Uncategorized

Regjeringen jobber som kjent med en ny eierskapsmelding, forventet lagt frem for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2011. I forbindelse med seminaret om statskontrollerte selskap, har Concerned Scientist Norway i samarbeid med WWF Norge laget felles innspill til denne meldingen. Styremedlem i CSN, professor Dag O. Hessen, uttaler om prosessen og resultatet:

«WWF og Concerned Scientists Norway har vurdert problemstillingen ut fra ulike tilnærminger, og uttrykker en felles bekymring spesielt over spriket mellom nasjonal klimapolitikk med tverrpolitisk forankring og enkelte selskapers investering i aktiviteter som undergraver de klimapolitiske målsetningene.»

Organisasjonenes innspill ble overlevert til statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet, Pål Julius Skogholt, under det nylig avholdte seminaret. Dokumentet med innspillene kan leses i sin helhet her:

En eierskapsmelding for statlige selskaper flaggskip for framtiden (pdf).

Beate Sjåfjell

I et innlegg i Dagens Næringsliv kritiserer CSN-leder og dr. juris Beate Sjåfjell manglende åpenhet rundt regjeringens styring av Statoil.

Sjåfjell påpeker at regjeringen er majoritetsaksjonær i Statoil på vegne av det norske folk, og at den har et ansvar for å formidle hva den vil med selskapet i strategisk og miljømessig viktige saker som tjæresandprosjektet.

Les del 1 og del 2 av innlegget i PDF-format.

På oppfordring fra CSN-medlem Arne Johan Vetlesen (professor i filosofi, UiO) ga utenriksminister Jonas Gahr Støre 6. august uttrykk for sitt forhold til den verdenskjente sosiologen Richard Sennet. På sentrale punkter hevder Støre å være uenig med Sennet, blant annet med hensyn til nasjonalisering som virkemiddel mot kapitalisering. Utenriksministeren hevder nasjonalisering vil kunne true grunnleggende rettigheter.

I et debattinnlegg 27. august svarer Vetlesen, og skriver blant annet at «[f]eilen med Støres argu­ment er at han ik­k­e ser videre enn et enten/eller mellom ek­sisterende global k­apitalisme og kommandoøk­onomi. Strak­s det første kritiseres, kommer advarselen mot det siste, som alle strak­s må medgi er verre. Det instink­tive i denne reak­sjonen var lenge høy­residens signatu­r. Nå er kortslu­tningen lik­e selvsk­reven som stu­eren i Aps ledelse.» (uthevet her).

Innlegget kan leses i sin helhet her: Morgenbladet 27. august 2010 side 20.

Den siste tiden har debatten om høyspentkabler i Hardanger rast i mediene. Motpolene har vært tilhengere av henholdsvis luftspenn og sjøkabel, og innleggene har stort sett dreiet seg om kostnader og virkninger knyttet til disse.

CSN-medlem og professor i filosofi Arne Johan Vetlesen påpekte i Aftenposten 17. august at et helt sentralt premiss er forbigått i stillhet, nemlig det at elektrisitetsbehovet vil være stadig økende, og derfor (tilsynelatende) nødvendiggjør utbygging av ytterligere kraftlinjer. Hverken debattanter eller kommentarer har stilt spørsmålstegn ved denne forutsetning.

Vetlesen etterlyser særlig den rødgrønne regjeringens påvirkning i denne sammenheng: Sann ledelse fra Stoltenbergs side skulle «tilsi å gå til roten av problemet, nemlig å si høyt og klart fra om nødvendigheten av å redusere den forbruksdrevne etterspørselen, den som legges til grunn som upåvirkelig likesom en naturlov» (uthevet her).

Hele kommentaren kan leses her: Aftenposten 17. august 2010 side 3.

Statens pensjonsfond utland (SPU) – også kjent som «Oljefondet» – har retningslinjer som skal hindre uetiske investeringer, eksempelvis slike som har alvorlige miljøødeleggelser. Likevel har fondet eierandeler i prosjekter som gir skader på innsjøer, nedgang i fugle- og dyreliv, og nye helseproblemer for urfolk, nemlig oljeutvinning fra tjæresand i Canada.

CSN-medlem Heidi Rapp Nilsen, PhD i økologisk økonomi og etikk, spør om slik virksomhet av tvilsom etisk karakter godtas fordi den foregår i et demokrati: Etikkrådet synes å ha godkjent tjæresandprosjektet fordi «[…] lovlige aktiviteter i demokratiske land blir gitt amnesti i spørsmål om etikk og miljø.» Er dette tilfellet, bør de ansvarlige politikere stå til rette for det, fastslår Rapp Nilsen.

Kommentaren om emnet, forfattet av Rapp Nilsen og Dagfinn Døhl Dybvig, stod på trykk i Dagbladet lørdag 21. august. Hele innlegget kan leses her: Frikjente demokratier.

Dag O. Hessen

Biomangfaldprisen 2010 er tildelt Dag O. Hessen, professor ved Biologisk institutt ved UiO og medlem av CSN.

Samarbeidsrådet for biologisk mangfald (SABIMA) deler hvert år ut prisen til noen som på en særdeles fordelaktig måte har lagt ned en innsats for bevaring av biomangfoldet.

Les hele saken på uio.no.

FNs Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) offentliggjorde nylig hvilke forskere som er valgt ut til å skrive og kvalitetssikre den neste hovedrapporten fra organet. Over 3000 kandidater var nominert av vitenskaplige miljøer verden over, og blant disse er 831 personer valgt ut som forfattere. Rapporten skal ferdigstilles i 2014.

I denne gruppen er det hele 18 norske forskere, herunder flere CSN-medlemmer: Cecilie Mauritzen, Meteorologisk institutt (skal jobbe med delrapport 1: Det klimavitenskaplige grunnlaget), Karen O’Brien, Universitetet i Oslo, og Asuncion Lera St.Clair, Universitetet i Bergen, (begge skal jobbe med delrapport 2: Virkninger av klimaendringene, tilpasning og sårbarhet), samt Edgar Hertwich, NTNU (delrapport 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp).

Pressemeldingen fra IPCC i forbindelse med utvelgelsen kan leses her: 831 Experts Selected for the Fifth Assessment Report (ipcc.ch, pdf).

På nettsidene til Klima- og forurensningsdirektoratet (KliF) finnes en oversikt over alle de norske forskerne IPCC har valgt, samt litt opp deres oppgaver, og de ulike rollene forfatterne har: FNs klimapanel velger 18 forskere fra Norge (klif.no).

Concerned Scientist Norway gratulerer alle forfatterne med utnevnelsen, og ønsker lykke til med oppdraget!

Magasinet Ny Tid trykket nylig en tosiders kronikk skrevet av økolog og CSN-medlem Tormod V. Burkey. Med henvisning til en tittel hentet fra den amerikanske psykologen B.F. Skinner, spør Burkey hvorfor vi [menneskeheten] unnlater å redde kloden.

Burkey hevder at «[d]et er logisk inkonsistent å være villig til å slåss for å overvinne Hitler, men ikke for en levedyktig planet eller en planet det er verdt å leve på.»

Kronikken kan leses i sin helhet på forfatterens eget nettsted (tvburkey.org), eventuelt lastes ned som faksimile fra magasinet: Ny Tid 11. juni 2010 side 38-39 (pdf).

I forbindelse med tildelingen av Sofieprisen til Dr. James E. Hansen, har CSN-medlem Gunnar Kvåle skrevet et innlegg på nettstedet verdidebatt.no. Kvåle er lege og professor i internasjonal helse ved Universitetet i Bergen, og arbeider med globale helsespørsmål med vekt på fattigdomsrelaterte sykdommer, helsepolitikk og helsebistand. I sitt innlegg skriver han blant annet:

«Vi må håpe at politikere som forstår hvilken fare klimakrisen representerer, vil være modige nok til å gjøre alt som står i deres makt for å sikre at det meste av gjenværende reserver av fossilt brensel ikke blir utvunnet og brukt. Et større folkelig engasjement er svært viktig, men det er urealistisk å forvente at folk flest gjør annet enn å tilpasse seg rammeverket for forbruk, reiseaktivitet og annen miljøskadelig atferd som ledende politiske partier legger opp til.»

Innlegget, og den påfølgende debatt, kan leses i sin helhet her: Klima: Mangel på kunnskap og politisk mot (verdidebatt.no).

(Kommentaren stod også på trykk i papirutgaven av avisen Vårt Land onsdag 23. juni, under overskriften «Klar tale mter motstand» (pdf).)

James Hansen

Forsker og klimaforkjemper James Hansen mottar Sofieprisen i Oslo idag, og Aftenposten bringer en kronikk undertegnet CSN-medlemmene Arne Johan Vetlesen og Dag O. Hessen.

– Det vi trenger, sier Hansen, er en renessanse for ideen og praksisen sivil ulydighet især som aksjonsform overfor kullkraft og tjæresand.

Les hele kronikken på aftenposten.no.