklingsland til om lag tre milliarder kroner
årlig.
• styrke våre klimamålsettinger ytterligere dersom dette kan bidra til en ny og bedre internasjonal klimaavtale.

Mer om vår klimapolitikk her; http://arbeiderpartiet.no/Politikken/Apedia/K/Klima?cat=8

Vil du lese mer om Arbeiderpartiets politikk anbefaler vi deg vårt partiprogram: http://arbeiderpartiet.no/Politikken/Partiprogram

14.september er det du som bestemmer. Husk å bruke stemmeretten din.

Godt valg!

Med vennlig hilsen

Arbeiderpartiets Stortingsgruppe

Kristelig Folkepartis svar av 10.9.2009 på henvendelsen «Vil ditt parti lede i klimasaken?»:

Hei!

På vegne av Dagfinn Høybråten takker jeg for deres henvendelse. Klimautfordringen er formidabel, og KrF vil fortsette å være en pådriver for en mer aktiv norsk klimapolitikk hvor vi i tillegg til å ta vår del av ansvaret for finansiering av utslippsreduserende tiltak i mindre utviklede land, samtidig som vi sørger for å gjøre den nødvendige omstillingen på hjemmebane. KrF har denne stortingsperioden vært et konstruktivt opposisjonsparti som har presset på i Stortinget for en mer aktiv klimapolitikk. Vi var særdeles skuffet da regjeringen la frem klimameldingen, som opprinnelig skulle være en oppfølging av Lavutslippsutvalget (nedsatt av KrF i regjering), men som i realiteten ikke fulgte opp noen av utvalgets anbefalinger. I klimaforliket greide vi å dra regjeringen noen skritt i riktig retning, selv om vi innser at dette ikke er nok. Det mangler fortsatt politisk vilje i det store partiene i norsk politikk til å iverksette de tiltakene vi alle vet virker, men som har politiske omkostninger. KrF har vist tidligere at vi kan gjennomføre tøffe og omstridte reformer, og vi vil gjøre det igjen hvis vi får muligheten.

KrFs energi- og miljøfraksjon på Stortinget har lest Lester Browns bok, og vi har hele veien siden lavutslippsutvalgets rapport ble lansert vært tydelige på at det er mulig og gjennomførbart å bli et lavutslippssamfunn. Enten KrF kommer i posisjon eller opposisjon etter valget er klimaspørsmålet noe vi vil ha stort fokus på rett etter valget. Første viktige milepæl er at Norge må bidra til en ambisiøs global klimaavtale i København. Dernest mener KrF det er viktig å få på plass troverdige og effektive klimatiltak som gjør det mulig å nå de målsetningene vi allerede har satt oss. Den største mangelen i norsk klimapolitikk er ikke store visjoner eller tøffe målsetninger – det er effektive og målrettede tiltak som virker.

Mvh Christoffer Sahl

—————————————————–
Christoffer Sahl
KrFs stortingsgruppe
Rådgiver for Energi- og miljøkomiteen

Miljøpartiets De Grønnes svar av 9.9.2009 til henvendelsen «Vil ditt parti lede i klimasaken?»:

Kjære Beate Sjåfjell, Karen O’Brien og Karl Georg Høyer

Først må jeg få si at jeg deler deres bekymring. Årsaken til at jeg valgte å engasjere meg i Miljøpartiet De Grønne for to og et halv år siden var nettopp fordi jeg så hvor utrolig kort vi har kommet siden Brundtlandrapporten. Jeg er enig med dere i at krisen er politisk. Både Lester Browns Plan B 3.0 og George Monbiots Heat er fulle av konkrete tiltak vi kan iverksette nå – det er bare viljen som mangler.

Vårt formål som parti er å skape et økologisk og sosialt bærekraftig samfunn. I økologisk bærekraft legger vi at vi ikke forbruker mer av jordens ressurser enn at dagens unge og fremtidige generasjoner har like gode muligheter til å få dekket sine behov som oss. I sosial bærekraft legger vi at ressursbruken må fordeles rettferdig globalt. Det innebærer at vi i et land som Norge har et enormt stort ansvar for å starte å handle nå. Både fordi vi som oljenasjon har et stort moralsk ansvar og fordi vi på grunn av vår rikdom har en mulighet større enn noen til å legge om kursen.

MDG som parti er, som dere skjønner, innstilt på å gjøre det som er nødvendig for å møte de utfordringene vi står overfor. Jeg vil si at det er det som berettiger vår eksistens som parti i Norge – at vi til tross for at vi forsatt er små, har en ideologi som innebærer å sette menneskehetens felles beste foran nasjonale interesser. Vi mener den eneste farbare veien dersom vi skal løse krisene vi står overfor (både klimakrise og ressurskrise) er å både redusere forbruket, bedre teknologien og stabilisere folketallet på verdensbasis.

Vi tror ikke dette er mulig uten en systemendring. 3% årlig vekst i BNP er ikke bærekraftig. Selv om flere partier har hevdet at det bør være mulig å flytte veksten fra varer til tjenester, har all erfaring så langt vist at økonomisk vekst innebærer økt ressursbruk og økte utslipp. Vi tror derfor at økonomien må endres bort fra veksttvangen, at vi må få samfunnet over på en kretsløpsøkonomi – en økonomi som også innebærer at vi jobber mindre, produserer mindre og forbruker mindre. I stedet må vi dele det arbeidet som er nødvendig mellom oss, og flytte fokuset over på at lykke ligger i å ha tid til familie, venner og fritidssysler. I tillegg må vi begynne der det monner mest, i Norge betyr dette oljeindustrien. Når det investeres rundt 143 mrd i petroleum og 2,6 mrd i fornybar energi i år, sier det seg selv at investeringspolitikken må endres radikalt dersom vi skal oppnå reelle utslippskutt. Vi mener også at oljefondet må brukes aktivt for å løse klimakrisen og verdens fattigdomsproblematikk. Oljefondet bør investeres utfra positive kriterier i den fremtiden vi ønsker å oppnå, ikke ha som hovedmål å maksimere profitten nesten for enhver pris.

Vi i MDG har ikke tallfestet 80% kutt innen 2020, men i arbeidsprogrammet vårt for 2009-2013 skriver vi «at Norge uansett global avtale setter opp en nasjonal plan for klimanøytral selvforsyning med all stasjonær og mobil energibruk innen 2020; at planen skal tallfeste sektorvise utslippsmål i absolutte tall på CO2ekvivalenter; at ENØK i videste forstand må prioriteres før nyproduksjon av ren energi.»

http://www.mdg.no/politikk/arbeidsprogram/klima/

I MDG vet vi at det er mulig å kutte 80% innen 2020, men det krever at vi starter en stor nasjonal dugnad. Vi tror ikke vi har tid til å vente på at internasjonale avtaler skal være på plass. Vi må være villige til å begynne her hjemme selv om vi ikke har garantier for at andre følger etter. Noen må begynne å trekke i riktig retning og det er en oppgave Norge bør ta på seg. Situasjonen er alvorlig og vi har forferdelig dårlig tid. Derfor ønsker vi å bredt samarbeid med kompetansemiljøer. Det er nødvendig at vi lytter til fagkunnskap og at vi involverer så mange som mulig i prosessen med å skape et alternativ til dagens destruktive kurs. I tillegg må vi, som Susan George snakket om på seminaret Krisens mulighet, skape en visjon for et grønt samfunn som folk tror på og som de ønsker å oppnå. MDG er foreløpig et lite parti, men jeg tror vi kan bidra med å skape visjonen for en annen fremtid, sette fokuset på alle tiltakene som kan gjennomføres umiddelbart og være en opposisjon til alt som bare en vage målsetninger uten konkret innhold for å nå målsetningene.

Jeg håper jeg her har klart å formidle litt av engasjementet som ligger i partiet for å utvikle politikk som har til hensikt å møte utfordringene i både klima- og ressurskrisene.

Jeg avslutter med å sitere et av våre grunnprinsipper:

Miljøpartiet De Grønne innser at vi ikke sitter med fullstendige løsninger på alle de eksistensielle problemene menneskeheten står overfor, eksempelvis klima- og ressurskrisene. Vi inntar derfor en ydmyk og lyttende holdning overfor fagkompetanse, forskermiljøer og miljø-, freds- og solidaritetsbevegelsen. Vi ønsker å etablere nær kontakt med slike miljøer, slik at våre vedtak forankres i mest mulig kompetent og faglig analyse. På grunnlag av våre grunnprinsipper og samarbeid med kompetansemiljøer vil vi skape en ny politikk som er i stand til å møte utfordringene dette århundret byr oss: En frisinnet, nytenkende og radikal politikk.

Jeg møter dere gjerne for en samtale dersom dere ønsker det.

—
Mvh
Hanna E. Marcussen
talskvinne
Miljøpartiet De Grønne (MDG)

Svar fra Miljøpartiet De Grønne    Svar fra Kristelig Folkeparti   Svar fra Arbeiderpartiet    Svar fra Fremskrittspartiet    Svar fra Rødt   Svar fra Venstre    Svar fra Høyre

Boken er skrevet av CS-medlem Kristin Linnerud sammen med Erling Holden og Holger Schlaupitz, Tapir akademisk forlag, 2009

Fra forlagets omtale: Er miljøvennlig transport mulig? Ja, hvis vi kan gi gode svar på tre spørsmål: Hvilke løsninger finnes? Hvilke virkemidler rår vi over? Hvem skal ta det første steget? I løpet av forrige århundre ble verdens befolkning firedoblet, mens det samlede omfanget av transport økte hundre ganger. Frem mot 2030 anslås den årlige veksten i verdens energibruk til transport å bli 2,1 prosent – det er høyere enn innen noen annen sektor. Med energibruk følger det miljøproblemer. Ingen annen sektor i samfunnet bidrar til et så bredt spekter av alvorlige lokale, regionale og globale miljøproblemer. Denne boka handler om persontransport og miljø. Vi viser hvilke problemer vi står overfor og presenterer i tur og orden mulige løsninger og virkemidler. Boka spenner vidt, fra ny motorteknologi og alternative drivstoffer, via kollektivtransport, til fysisk planlegging, grønne holdninger, økonomiske virkemidler og politikk.

Se tre eksempler fra boken skrevet av Kristin Linnerud på Ciceros sider.