Miljøpartiets De Grønnes svar av 9.9.2009 til henvendelsen «Vil ditt parti lede i klimasaken?»:

Kjære Beate Sjåfjell, Karen O’Brien og Karl Georg Høyer

Først må jeg få si at jeg deler deres bekymring. Årsaken til at jeg valgte å engasjere meg i Miljøpartiet De Grønne for to og et halv år siden var nettopp fordi jeg så hvor utrolig kort vi har kommet siden Brundtlandrapporten. Jeg er enig med dere i at krisen er politisk. Både Lester Browns Plan B 3.0 og George Monbiots Heat er fulle av konkrete tiltak vi kan iverksette nå – det er bare viljen som mangler.

Vårt formål som parti er å skape et økologisk og sosialt bærekraftig samfunn. I økologisk bærekraft legger vi at vi ikke forbruker mer av jordens ressurser enn at dagens unge og fremtidige generasjoner har like gode muligheter til å få dekket sine behov som oss. I sosial bærekraft legger vi at ressursbruken må fordeles rettferdig globalt. Det innebærer at vi i et land som Norge har et enormt stort ansvar for å starte å handle nå. Både fordi vi som oljenasjon har et stort moralsk ansvar og fordi vi på grunn av vår rikdom har en mulighet større enn noen til å legge om kursen.

MDG som parti er, som dere skjønner, innstilt på å gjøre det som er nødvendig for å møte de utfordringene vi står overfor. Jeg vil si at det er det som berettiger vår eksistens som parti i Norge – at vi til tross for at vi forsatt er små, har en ideologi som innebærer å sette menneskehetens felles beste foran nasjonale interesser. Vi mener den eneste farbare veien dersom vi skal løse krisene vi står overfor (både klimakrise og ressurskrise) er å både redusere forbruket, bedre teknologien og stabilisere folketallet på verdensbasis.

Vi tror ikke dette er mulig uten en systemendring. 3% årlig vekst i BNP er ikke bærekraftig. Selv om flere partier har hevdet at det bør være mulig å flytte veksten fra varer til tjenester, har all erfaring så langt vist at økonomisk vekst innebærer økt ressursbruk og økte utslipp. Vi tror derfor at økonomien må endres bort fra veksttvangen, at vi må få samfunnet over på en kretsløpsøkonomi – en økonomi som også innebærer at vi jobber mindre, produserer mindre og forbruker mindre. I stedet må vi dele det arbeidet som er nødvendig mellom oss, og flytte fokuset over på at lykke ligger i å ha tid til familie, venner og fritidssysler. I tillegg må vi begynne der det monner mest, i Norge betyr dette oljeindustrien. Når det investeres rundt 143 mrd i petroleum og 2,6 mrd i fornybar energi i år, sier det seg selv at investeringspolitikken må endres radikalt dersom vi skal oppnå reelle utslippskutt. Vi mener også at oljefondet må brukes aktivt for å løse klimakrisen og verdens fattigdomsproblematikk. Oljefondet bør investeres utfra positive kriterier i den fremtiden vi ønsker å oppnå, ikke ha som hovedmål å maksimere profitten nesten for enhver pris.

Vi i MDG har ikke tallfestet 80% kutt innen 2020, men i arbeidsprogrammet vårt for 2009-2013 skriver vi «at Norge uansett global avtale setter opp en nasjonal plan for klimanøytral selvforsyning med all stasjonær og mobil energibruk innen 2020; at planen skal tallfeste sektorvise utslippsmål i absolutte tall på CO2ekvivalenter; at ENØK i videste forstand må prioriteres før nyproduksjon av ren energi.»

http://www.mdg.no/politikk/arbeidsprogram/klima/

I MDG vet vi at det er mulig å kutte 80% innen 2020, men det krever at vi starter en stor nasjonal dugnad. Vi tror ikke vi har tid til å vente på at internasjonale avtaler skal være på plass. Vi må være villige til å begynne her hjemme selv om vi ikke har garantier for at andre følger etter. Noen må begynne å trekke i riktig retning og det er en oppgave Norge bør ta på seg. Situasjonen er alvorlig og vi har forferdelig dårlig tid. Derfor ønsker vi å bredt samarbeid med kompetansemiljøer. Det er nødvendig at vi lytter til fagkunnskap og at vi involverer så mange som mulig i prosessen med å skape et alternativ til dagens destruktive kurs. I tillegg må vi, som Susan George snakket om på seminaret Krisens mulighet, skape en visjon for et grønt samfunn som folk tror på og som de ønsker å oppnå. MDG er foreløpig et lite parti, men jeg tror vi kan bidra med å skape visjonen for en annen fremtid, sette fokuset på alle tiltakene som kan gjennomføres umiddelbart og være en opposisjon til alt som bare en vage målsetninger uten konkret innhold for å nå målsetningene.

Jeg håper jeg her har klart å formidle litt av engasjementet som ligger i partiet for å utvikle politikk som har til hensikt å møte utfordringene i både klima- og ressurskrisene.

Jeg avslutter med å sitere et av våre grunnprinsipper:

Miljøpartiet De Grønne innser at vi ikke sitter med fullstendige løsninger på alle de eksistensielle problemene menneskeheten står overfor, eksempelvis klima- og ressurskrisene. Vi inntar derfor en ydmyk og lyttende holdning overfor fagkompetanse, forskermiljøer og miljø-, freds- og solidaritetsbevegelsen. Vi ønsker å etablere nær kontakt med slike miljøer, slik at våre vedtak forankres i mest mulig kompetent og faglig analyse. På grunnlag av våre grunnprinsipper og samarbeid med kompetansemiljøer vil vi skape en ny politikk som er i stand til å møte utfordringene dette århundret byr oss: En frisinnet, nytenkende og radikal politikk.

Jeg møter dere gjerne for en samtale dersom dere ønsker det.


Mvh
Hanna E. Marcussen
talskvinne
Miljøpartiet De Grønne (MDG)

Legg igjen en kommentar