Hva mener de politiske partiene om vårt forskningsbaserte opprop for bærekraft?

Vi hadde hele åtte politiske partier med på vårt arrangement i Arendalsuka, og vi har nå bedt alle åtte, pluss Krf som måtte trekke seg på kort varsel, om skriftlig respons på vårt opprop. Dette er svarene vi har fått inn:

Kjell Ingolf Ropstad, nestleder KrF:

«Jeg stiller meg bak oppropet, og klimaloven er jo vedtatt – så mest oppfølgingen som blir viktig.»

Petter N. Toldnæs, stortingskandidat for Aust-Agder Venstre:

Petter Toldnæs har undertegnet oppropet, og skriver: «Menneskeskapte klimaendringer er ved siden av tapet av naturmangfold vår tids største utfordring. Fortsatt temperaturstigning truer mennesker, samfunn og natur. Målet om å begrense den globale temperaturøkningen ned mot 1,5 grader må være førende for all norsk politikk. Jo lenger vi venter med å omstille og tilpasse oss, jo dyrere og vanskeligere vil det bli, og vi løper en risiko for irreversible og drastiske klimae ekter. Venstre har klokkertro på at klimakrisen kan løses, og gjort på rette måten kan vi danne grunnlaget for ny bærekraftig vekst og nye arbeidsplasser.»

Per Espen Stoknes, stortingskandidat MDG Oslo:

Per Espen Stoknes har sluttet seg til oppropet vårt gjennom sin signatur, uten ytterligere kommentar.

Fra MDG har også Bente Marie Bakke, gruppeleder Vestby MDG, og Øyvind Solum, fylkestingsrepresentant og fylkesleder Akershus MDG undertegnet oppropet.

Espen Lia, leder Lillesand SV:

Espen Lia har sluttet seg til oppropet vårt gjennom sin signatur, uten ytterligere kommentar.

Marie Sneve Martinussen, nestleder Rødt:

Marie Sneve Martinussen har sluttet seg til oppropet vårt gjennom sin signatur, uten ytterligere kommentar.

Kristine Hallingstad, stortingskandidat for Aust-Agder Arbeiderparti:

Kristine Hallingstad kommenterer ikke direkte oppropet, men skriver: «Klimautfordringen er en av de største utfordringene vi står ovenfor i dag. For å løse klimautfordringen kreves det politisk handling. Arbeiderpartiet er opptatt av at vi kutter i klima og gassutslippene der det har størst effekt og at tiltakene vi gjør er kunnskapsbaserte.»

Lene Westgaard-Halle, leder arbeidsutvalget, Vestfold Høyre:

Lene Westgaard-Halle har svart at hun dessverre ikke har tid til å gi oss en skriftlig respons i innspurten av valgkampen.

Representantene fra FrP og SP har ikke svart på vår henvendelse.

Vi oppdaterer saken dersom vi får inn nye svar før valget.

Det er fortsatt mulig å undertegne vårt opprop, som er vårt bidrag til å bygge bro over gapet mellom forskningsbasert kunnskap og politisk handling. Vi har fått inn nærmere 200 underskrifter fra forskere, og like mange støtteunderskrifter.

Vi fortsetter å oppdatere antall underskrifter frem mot valget. Vi får kun til omstilling til bærekraft dersom det politiske miljøet merker at folket vil det!

Se video fra overleveringen her:

Underskrifter: Oppropet for omstilling til bærekraftig samfunn

Per 09.09.17 har vi samlet inn 379 underskrifter til oppropet vårt. 

Oppropet kan fortsatt leses og underskrives her.

Underskrifter fra styret i CSN: 7

Beate Sjåfjell
Andreas Ytterstad
Linda Innbjør
Bjørn Vidar Vangelsten
Hanna Ahlström
Nils-Erik Aasen Flatø
Maja van der Velden

Underskrifter fra forskere: 183

Alastair Jenkins
Aled Dilwyn Fisher
Amsale K. Temesgen
Amund Føyn
Anders Goksøyr
Anders Kvellestad
Anders Molven
Ane Nødtvedt
Anita Margrethe Halvorssen
Anja Røyne
Anje Müller Gjesdal
Ann Karina Lassen
Anne Birgitte Rønning
Anne Bregnballe
Anne Sverdrup-Thygeson
Annelene Dahl
Annelise Chapman
Anniken Førde
Arild Angelsen
Arild Jansen
Aslak Orre
Asun Lera St Clair
Aud Tennøy
Audun Skaugen
Bente Edvardsen
Bente Sundsvold
Bjarne Markussen
Bjørn Erik Juel
Brit Haver
Britt Grethe Randem
Carlo Aall
Cecilie Mauritzen
Claudia Melim-McLeod
Cristina de B. B. Guerreiro
Dag Sjøberg
Daniel Mania
Dr Kåre Helge Karstensen
Einar John Lande
Einar Strumse
Eirik Fjeld
Eli Berg
Eli Rinde
Eli Rudshagen
Elin Langsholt
Elin Selboe
Elisabeth Eide
Erik Fjærli
Erika Palmer
Erling Sandmo
Eva Fuglei
Eystein Jansen
Finn Bostad
Francesca M. Bjørnflaten
Frank Ekeberg
Frøydis Gillund
Gaute Velle
Geir Grenersen
Geir Watterud
Gernot Ernst
Gert-Fredrik Malt
Gisle Andersen
Grete K. Hovelsrud
Gunhild Borgersen
Gunnar Kvåle
Guri Larsen
Hanna Nyborg Støstad
Hans
Hans Magnus Solli
Hans Martin Seip
Hans-Kristian Hernes
Harald Gether
Harald Schyberg
Hege Hofstad
Heidi Rapp Nilsen
Helge Brattebø
Helge Drange
Helge Kjuus
Henning Åkesson
Hong
Inger Birkeland
Inger Hanssen-Bauer
Ingerid Straume
Ingrid Bay-Larsen
Ingunn Engebretsen
Irene Brox Nilsen
Ivar Berthling
Jan Arne Telle
Jan Magnusson
Jennifer Hays
Joar Vittersø
John Andrew McNeish
John Krogstie
Jon Haarberg
Jon Olav Vik
Jonny Beyer
Kaare Gether
Karen Langsholt Holmqvist
Karen O’Brien
Kari Austnes
Kari Lien Garnes
Kari Merete Andersen
Ketil Hylland
Ketil Isaksen
Kirsten Limstrand
Kjersti Ericsson
Kjersti Sjøtun
Knut Aukland
Knut Einar Rosendahl
Kristin Linnerud
Kristine Nore
Lars R. Hole
Lea Oppedal
Lena H. Teige
Lena Schøning
Linn Meidell Dybdahl
Lise Øvreås
Malin Rokseth Reiten
Maren van Son
Margunn Bjørnholt
Maria Stokstad
Mariel Aguilar-Støen
Marion Grau
Marit Aure
Marius Rohde Johannessen
Mark Taylor
Martin Sollund Krane
Matthias Koesling
Max Vittrup Jensen
Morten Tønnessen
Nils Aarsæther
Nils Christophersen
Odd O. Aalen
Olivia Langhamer
Ottar Brox
Otto M. Martens
Peder Isager
Per Espen Stoknes
Pernilla Carlsson
Peter M Haugan
Petter Risøe
Ragnhild Sollund
Rasmus Benestad
Reidun Gangstø Skaland
Reni Wright
Reyn O’Born
Rolf Bjerke Larssen
Roy Krøvel
Rune Nilsen
Rune Solberg
Ruth Karin Steen
Sidsel Saugestad
Sigurd Vildåsen
Simen Bræck
Stefanie Brendecke
Stig Larssæther
Storm Xaron C Lunde
Ståle Eskeland
Svein Anders Noer Lie
Sverre Blandhol
Synnøve des Bouvrie
Terje Bongard
Terje Fjeldaas
Therese Fosholt Moe
Thomas Johansen
Tor Arvid Vik
Tor Håkon Jackson Inderberg
Tora Bonnevie
Torbjørn Skauli
Tore Sivertsen
Tore Slagsvold
Tormod Vaaland Burkey
Trond Waage
Truls Tunby Kristiansen
Veslemøy Oma
Vigdis Vandvik
Wenche Aas
Werner Christie Mathisen
Yngvild Wasteson
Øystein Aas
Øyvind Halskau
Øyvind Nordli
Øyvind Stokke
Åshild Næaa

Støtteunderskrifter: 189

 

Agnes Tvinnereim
Agnethe Mohn
Allaug Wisth
Anders Bonden
Anila Nauni
Anita Bakken
Ann Mari Insulan
Anna-Maja Andersen
Anne Lise Tyssebotn
Anne Marit Lindberg
Anne-Margrete Hansen
Annika Rødeseike
Arne Chr. Stryken
Arni Hole
Aslaug moi frøysnes
Astrid Kjellevold
Astrid S Brunt
Aud Hildring
Audun Hjertager
Augusta Bjørnholt
Aurora Stenmark
Beate Eiklid
Bente Marie Bakke
Bjørghild des Bouvrie
Bjørn Østby
Bjørnar Nicolaisen
Brita Helleborg
Camilla Wedul
Charles Andrew Rose
Christian F. Holst
Christian Granum
Christian Hansson
Christoffer Storm Tiller Alsvik
Daniel Hjertholm
Denna Hintze
Eirik Ballestad
Eirik Gram Franck
Eirik Røhmen
Eirin Solberg
Eivind Duus Molven
Eivind Vesterkjær
Eli Hartveit Midttun
Eli Karoline Kvendseth
Elisabeth Finne
Elisabeth Olsen
Elisabeth Riise Jenssen
Elisabeth Teffre Lunde
Elise Duus Molven
Ellen Aasheim
Ellen Schei Tveitdal
Ellen Stang-Lord
Elsa-Britt Enger
Else Johanne Rønning
Erik Aaseth
Erik Enitch
Erik L Moen
Erling Fjeldaas
Espen Lia
Espen Rosenquist
Eva Fidjestøl
Finn Bjørnar Lund
Freddy Fjellheim
Frode Johansen
Gabriel Kielland
Geir Thomas Andersen
Geir Watterud
Gerd Lende
Gitte Sætre
Grethe Borgen
Gullbrand Gillund
Gulli Henriette Nilsen
Guttorm Are Gjerløw
Hanne Gustavsen
Hans Petter Sveen
Hans-Arne Nordeng
Hege Mari Akerholt Næss
Hege Wulff Larsen
Helge Lorentzen
Håvard Hageberg
Håvard Moen
Ingeliv Vevle
Ingrid Bjerknes Røyne
Ingrid Lillebø
Inki R Brown
Iris Eilertsen
Jan Borgen
Janet Wiberg
Johan Elfving
Jon Gjerde
Jon-Finngard Moe
Jorunn Larsen
Jørgen Havsberg Seland
Jørgen J. Gether
Jørn Fossum
Kari Tuseth
Kim Jacobsen
Kirsten Gustavsen
Kirsti Foss
Kjersti Furset
Kjerstin Gjengedal
Knut Bryn
Kristin Heglum
Kristine Molven
Lars Engebretsen
Linda Rundquist Parr
Lisbet Jacobsen
Liv Thoring
Magnus Jonsson
Mai Linn Muskaug
Mari Gakkestad
Marianne Aas
Marianne Barstad
Marie Sneve Martinussen
Marius Finne Haugan
Marthe Elinsdatter
Marthe Jenssen
Martin Olafsen
May Britt Haukås
Merethe Andersen
Merethe Ytterstad
Mona Hovind
Nils Kvisgaars
Nina Wehn
Nina Weidemann
Ola Dimmen
Ole André Vabø
Per Ivar Våje
Per Kristian Groseth
Per N. Bondevik
Per Svein Dufva
Peter Opsvik
Petter N. Toldnæs
Petter Tidemand
Pia A. Gaarder
Pål Jakob Aasen
Richard Brown
Rita Moi
Robin Jan Taylor
Sidsel Kjølleberg
Sigmund Gulliksrud
Sigrid Daae Mæland
Sigrun Reisæter
Silje Helén Moen
Silje L Meskestad
Simona Baruzzo
Siri Værnes anthonisen
Sissel Aronsen
Sivert Svein Nossen
Solfrid Agersten
Sonja Lidia Berg
Steinar Høiback
Sturle Sandvik
Svein Gunnar Karlstrøm
Svein Opdal
Svenn-Petter Mæhle
Synnøve Beitnes
Tarjei Tvedten
Thelma Kraft
Thomas Cottis
Thor Jørgen Udvang
Tia Karlsen
Tonje Løvstakken
Tonje Orsten Kristiansen
Torbjørn Endal
Torbjørn Hundere
Torfinn Buseth
Torgeir Havik
Tori Hovde
Toril Herdis Strand Øiaas
Toril Høgsand
Toril Simonsen
Torill Frydenlund
Tove Loe
Trine Jakobine Selnes Hokland
Trond Wormstrand
Tuva Johannessen
Vanja Sverdlilje
Vidar Kristiansen
Wenche Frogn Sellæg
Wenche Larsen
Yngve Kristiansen
Yngve Larsen
Yvonne lyngaas Ansnes
Øivind løtveit
Øystein Bønes
Øystein Rønneseth
Øyvind Lødøen
Øyvind Solum
Åge Borg-Andersen

Concerned Scientists Norway overleverer oppropet for omstilling til bærekraftig samfunn under Arendalsuka 14. august

Fundamental omlegging må til for bærekraft! Forskere utfordrer stortingskandidater

Mandag 14/8 2017 19:00 – 20:00 på Klimahuset 

Concerned Scientists Norway lanserte tidligere i år et opprop om en forskningsbasert omstilling til bærekraftig nullutslippssamfunn. En rekke forskere har sluttet seg til oppropet, og vi har fått mange støtteunderskrifter fra enkeltpersoner. På Arendalsuken overleverer vi oppropet til inviterte politikere fra alle partier, og utfordrer hver enkelt av dem til å svare hva deres parti vil gjøre dersom de kommer i posisjon etter stortingsvalget. Det vil også bli tid til spørsmål og debatt med publikum.

Professor Beate Sjåfjell, styreleder for Concerned Scientists Norway, innleder med: Vi er på veldig sikker vei mot en veldig usikker fremtid – hva må til for å snu? Oppropet overleveres til politikerne, som hver får 3-5 minutter til å svare på hva deres parti vil gjøre etter stortingsvalget. Deretter åpnes det for spørsmål fra og debatt med publikum.

Norge må omstille nasjonalt og samtidig være en viktig bidragsyter til den internasjonale omstillingen. Dette har vi gode muligheter til, som et av verdens rikeste land og som forvalter av verdens største statlige fond. Dette er noen av punktene vi utfordrer stortingskandidatene på:

  • En plan for et bærekraftig samfunn der fornybar energi står sentralt, hvor investeringer både innenlands og utenlands dreies bort fra fossile ressurser og over på fremtidsrettede og bærekraftige næringer.
  • Tilrettelegging for at offentlige myndigheter, næringsliv og privatpersoner velger de klima- og miljøvennlige løsningene, gjennom en kunnskapsbasert omlegging av økonomiske incentiver og gjennom satsing på miljøvennlig tiltak innen bl.a. transport- og byggsektoren og på en bærekraftig omlegging av landbruk og havbruksnæringen.
  • Stans av utvinning av kull på Svalbard, olje og gass fra Arktis og andre sårbare nordområder, og utvinning av olje og gass med ukonvensjonelle metoder.
  • Den nå vedtatte klimaloven må følges opp slik at det fastsettes klimamål som står i forhold til togradersgrensen, med klare, årlige delmål, fordelt på sektorer, og med sanksjoner ved manglende overholdelse. Forurensnings- og miljølovgivningen må brukes langt mer aktivt, og prinsippet om at forurenser betaler for utslipp må gjøres gjeldende innen alle sektorer, med langt større kostnader ved forurensning.
  • Det må til en skikkelig utredning av hvilke klima- og miljøeffekter ny lovgivning, nye forskrifter og nye budsjettvedtak vil få, i lys av Grunnloven § 112.
  • Den rettslige infrastrukturen for næringslivet må gjennomgås for å fjerne barrierer og fremme næringslivets egen omstilling. Dette bør basere seg på forskningsbasert kunnskap om hva som hindrer og hva som fremmer bærekraftig og fornybar innovasjon og omstilling i næringslivet.
  • Forskningsmidler må flyttes fra petroleumssektoren til fornybar energi og redusert energiforbruk. Det må legges til rette for mer uavhengig, tverrfaglig og sektorovergripende forskning med fokus på omstilling til bærekraftige samfunn.

Vel møtt til debatt!

Se eventet her.

Oppropet kan signeres på forhånd eller under arrangementet.

Kontaktperson: Beate Sjåfjell

E-post: b.k.sjafjell@nulljus.uio.no

Tlf.: 95931283

Nettside: cs-n.org

Facebook: https://www.facebook.com/ConcernedScientistsNorway

Twitter: @C_ScientistsN

 

Forslag til klimalov: bedre, men ikke bra nok

Regjeringen har i Proposisjon 77 L lagt frem et forslag til Lov om klimamål (klimaloven), for Stortinget. Concerned Scientists Norway avga høringsuttalelse 25. november i fjor, hvor vi konkluderte med at vi ikke kunne støtte det daværende klimalovforslaget. Vi er glade for å se at lovforslaget som nå er lagt frem for Stortinget, er forbedret på en rekke punkter. Det er imidlertid ikke bra nok.

For at klimaloven skal kunne være en operasjonalisering av Parisavtalen og Grunnloven § 112, og være et verktøy for at Norge skal kunne bidra til at internasjonalt vedtatte klimamål skal kunne nås, bør loven styrkes. Vi utdyper enkelte viktige punkter her:

Klimamålet for 2050

Lovforslagets § 4 første ledd første punktum forteller at «Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050».  I følge Parisavtalen, som Norge har sluttet seg til, er det vitenskapsbaserte målet at vi skal holde oss godt under to graders oppvarming, og arbeide for å komme oss ned mot 1,5 graders oppvarming, sammenlignet med førindustriell tid. Det er da utilstrekkelig å ta sikte på at Norge skal være et «lavutslippssamfunn» i 2050. Vi fastholder at målet bør være at Norge skal være nullutslippssamfunn innen 2050.

Parisavtalen gir konkrete føringer for utslippsmål. Den krever at land når utslippstoppen så raskt som mulig, drastisk reduserer sine utslipp etterpå og når en balanse mellom utslipp og opptak i andre halvparten av århundret. Det siste tilsvarer global karbon- eller klimanøytralitet. Dette er et globalt mål. For å kunne nå et slikt ambisiøs globalt må, trenges det store og dype kutt. Lavutslipp som sådant er på ingen måte ambisiøs nok i lys av Norges internasjonale forpliktelser. Et absolutt minimum bør være et mål om klimanøytralitet med et tallfestet utslippsmål på norsk territorium koblet til en kvantifiserbar andel av utslipp som skal kuttes andre steder i verden.

Formålet i lovforslaget er nå i noe større grad knyttet til gjennomføring av Norges internasjonale forpliktelser i henhold til Parisavtalen, jf. forslaget § 4 første ledd annet punktum, hvor lavutlippssamfunn defineres. Koblingen til Parisavtalen undergraves imidlertid av henvisningen til at utslippene skal reduseres i lys av «utslippsutviklingen globalt og nasjonale omstendigheter». I proposisjonens begrunnelse for denne formuleringen, finner man igjen den famøse uttalelsen fra lovforslaget som ble lagt frem av departementet i fjor, nemlig at «en ambisiøs politikk nasjonalt må være fornuftig i en global sammenheng». Man har altså flyttet uttalelsen fra lovtekst til forarbeider, og samtidig lagt inn en formulering i lovforslaget som dette kan knyttes til.

I følge Parisavtalen skal alle landenes nasjonalt bestemte klimamål gjenspeile hvert lands høyest mulige ambisjonsnivå – og øke derfra hvert femte år i ambisjonen. Høyest mulig ambisjon betyr at Norge må iverksette alle tilgjengelige og forholdsmessige tiltak. Med andre ord, Norge må gjøre så godt det kan, etter beste evne. Dette krever langt mer enn «fornuftig» klimapolitikk. Det betyr at man må strekke seg så langt som mulig, på tvers av alle sektorer gjennom en helhetlig, langsiktig og ambisiøs klimapolitikk.

Det fremgår av proposisjonen, slik det gjorde av notatet i fjor, at man ikke har ment at Norge skal være et foregangsland og vise vei dersom utslippsreduksjoner i andre land skulle stoppe opp, eller kvotesystemer ikke skulle vise seg å være effektive nok. Tvert imot. Dersom andre land ikke kutter nok, skal Norge redusere egne ambisjoner og tiltak. Regjeringen overser dermed at vi er i den situasjonen hvor «den globale dugnaden» trenger land og koalisjoner av land som vil gå foran og vise vei. Norges relativt sett store klimagassutslipp både i dag og historisk, og handlingsrommet vi har gjennom vår rikdom, gir oss nettopp et ansvar for å gå foran. At Regjeringen ikke vil foreslå at Norge skal gjøre mer er påtakelig også i lys av at Norge ved sin klima- og miljøminister har sluttet seg til koalisjonen av land som vil gå foran. I en felles erklæring av 11. november 2016 fastslår denne koalisjonen: «Our commitment to be climate leaders remains steadfast».[1]

Argumentasjonen om kostnader ved å oppnå utslippsreduksjonsmål dersom andre land ikke gjør det, bygger på et veldig statisk bilde. Det ser bort fra betydningen av den positive dynamiske utviklingen som kan settes i gang ved at noen land går foran og viser vei. I tillegg undervurderer det fullstendig kostnadene av ikke å bekjempe farlige klimaendringer. Kostnadene ved ikke å redusere utslipp må selvfølgelig settes opp mot kostnadene ved at global oppvarming kommer ut av kontroll, i stedet for at det hele diskuteres som et politisk bekvemmelighetsspørsmål.

Det er fint at lovforslaget i § 4 annet ledd nå angir hvor stor utslippskuttet skal være innen 2050: «i størrelsesorden 80 til 95 prosent» sammenlignet med referanseåret 1990. Dette er i budsjettavtalen i Stortinget, som dette antas å være hentet fra, presisert til «i Norge». Det er svært viktig at dette kommer inn i lovteksten.  Videre er kutt i denne størrelsesorden ikke ambisiøst nok i lys av vitenskapsbasert kunnskap om hva som skal til for at vi skal oppnå Parisavtalens mål, og bør styrkes.

Rapportering og redegjørelse for Stortinget

Det er fint at §§ 5 og 6 nå gir relativt fyldige og gode anvisninger på rapportering og redegjørelser for Stortinget, derunder at dette knyttes direkte til statsbudsjettet i § 6. Det er også bra at redegjørelsen etter forslaget § 5 første ledd a) skal «legge til grunn beste vitenskapelig grunnlag», at det etter annet ledd skal være «progresjon fra forrige mål», og at det etter tredje ledd skal være forenelig med nasjonalt fastsatte bidrag under Parisavtalen.

Til det siste bør det imidlertid påpekes at det som hittil er meldt inn til Parisavtalen fra medlemslandene ikke er tilstrekkelig for å oppnå klimamålene. Det er derfor av avgjørende betydning at presumptive foregangsland slik som Norge melder inn høye nasjonalt fastsatte bidrag, og følger dette opp nasjonalt.

Det mangler en mer konkret angivelse av en plan for hva regjeringen vil gjøre for å nå målene. Det nærmeste er formuleringen knyttet til ikke-kvotepliktig sektor om «hvilke typer av tiltak som vil være nødvendig» i § 6 annet ledd bokstav c). Det burde heller for det minste stå for eksempel: «hvilke virkemidler og tiltak regjeringen vil sette i verk». I tillegg burde det også kreves at Regjeringen legger frem planer for klimapolitikken blant annet i forbindelse med gjennomgangen av klimamålene i § 5.

Uavhengig organ

Fremleggelsen av klimamål og klimahandlingsplaner bør bygge på råd fra et eksternt og uavhengig fagorgan; et klimaråd. Dette kan for eksempel utformes slik som foreslått i utkastet WWF la frem med professor Hans Christian Bugge som rådgiver:

Kongen i statsråd oppnevner et klimaråd som skal rådgi regjeringen i klimaspørsmål. Klimarådet skal forelegges til uttalelse utkast til klimarapporter … og klimahandlingsplaner … Uttalelser fra klimarådet skal være offentlige. Miljødirektoratet er sekretær for klimarådet.

Mandat for og sammensetning av klimarådet fastsettes i forskrift.

I tillegg bør et slikt klimaråd eksplisitt pålegges varsling hvis Regjeringen ikke følger opp slik det skal. Et uavhengig klimaråd vil kunne være et viktig bidrag til gjennomføring av en bærekraftig norsk klimapolitikk.

Gjennomføring og håndheving av loven

Det fremgår klart av proposisjonen at klimalovforslaget, om vedtatt, ikke skal gi borgerne rett til å gå til domstolene om man mener at klimaloven brytes. Det ligger heller ikke i lovforslaget noen form for sanksjonsmekanismer eller håndhevelse, annet enn gjennom Stortingets politiske kontroll. Dette fremstår som utilstrekkelig. Som et minimum bør det klargjøres at dette skal følges opp av Riksrevisjonen, slik foreslått i WWFs utkast:

Riksrevisjonen skal i forkant av utarbeidelsen av hver klimahandlingsplan foreta en revisjon og legge fram en rapport som skal vurdere om eksisterende virkemidler er tilstrekkelige for å nå de vedtatte klimamålene.

Riksrevisjonen påpekte allerede i sin gjennomgang av klimapolitikken i 2010 at sterke sektorinteresser og målkonflikter gjør det vanskelig å få gjennomført nødvendige utslippsreduksjoner.[2] Det er intet som tyder på at dette har endret seg i en positiv retning. Vi ser hvordan Regjeringen fortsetter på et ikke-bærekraftig spor, og ser ikke ut til å ha tatt inn over seg den grunnleggende erkjennelsen av at mesteparten av allerede kjente fossile ressurser må bli liggende i bakken.

I en slik situasjon må klimaloven være skarpere, dersom den skal kunne virke. Den må utformes som en rettighetslov og være mulig å håndheve, også for borgerne, slik at oppnåelsen av klimamålene ikke blir salderingsposten under skiftende politiske regimer. En klimalov som ikke skal ha noen rettslige konsekvenser, og som ikke har noen håndhevingsmekanismer, oppfyller ikke minimumskriteriene som bør stilles til en klimalov.

 

(sign)

Styret i Concerned Scientists Norway
ved styreleder Beate Sjåfjell

[1] Se uttalelsen av 11. november 2016 her http://newsroom.unfccc.int/media/785910/joint-statement-by-a-group-of-high-ambition-coalition-ministers.pdf Se også «Marrakech Action Proclamation», som Norge har signert, hvor det oppfordres til mer klimahandling, i god tid før 2020: Tilgjengelig på http://unfccc.int/files/meetings/marrakech_nov_2016/application/pdf/marrakech_action_proclamation.pdf

[2] Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse i klimapolitikken, Dokument 3:5 (2009–2010).

Signér Concerned Scientists Norways opprop for omstilling til bærekraftig samfunn

OPPROP: Omstilling til bærekraftig samfunn

Concerned Scientists Norway lanserer i forbindelse med March for Science et opprop om en forskningsbasert omstilling til bærekraftig nullutslippssamfunn.

Dette er det forskningen viser:

  • FNs klimapanel fastslår med høy grad av vitenskapelig sikkerhet at den globale temperaturøkningen i all hovedsak skyldes menneskelig aktivitet. Konsentrasjonen av CO2 har økt fra et førindustrielt, stabilt nivå omkring 280 ppm til 400 ppm, og vil fortsette å øke. Oppvarming og havforsuringen skjer i et tempo som savner sidestykke de siste 800.000 år.
  • Vi overskrider hvert år det nivå av ressurser som trygt kan brukes innenfor planetens tålegrenser. I 2016 var Earth Overshoot Day august. Overforbruket gir store naturødeleggelser som øker vår sårbarhet for klimaendringer. WWFs Living Planet Report viser at verdens bestander av pattedyr, fugler og fisk er halvert de siste 40 år. Miljøforurensning og arealbruksendringer er sammen med klimaendringer årsaken til denne utviklingen.
  • Verdens økosystemer er i kraftig endring, både ved høyere temperaturer, endrede nedbørsforhold, mer ekstremvær, og tap av artsmangfold som har store effekter på både natur og samfunn.
  • Klimaendringer er en av de aller største utfordringer vi står overfor, og påvirker alle samfunnsområder. Det øker også trykket på andre av planetens tålegrenser, spesielt naturmangfold, tilgang på vann og matjord. Klimaendringene truer økosystemer, samfunnsstabilitet og vårt felles livsgrunnlag på jorden.
  • Verdens energibehov kan dekkes av fornybar energi innen 2050.

Dette er konsekvenser vi ser allerede i dag:

Klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med én grad. Havet er blitt varmere, surere og det stiger.  Og den globale temperaturen vil fortsette å stige.  For hvert år som går avtar atmosfærens restkapasitet for drivhusgasser dersom vi skal unngå farlige klimaendringer. Økningen av CO2 i atmosfæren går stadig raskere. Dette skyldes trolig også at økosystemenes evne til CO2-opptak er i ferd med å reduseres. Vi ser i dag tilbakekoblingseffekter som øker utslipp og farten i klimaendringene.

Vi må kutte utslippene mye og raskt for å begrense framtidige klimaendringer til et nivå vi evner å tilpasse oss. Vi må skape et nullutslippssamfunn innen 2050. Det krever en rask og fundamental samfunnsomlegging. Vi må ha et samfunn som går på fornybar energi og som holder seg innenfor planetens tålegrenser. Det er uansvarlig å satse på at såkalt karbon-negativ teknologi med ukjente bieffekter og kostnader skal kunne rydde opp etter oss. Klimaendringene er ikke kun et problem for fremtidige generasjoner. Klimautviklingen er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse.

Planetens tålegrenser og behovet for omstilling:

Planetens tålegrenser bestemmer hva som er et trygt handlingsrom for menneskeheten uavhengig av hva som antas å være politisk eller økonomisk realistisk til enhver tid. For klima har vi tallfestet en forskningsbasert grense med mål om å unngå irreversible, farlige klimaendringer. Det er dette som har vært omtalt som togradersmålet: et mål om at den globale oppvarmingen ikke skal overstige to grader sammenlignet med førindustriell temperatur. I Paris ble dette forsterket ved at verdenssamfunnet sluttet seg til et mål om å søke å begrense oppvarmingen til 1,5 grad. At den nødvendige omstillingen haster ble ytterligere understreket. Dersom vi skal sikre oss og våre etterkommere et levelig klima vet vi at det aller meste av de kjente fossile ressursene må bli liggende. Vi må bygge på forskning når det gjelder hvilke fossile ressurser som er klimamessig og økonomisk uaktuelt å utvinne i lys av målet om å unngå katastrofale, irreversible klimaendringer.

Hva Norge må gjøre:

Norge må omstille nasjonalt og samtidig være en viktig bidragsyter til den internasjonale omstillingen. Dette har vi gode muligheter til, som et av verdens rikeste land og som forvalter av verdens største statlige fond. Regjeringen har signalisert at den ser behovet for omstilling.  Grunnloven § 112 krever at Norge bruker disse mulighetene og gjør det som er mulig for å sikre oss og våre etterkommere et levelig og bærekraftig livsmiljø og klima.

Vi må nå omsette dette i handling, som betyr at:

  • Regjeringen må legge frem en plan for et bærekraftig samfunn der fornybar energi står sentralt, hvor investeringer både innenlands og utenlands dreies bort fra fossile ressurser og over på fremtidsrettede og bærekraftige næringer.
  • Regjeringen må legge til rette for at offentlige myndigheter, næringsliv og privatpersoner velger de klima- og miljøvennlige løsningene, gjennom en kunnskapsbasert omlegging av økonomiske incentiver og gjennom satsing på miljøvennlig tiltak innen bl.a. transport- og byggsektoren og på en bærekraftig omlegging av landbruk og havbruksnæringen.
  • Staten må avstå fra utvinning av kull på Svalbard, olje og gass fra Arktis og andre sårbare nordområder, og utvinning av olje og gass med ukonvensjonelle metoder. Dette gjelder både tildelingsvedtak og gjennom selskaper hvor staten er majoritetsaksjonær.
  • Regjeringen må fastsette klimamål som står i forhold til togradersgrensen og må sørge for at klimaloven blir god nok, med klare, årlige delmål, fordelt på sektorer, og med sanksjoner ved manglende overholdelse. Forurensnings- og miljølovgivningen må brukes langt mer aktivt, og prinsippet om at forurenser betaler for utslipp må gjøres gjeldende innen alle sektorer, med langt større kostnader ved forurensning.
  • Regjeringen må sørge for skikkelig utredning av hvilke klima- og miljøeffekter ny lovgivning, nye forskrifter og nye budsjettvedtak vil få, i lys av Grunnloven § 112.
  • Regjeringen må gjennomgå den rettslige infrastrukturen for næringslivet for å fjerne barrierer og fremme næringslivets egen omstilling. Dette bør basere seg på forskningsbasert kunnskap om hva som hindrer og hva som fremmer bærekraftig og fornybar innovasjon og omstilling i næringslivet.
  • Forskningsmidler må flyttes fra petroleumssektoren til fornybar energi og redusert energiforbruk. Det må legges til rette for mer uavhengig, tverrfaglig og sektorovergripende forskning med fokus på omstilling til bærekraftige samfunn.

Signér oppropet her.

Concerned Scientists Norway inviterer medlemmer og sympatisører til lunsj før March for Science 22. april

Før vi går sammen i March for Science den 22. april, inviterer Concerned Scientists Norway til lunsj i Lødrups kjeller på Universitetet i Oslo, Karl Johans gate 47, klokken 13.00-14.30. 

Her vil det bli anledning til å bli bedre kjent med medlemmer og styret til CSN, samt å diskutere hvordan vi kan følge opp arbeidet med å ta forskning og formidling i forsvar i tiden som kommer etter marsjen.

Dette er ikke en marsj for forskere, men en marsj for forskning – derfor inviterer vi ikke bare medlemmer, men også venner, familie og sympatisører med foreningen. Meld deg på her.

Les mer om March for Science – Norway her.

Vel møtt til mat og marsj!

Bli med Concerned Scientists Norway i March for Science

Concerned Scientists Norway kommer til å gå i marsjen under egen fane, og vi ønsker å få med oss så mange som mulig av våre medlemmer og sympatisører. Ta med venner, kollegaer og bekjente som bryr seg om hva som er sant.

March for Science vil finne sted i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Bodø.

Som en oppvarming og oppmuntring til marsjen kan du se musikkvideoen til «Shoulders of giants», en sang som er komponert til March for Science Norway og som vil fremføres under marsjen i Oslo den 22. april.

Forskere slakter forslag til klimalov

Regjeringen har måttet tåle mye kritikk for sin klimapolitikk. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Regjeringen har måttet tåle mye kritikk for sin klimapolitikk. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Utvannet, tannløst og skuffende. Det er dommen forskergruppa Concerned Scientists Norway feller over regjeringens forslag til klimalov.

– Dette er svært skuffende. Dette kunne ha vært et skritt i riktig retning, men i stedet er det utrolig tannløst, sier jussprofessor Beate Sjåfjell, som er leder for gruppa, til NTB.

Les hele saken på abc nyheter.