Skolestreikene oppsummert

Skolestreikene skapte mye diskusjon. I det siste innlegget hvor CSN medlemmer deltok svarte oppropsforfatterne Aftenposten på kritikken deres om at støtten de uttrykte til skolestreikene oppfordret til å løse klimaproblemene på utsiden av de demokratiske kanalene. «Nei, vi ønsker ikke å løse klimaproblemene på utsiden av de demokratiske kanalene. Når vi underskriver en erklæring om at samfunnspakten er brutt, er det ikke fordi vi vil opprette et råd som står over politikken, men fordi politikken så sårt trenger et demokratisk korrektiv. Regjeringen Solberg har sviktet i en de facto unntakstilstand. Det krever et folkeopprør!«

Underskrivere var; Beate Sjåfjell, Arne Johan Vetlesen, Elisabeth Eide, Thomas Hylland Eriksen fra CSN, samt Helge Drange, Ketil Lund, Erland Kiøsterud, Lars Lillo-Stenberg, Kristine Næss, Jostein Gaarder, Maja S.K. Ratkje, Ingvild Burkey, Aleksander Melli og Asgeir Helgestad.

Støtte til skolestreikene

For litt over ti år siden startet Beate Sjåfjell, Arne Johan Vetlesen og Dag Hessen opp Concerned Scientists Norway. Mye har skjedd, men samtidig altfor lite. Skolestreiken, med Greta Thunberg i spissen, gir imidlertid håp i en tid med mye dystert fra politisk hold. Nå har de tre, sammen med Bjørn Hallvard Samset, Elisabeth Eide, Thomas Hylland Eriksen, Helge Drange, Rasmus Benestad, Pål W. Lorentzen, Ketil Lund og en rekke kulturpersonligheter skrevet en støtteerklæring for skolestreikene som sprer seg over hele verden. For barna og vår alles fremtid oppfordrer vi alle til å støtte opp om skolestreikene!

Call for papers til vår kommende konferanse og potensielle bokprosjekt «Hvordan skal vi snakke om miljøkrisen?»

Som en del av markeringen av Oslo som europeisk miljøhovedstad i 2019, arrangerer vi i Concerned Scientists Norway vår årlige konferanse 10. september 2019 med tema: Hvordan skal vi snakke om miljøkrisen?

I den sammenheng søker vi nå etter artikkelbidrag til det som forhåpentligvis skal bli en bok! Under finner dere nærmere informasjon.

Call for papers

Hvordan skal vi snakke om miljøkrisen?

Forskningskommunikasjonens formål, troverdighet og dilemmaer

Konferanse, Oslo som europeisk miljøhovedstad

Universitetet i Oslo, 10. september 2019

Concerned Scientists Norway

Forskeres valg av kommunikasjonsform og formidling er ikke trivielle. Det dreier seg ikke kun om å destillere resultater som viderebringes i en passende innpakking til et publikum, det være seg allmennheten, studenter, politikere eller forvaltning. Ofte har kunnskapen implikasjoner som påvirker politiske, økonomiske, samfunnsmessige og psykologiske forhold. Forskningsresultater kan gi grunnlag for optimisme, for eksempel investering i teknologi, matproduksjon, medisiner og ulike utviklingsprosjekter. Men forskning kan også bidra til det motsatte: usikkerhet omkring framtiden, dilemmaer og tvil, teknologipessimisme og mer eller mindre berettiget frykt.

Når forskere skal velge kommunikasjonsstrategi, kan de havne i dilemmaer som berører spørsmål omkring integritet. Klimaendring er et opplagt eksempel: Hvor lenge skal en klimaforsker vektlegge at det er mulig å holde seg innenfor to graders temperaturøkning, selv om det blir stadig mindre sannsynlig? Så lenge forskere insisterer på at målet er oppnåelig (men enormt krevende), kan dette bidra til at politikere og næringsliv satser på grønn, bærekraftig teknologi; men uten radikale endringer blir målet stadig fjernere. Skal forskerne likevel velge å vektlegge de positive sidene, dersom dette kan bidra til de endringene de håper på? Hvordan kommunisere miljøkrisenes alvor, og samtidig beholde en optimisme for framtida?

Ideen om «grønn vekst» er et annet eksempel. Selv om det finnes økonomiske teorier om nedvekst (degrowth), er det etter manges mening ikke mulig å kommunisere med viktige samfunnsaktører fra politikk og næringsliv uten samtidig å framheve mulighetene for økonomisk vekst. Teorien som grønn vekst kan da brukes instrumentelt for å fremme et mer allment miljøperspektiv. Men hva om forskeren selv er av den oppfatning at slike vekstscenarioer er utilstrekkelige, og kanskje kontraproduktive? Skal forskningskommunikasjon være strategisk, eller er det bedre å framholde radikale løsninger selv om de neppe vil få allmenn oppslutning?

Lignende dilemmaer gjelder forskning omkring FNs 17 bærekraftsmål, der det kan ligge interne motsetninger innbakt. Er det mulig å nå målene for økonomisk vekt og utvikling samtidig med at man skal nå målene om å bevare sunne økosystemer, biologisk mangfold og begrensning av klimaendringer? Og hvordan skal forskere veie sine ord når de får resultater som støtter til dels radikale standpunkt i politiske debatter, for eksempel når det gjelder økonomi, energi eller landbruk?

Dette er bare noen av mange eksempler på situasjoner der det kan oppstå spenninger mellom personlig overbevisning, troverdighet og instrumentelle hensyn. Vi inviterer bidrag som belyser følgende spørsmål:

  • Kan vi kommunisere sannheten om miljøkrisene, og samtidig gi realistiske ideer om det gode liv?
  • Er det nye fortellinger som mangler? I så fall, hva slags fortellinger kan forskning tilby?
  • Hvordan kan vi forskere engasjere oss i samfunnsdebatten på en måte som skaper endring – uten å miste vår troverdighet? 

Forutsatt at vi får avtale med et forlag, vil utvalgte konferansebidrag bli utgitt som bok. 

Abstracts på inntil 300 ord sendes til cs-n-styret@nulljus.uio.no innen 28. februar 2019. Alle abstracts vil gjennomgå en vitenskapelig fagfellevudering og besvares innen 28. mars.

Konferansen organiseres ved Universitetet i Oslo den 10. september 2019.

Arrangementet er åpent for alle som er opptatt av klima- og miljøkommunikasjon, men Concerned Scientists Norway vil særlig sette sin egen rolle som forskere under lupen.

Programmet vil inneholde foredrag, debatter og provokasjoner!

Vekommen!

Sammendrag av Concerned Scientists Norways konferanse 2018

«Oppdrettsnæringen: Er næringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, bærekraftig?».

CSN-konferansen 2018 gikk av stabelen 17. april 2018 i Oslo og hadde tittelen «Oppdrettsnæringen: Er næringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, bærekraftig?». De rundt 50 deltagerne, en blanding av representanter fra forskning, næringsliv, forvaltning og ulike interesseorganisasjoner fikk presentert et variert program gjennom tre sesjoner med fokus på forvaltningsregimet for den norske havbruksnæringen, på vilkårene for forskningens frihet og på hvordan næringen kan bli bærekraftig.

Sesjon 1: Keynote og forvaltning

Les videre

Dette har Concerned Scientists Norway fått til i 2017

Årsberetning Concerned Scientists Norway 2017

I 2017 har Concerned Scientists Norway brukt mesteparten av sine krefter på å arrangere CSN-konferansen 2018, vært med i planleggingen og gjennomføringen av March for Science, samlet inn underskrifter til Oppropet for bærekraftig utvikling og arrangert overlevering til stortingskandidater under Arendalsuka.

CSN-konferansen 2018 – Oppdrettsnæringen: Er næringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, bærekraftig?

Oppdrettsnæringen har hatt en enorm vekst og Concerned Scientists Norway satt med CSN-konferansen 2018 søkelys på om næringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, er bærekraftig. Har vi en forvaltning og et lovverk som er utrustet for å sikre en bærekraftig utvikling av næringen? Og har vi tilstrekkelig gode vilkår for fri forskning om næringens utvikling? 

Suksessen med konferanse i egen regi i 2017 gjorde det tydelig for oss at dette var noe vi ønsket å fortsette med. På årsmøtet i fjor vedtok vi at tema for konferansen skulle være oppdrettsnæringen. Dette er en næring som satses på i stor skala, og som har vært aktuell i media blant annet fordi de miljømessige konsekvensene av mangedobling av produksjonen er lite utredet, og fordi miljøer som forsker på næringen har blitt forsøkt forstummet fra øverste politiske hold når resultatene deres ikke er forenlige med økonomiske målsetninger. Disse problemstillingene berører to av CSNs viktigste formål som forening: å finne kunnskapsbaserte løsninger og formidle den kunnskapen.

For å belyse disse temaene har styret i CSN satt sammen et variert program, med bidrag fra forskning, forvaltning og næring. Vi er stolte av at det endelige programmet både inneholder eksterne innledere, og bidrag fra medlemmer av CSN i hver av de tre sesjonene.

Nytt av året er at konferansen blir filmet av profesjonelle fra OsloMet. Dette vil gi oss et kvalitetsnivå på opptaket av konferansen som vil gi oss mange muligheter til å bruke innleggene fra konferansen i flere medier, også etter konferansen. Programmet kan leses her.

Synlighet i media

CSN-medlemmer er stadig i media, og i det er spennende å se at stadig flere titulerer seg som nettopp CSN-medlem når de er på trykk med meningsinnlegg og fagartikler. To av innleggene fra konferansen i fjor fra CSN-medlemmer kom på trykk som kronikker i Klassekampen. Ingerid Straume sin er tilgjengelig på nett og kan leses her.

CSN har vært støttespiller for klimasøksmålet, og i den forbindelse var styreleder Beate Såfjell ute med innlegget ”Det er nok nå!” i sommer. Innlegget skapte debatt, og var blant de mest leste innleggene til Dagsavisen på nett. Dette ga oss veldig god profilering da innlegget omtalte overlevering av oppropet vårt under Arendalsuka.

Nestleder Andreas Ytterstad har vært en veldig synlig mann i året som har gått, med serien ”Broen til framtiden” på NRK2 i vår. Samarbeidsprosjektet Broen til framtiden ble til TV-serie. Concerned Scientists Norway har i flere år vært med i dette samarbeidet, og vi er også med i programmene.    Se den her.

March for Science

 

CSN stilte seg helhjertet bak budskapet til Initiativet March for Science, ”science – not silence”,  som ble fremmet gjennom folketog i byer over hele verden (og flere byer i Norge) 22. april 2017. CSN var med på planleggingen og gjennomføringen av aksjonen i Oslo, og det var CSNs styreleder Beate Sjåfjell som ledet programmet med appeller og kulturelle innslag foran Stortinget etter marsjen.

CSN arrangerte også lunsj for medlemmer som skulle delta i marsjen i forkant på selve dagen.

Vi profilerte oss i marsjen ved å gå under vårt eget banner:

 

Arendalsuka

Den viktigste samlingen av organisasjoner, media og beslutningstakere i landet fikk for første år besøk av CSN i 2017. Vi arrangerte et event på Klimahuset ”Omlegging til bærekraft – Forskere utfordrer politikere!”. På Arendalsuka overleverte vi oppropet til inviterte politikere fra alle partier, og utfordret hver enkelt av dem til å svare på hva deres parti vil gjøre dersom de kommer i posisjon etter stortingsvalget. Oppropet vårt ble overlevert med nærmere 400 underskrifter. Vi fulgte opp oppropet med politikerne etter arrangementet, og svarene deres kan leses her.

Du kan se streaming av arrangementet her.

Dette og mer fikk vi til i 2017, mye takket være kontingentinnbetaling fra våre flotte medlemmer. Vi ser frem til å fortsette arbeidet i 2018!

Deler av styret, 2017/18

CSN-konferansen 2018: Oppdrettsnæringen

Program og påmelding er klart for CSN-konferansen 2018

Oppdrettsnæringen har hatt en enorm vekst og CSN setter søkelys på om næringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, er bærekraftig. Har vi en forvaltning og et lovverk som er utrustet for å sikre en bærekraftig utvikling av næringen? Og har vi tilstrekkelig gode vilkår for fri forskning om næringens utvikling? Vi er stolte av å kunne tilby et variert program, hvor vi i tillegg til eksterne innledere har bidrag fra medlemmer av CSN i hver av de tre sesjonene.

Meld deg på konferansen ved å følge denne lenken. Konferansen er åpen for alle interesserte. Det er ingen påmeldingsavgift, og det vil være enkel servering i lunsjpausen og i mottakelsen etter konferansen.

17. april 2018 i møterommet «Kjerka», Karl Johans gate 47, Universitetet i Oslo 

Program

09:15-09:30

Velkommen og oppstart ved styreleder i Concerned Scientists Norway, Beate Sjåfjell

09:30-10:00

Havbruksnæringen. Historisk utvikling, ambisjoner og miljøutfordringer.

Dr. Terje Svåsand (Programleder Akvakultur, Havforskningsinstituttet)

10.00-11.30 – Forvaltningen av oppdrettsnæringen

Forvaltning av norsk oppdrettsnæring

Roy Angelvik, Statssekretær for næringsministeren og fiskeriministeren 

 

Oppdrettsnæringen i et bærekraftsperspektiv: i lys av Grunnlovens § 112

Ole Kristian Fauchald (Forskningsprofessor ved Fridtjof Nansens Institutt og professor ved Institutt for offentlig rett, UiO)  

 

Grunnrentebeskatning og regulering av oppdrettsnæringen

Anders Skonhoft (Professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU):

 

11.30-12.15 – Lunsj

 

12.15-13.45 – Forskningens frihet

Forskningens uavhengighet: Sikrer finansieringssystemet for forskning uavhengighet?

Jon Olaf Olaussen (Professor NTNU Handelshøgskolen)

 

Forskningens frihet: Perspektiv fra havbruksnæringen

Geir Ove Ystmark (Administrerende direktør, Sjømat Norge)

 

Utlysning og søknadsbehandling i Forskningsrådets program HAVBRUK

Kjell Emil Naas (Spesialrådgiver / koordinator HAVBRUK, Forskningsrådet)

 

13.45-14.00 – Pause

 

14.00-15.30 – Kan oppdrettsnæringen være eller bli bærekraftig?

Makroalgedyrking som bidrag mot bærekraftig havbruk – økosystem, ressurskretsløp, og sirkulær økonomi

Anne Lise Chapman (Direktør, TANGO Seaweed AS)

 

Bærekraftig oppdrett

Siri Granum Carson (Førsteamanuensis ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU)

 

Regulering av oppdrettsnæringen: Hvordan ivaretas akvakulturlovens målsetninger relatert til næringens lønnsomhet, bærekraftig utvikling og verdiskaping på kysten?

Guri Hjallen Eriksen (Stipendiat ved Institutt for offentlig rett, UiO/SALT Lofoten AS)

15.30-15.45 – Pause

15.45-16.45 – Paneldebatt

17.00-19.00 – Mottakelse

 

Send inn forslag til CSN-konferansen 2018

CSN-konferansen 17. april 2018: Oppdrettsnæringen

I dag er oppdrettsnæringen Norges nest største eksportnæring med en eksportverdi på mer enn 50 milliarder kroner.[1] Næringen doblet produksjonen på ti år fra 2006 til 2016. Tiåret før, fra 1996 til 2006, hadde den også doblet produksjonen. Tiåret før der igjen hadde den mer enn seksdoblet produksjonen.[2] Det snakkes om ytterligere femdobling av produksjonen fram mot 2050.[3]

Samtidig viser forskningen at vi i dag truer fire av de hittil identifiserte ni planetens tålegrenser.[4] Vi vet at vi må gjennomføre det mye omtalte grønne skiftet for å redusere miljøbelastningen blant annet på det globale klimaet og på vårt lokale og globale naturmangfold, slik at vi ivaretar jorden som et trygt oppholdssted for menneskeheten. Det er i dette perspektivet at vi må ta diskusjonen av om oppdrettsnæringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, er bærekraftig. Har vi en forvaltning og et lovverk som er utrustet for å sikre en bærekraftig utvikling av næringen? Og har vi tilstrekkelig gode vilkår for fri forskning om næringens utvikling?

Dette er spørsmål som Concerned Scientists Norways 2018-konferanse ønsker å sette søkelys på, gjennom tre sesjoner.

Sesjonen om bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen tar opp miljøutfordringene og spør om det er mulig å oppnå vekstambisjonene på en slik måte at næringen bidrar til at vi holder oss innenfor planetens tålegrenser. Norsk havbruksnæring har i dag utfordringer relatert til lakselus; det stilles spørsmål om dyrevelferd; bruk av medisiner og kjemikalier kritiseres av lokale fiskere; det hevdes at rømt oppdrettslaks skader villaksstammene; avfall fra merdene skaper lokal forurensing, og det stilles spørsmål om fôret som fisken spiser er bærekraftig.

I sesjonen om forvaltning av oppdrettsnæringen vil vi undersøke om lovverket og forvaltningen er utrustet for å finne den riktige balansen mellom kortsiktige økonomiske mål og langsiktig bærekraft.

I skjæringspunktet mellom sesjonen som stiller spørsmålet om næringens bærekraft og sesjonen som stiller spørsmålet om kvaliteten på institusjonene som skal forvalte næringen, dukker spørsmålet om vilkårene for den frie forskningen på næringens utvikling opp. I en tredje sesjon diskuterer vi hvordan forskningen finansieres, balansen mellom kritisk og næringsvennlig forskning, og hvordan det oppleves å forske på norsk havbruk i dag.

Konferansens avsluttes med en paneldialog hvor representanter fra næringen, myndighetene og norsk forskning diskuterer den bærekraftige veien videre for norsk oppdrettsnæring.

 

[1] http://e24.no/naeringsliv/fiskeri/eksportrekord-for-norsk-sjoemat-i-2015/23590530

 

[2] Data for laks og regnbueørret fra SSB Tabell 07326: Akvakultur. Salg av slaktet matfisk, etter fiskeslag

[3] Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, s. 15. Fiskeriminister Per Sandberg https://www.nord24.no/sandberg-norsk-oppdrett-kan-femdobles/s/5-32-55012

Les om konseptet og forskningen her: http://www.stockholmresilience.org/research/planetary-boundaries.html

 

Hva mener de politiske partiene om vårt forskningsbaserte opprop for bærekraft?

Vi hadde hele åtte politiske partier med på vårt arrangement i Arendalsuka, og vi har nå bedt alle åtte, pluss Krf som måtte trekke seg på kort varsel, om skriftlig respons på vårt opprop. Dette er svarene vi har fått inn:

Kjell Ingolf Ropstad, nestleder KrF:

«Jeg stiller meg bak oppropet, og klimaloven er jo vedtatt – så mest oppfølgingen som blir viktig.»

Petter N. Toldnæs, stortingskandidat for Aust-Agder Venstre:

Petter Toldnæs har undertegnet oppropet, og skriver: «Menneskeskapte klimaendringer er ved siden av tapet av naturmangfold vår tids største utfordring. Fortsatt temperaturstigning truer mennesker, samfunn og natur. Målet om å begrense den globale temperaturøkningen ned mot 1,5 grader må være førende for all norsk politikk. Jo lenger vi venter med å omstille og tilpasse oss, jo dyrere og vanskeligere vil det bli, og vi løper en risiko for irreversible og drastiske klimae ekter. Venstre har klokkertro på at klimakrisen kan løses, og gjort på rette måten kan vi danne grunnlaget for ny bærekraftig vekst og nye arbeidsplasser.»

Per Espen Stoknes, stortingskandidat MDG Oslo:

Per Espen Stoknes har sluttet seg til oppropet vårt gjennom sin signatur, uten ytterligere kommentar.

Fra MDG har også Bente Marie Bakke, gruppeleder Vestby MDG, og Øyvind Solum, fylkestingsrepresentant og fylkesleder Akershus MDG undertegnet oppropet.

Espen Lia, leder Lillesand SV:

Espen Lia har sluttet seg til oppropet vårt gjennom sin signatur, uten ytterligere kommentar.

Marie Sneve Martinussen, nestleder Rødt:

Marie Sneve Martinussen har sluttet seg til oppropet vårt gjennom sin signatur, uten ytterligere kommentar.

Kristine Hallingstad, stortingskandidat for Aust-Agder Arbeiderparti:

Kristine Hallingstad kommenterer ikke direkte oppropet, men skriver: «Klimautfordringen er en av de største utfordringene vi står ovenfor i dag. For å løse klimautfordringen kreves det politisk handling. Arbeiderpartiet er opptatt av at vi kutter i klima og gassutslippene der det har størst effekt og at tiltakene vi gjør er kunnskapsbaserte.»

Lene Westgaard-Halle, leder arbeidsutvalget, Vestfold Høyre:

Lene Westgaard-Halle har svart at hun dessverre ikke har tid til å gi oss en skriftlig respons i innspurten av valgkampen.

Representantene fra FrP og SP har ikke svart på vår henvendelse.

Vi oppdaterer saken dersom vi får inn nye svar før valget.

Det er fortsatt mulig å undertegne vårt opprop, som er vårt bidrag til å bygge bro over gapet mellom forskningsbasert kunnskap og politisk handling. Vi har fått inn nærmere 200 underskrifter fra forskere, og like mange støtteunderskrifter.

Vi fortsetter å oppdatere antall underskrifter frem mot valget. Vi får kun til omstilling til bærekraft dersom det politiske miljøet merker at folket vil det!

Se video fra overleveringen her:

Underskrifter: Oppropet for omstilling til bærekraftig samfunn

Per 09.09.17 har vi samlet inn 379 underskrifter til oppropet vårt. 

Oppropet kan fortsatt leses og underskrives her.

Underskrifter fra styret i CSN: 7

Beate Sjåfjell
Andreas Ytterstad
Linda Innbjør
Bjørn Vidar Vangelsten
Hanna Ahlström
Nils-Erik Aasen Flatø
Maja van der Velden

Underskrifter fra forskere: 183

Alastair Jenkins
Aled Dilwyn Fisher
Amsale K. Temesgen
Amund Føyn
Anders Goksøyr
Anders Kvellestad
Anders Molven
Ane Nødtvedt
Anita Margrethe Halvorssen
Anja Røyne
Anje Müller Gjesdal
Ann Karina Lassen
Anne Birgitte Rønning
Anne Bregnballe
Anne Sverdrup-Thygeson
Annelene Dahl
Annelise Chapman
Anniken Førde
Arild Angelsen
Arild Jansen
Aslak Orre
Asun Lera St Clair
Aud Tennøy
Audun Skaugen
Bente Edvardsen
Bente Sundsvold
Bjarne Markussen
Bjørn Erik Juel
Brit Haver
Britt Grethe Randem
Carlo Aall
Cecilie Mauritzen
Claudia Melim-McLeod
Cristina de B. B. Guerreiro
Dag Sjøberg
Daniel Mania
Dr Kåre Helge Karstensen
Einar John Lande
Einar Strumse
Eirik Fjeld
Eli Berg
Eli Rinde
Eli Rudshagen
Elin Langsholt
Elin Selboe
Elisabeth Eide
Erik Fjærli
Erika Palmer
Erling Sandmo
Eva Fuglei
Eystein Jansen
Finn Bostad
Francesca M. Bjørnflaten
Frank Ekeberg
Frøydis Gillund
Gaute Velle
Geir Grenersen
Geir Watterud
Gernot Ernst
Gert-Fredrik Malt
Gisle Andersen
Grete K. Hovelsrud
Gunhild Borgersen
Gunnar Kvåle
Guri Larsen
Hanna Nyborg Støstad
Hans
Hans Magnus Solli
Hans Martin Seip
Hans-Kristian Hernes
Harald Gether
Harald Schyberg
Hege Hofstad
Heidi Rapp Nilsen
Helge Brattebø
Helge Drange
Helge Kjuus
Henning Åkesson
Hong
Inger Birkeland
Inger Hanssen-Bauer
Ingerid Straume
Ingrid Bay-Larsen
Ingunn Engebretsen
Irene Brox Nilsen
Ivar Berthling
Jan Arne Telle
Jan Magnusson
Jennifer Hays
Joar Vittersø
John Andrew McNeish
John Krogstie
Jon Haarberg
Jon Olav Vik
Jonny Beyer
Kaare Gether
Karen Langsholt Holmqvist
Karen O’Brien
Kari Austnes
Kari Lien Garnes
Kari Merete Andersen
Ketil Hylland
Ketil Isaksen
Kirsten Limstrand
Kjersti Ericsson
Kjersti Sjøtun
Knut Aukland
Knut Einar Rosendahl
Kristin Linnerud
Kristine Nore
Lars R. Hole
Lea Oppedal
Lena H. Teige
Lena Schøning
Linn Meidell Dybdahl
Lise Øvreås
Malin Rokseth Reiten
Maren van Son
Margunn Bjørnholt
Maria Stokstad
Mariel Aguilar-Støen
Marion Grau
Marit Aure
Marius Rohde Johannessen
Mark Taylor
Martin Sollund Krane
Matthias Koesling
Max Vittrup Jensen
Morten Tønnessen
Nils Aarsæther
Nils Christophersen
Odd O. Aalen
Olivia Langhamer
Ottar Brox
Otto M. Martens
Peder Isager
Per Espen Stoknes
Pernilla Carlsson
Peter M Haugan
Petter Risøe
Ragnhild Sollund
Rasmus Benestad
Reidun Gangstø Skaland
Reni Wright
Reyn O’Born
Rolf Bjerke Larssen
Roy Krøvel
Rune Nilsen
Rune Solberg
Ruth Karin Steen
Sidsel Saugestad
Sigurd Vildåsen
Simen Bræck
Stefanie Brendecke
Stig Larssæther
Storm Xaron C Lunde
Ståle Eskeland
Svein Anders Noer Lie
Sverre Blandhol
Synnøve des Bouvrie
Terje Bongard
Terje Fjeldaas
Therese Fosholt Moe
Thomas Johansen
Tor Arvid Vik
Tor Håkon Jackson Inderberg
Tora Bonnevie
Torbjørn Skauli
Tore Sivertsen
Tore Slagsvold
Tormod Vaaland Burkey
Trond Waage
Truls Tunby Kristiansen
Veslemøy Oma
Vigdis Vandvik
Wenche Aas
Werner Christie Mathisen
Yngvild Wasteson
Øystein Aas
Øyvind Halskau
Øyvind Nordli
Øyvind Stokke
Åshild Næaa

Støtteunderskrifter: 189

 

Agnes Tvinnereim
Agnethe Mohn
Allaug Wisth
Anders Bonden
Anila Nauni
Anita Bakken
Ann Mari Insulan
Anna-Maja Andersen
Anne Lise Tyssebotn
Anne Marit Lindberg
Anne-Margrete Hansen
Annika Rødeseike
Arne Chr. Stryken
Arni Hole
Aslaug moi frøysnes
Astrid Kjellevold
Astrid S Brunt
Aud Hildring
Audun Hjertager
Augusta Bjørnholt
Aurora Stenmark
Beate Eiklid
Bente Marie Bakke
Bjørghild des Bouvrie
Bjørn Østby
Bjørnar Nicolaisen
Brita Helleborg
Camilla Wedul
Charles Andrew Rose
Christian F. Holst
Christian Granum
Christian Hansson
Christoffer Storm Tiller Alsvik
Daniel Hjertholm
Denna Hintze
Eirik Ballestad
Eirik Gram Franck
Eirik Røhmen
Eirin Solberg
Eivind Duus Molven
Eivind Vesterkjær
Eli Hartveit Midttun
Eli Karoline Kvendseth
Elisabeth Finne
Elisabeth Olsen
Elisabeth Riise Jenssen
Elisabeth Teffre Lunde
Elise Duus Molven
Ellen Aasheim
Ellen Schei Tveitdal
Ellen Stang-Lord
Elsa-Britt Enger
Else Johanne Rønning
Erik Aaseth
Erik Enitch
Erik L Moen
Erling Fjeldaas
Espen Lia
Espen Rosenquist
Eva Fidjestøl
Finn Bjørnar Lund
Freddy Fjellheim
Frode Johansen
Gabriel Kielland
Geir Thomas Andersen
Geir Watterud
Gerd Lende
Gitte Sætre
Grethe Borgen
Gullbrand Gillund
Gulli Henriette Nilsen
Guttorm Are Gjerløw
Hanne Gustavsen
Hans Petter Sveen
Hans-Arne Nordeng
Hege Mari Akerholt Næss
Hege Wulff Larsen
Helge Lorentzen
Håvard Hageberg
Håvard Moen
Ingeliv Vevle
Ingrid Bjerknes Røyne
Ingrid Lillebø
Inki R Brown
Iris Eilertsen
Jan Borgen
Janet Wiberg
Johan Elfving
Jon Gjerde
Jon-Finngard Moe
Jorunn Larsen
Jørgen Havsberg Seland
Jørgen J. Gether
Jørn Fossum
Kari Tuseth
Kim Jacobsen
Kirsten Gustavsen
Kirsti Foss
Kjersti Furset
Kjerstin Gjengedal
Knut Bryn
Kristin Heglum
Kristine Molven
Lars Engebretsen
Linda Rundquist Parr
Lisbet Jacobsen
Liv Thoring
Magnus Jonsson
Mai Linn Muskaug
Mari Gakkestad
Marianne Aas
Marianne Barstad
Marie Sneve Martinussen
Marius Finne Haugan
Marthe Elinsdatter
Marthe Jenssen
Martin Olafsen
May Britt Haukås
Merethe Andersen
Merethe Ytterstad
Mona Hovind
Nils Kvisgaars
Nina Wehn
Nina Weidemann
Ola Dimmen
Ole André Vabø
Per Ivar Våje
Per Kristian Groseth
Per N. Bondevik
Per Svein Dufva
Peter Opsvik
Petter N. Toldnæs
Petter Tidemand
Pia A. Gaarder
Pål Jakob Aasen
Richard Brown
Rita Moi
Robin Jan Taylor
Sidsel Kjølleberg
Sigmund Gulliksrud
Sigrid Daae Mæland
Sigrun Reisæter
Silje Helén Moen
Silje L Meskestad
Simona Baruzzo
Siri Værnes anthonisen
Sissel Aronsen
Sivert Svein Nossen
Solfrid Agersten
Sonja Lidia Berg
Steinar Høiback
Sturle Sandvik
Svein Gunnar Karlstrøm
Svein Opdal
Svenn-Petter Mæhle
Synnøve Beitnes
Tarjei Tvedten
Thelma Kraft
Thomas Cottis
Thor Jørgen Udvang
Tia Karlsen
Tonje Løvstakken
Tonje Orsten Kristiansen
Torbjørn Endal
Torbjørn Hundere
Torfinn Buseth
Torgeir Havik
Tori Hovde
Toril Herdis Strand Øiaas
Toril Høgsand
Toril Simonsen
Torill Frydenlund
Tove Loe
Trine Jakobine Selnes Hokland
Trond Wormstrand
Tuva Johannessen
Vanja Sverdlilje
Vidar Kristiansen
Wenche Frogn Sellæg
Wenche Larsen
Yngve Kristiansen
Yngve Larsen
Yvonne lyngaas Ansnes
Øivind løtveit
Øystein Bønes
Øystein Rønneseth
Øyvind Lødøen
Øyvind Solum
Åge Borg-Andersen