Uncategorized

Vi gir vår støtte til klmasøksmålet!

Vi støtter klimasøksmålet!

Vi har en grunnlovsbeskyttet rett til et levelig miljø, og det inkluderer selvsagt også klima. Gjennom klimasøksmålet har domstolene mulighet til å fungere som Grunnlovens – og dermed miljøets og klimaets – beskytter.

Klimaøksmålet er viktig også fordi det har skapt en ny type debatt om Norge og olje, bærekraft og klima. Verdens øyne er på Norge, og norsk nytale om den norske oljens klima- og miljøvennlighet og globale velsignelse er under press. Concerned Scientists Norway støtter klimasøksmålet, slik vi også gjorde i første runde.

CSN-medlem Beate Sjåfjell var en av de første som publiserte om Grunnloven § 112 og potensialet den har for å sørge for at norske myndigheter arbeider for omstilling til bærekraft. Kapitlene «Grunnlovens viktigste bestemmelse» og «Hvilke krav stiller Grunnloven § 112 til ‘grønne skiftet’?», er fritt tilgjengelig på denne nettsiden.

Concerned Scientists årskonferanse 2019

Den 10. september holdt Concerned Scientists sin årlige konferanse, hvor tema var klimakommunikasjon. Vi inviterte en rekke bidragsytere til å besvare følgende problemstilling; hvordan bør vi snakke om klimakrisen? Engasjerte bidragsyterne og ikke minst publikum førte til gode samtaler og nye innsikter. En oppsummering av de vil bli publisert snarest!

Vi minner om at neste årskonferasne ikke har satt tema enda, og vi inviterer alle til å sende oss en e-post med forslag! Det tas hjertelig i mot!

Concerned Scientists årsmøte

På årsmøtet ble nytt styre valgt inn og årsmedling og regnskap behandlet. Under finner dere årsmeldingen, som oppsummerer hva CSN har arbeidet med i 2018/2019.

Nytt styre ble følgende:

Leder og nestleder: Andreas Ytterstad og Beate Sjåfjell.

Styremedlemmer: Anders Nielsen, Bjørn Vidar Valgelsten og Hanna Christina Ahlström

Vara: Ingerid Straume

Årsmeldingen.

I 2018-2019 har Concerned Scientists totalt gjennomført 5 styremøter. På styremøtene har CS-N snakket om siste nytt og trender i klimadebatten, hvordan forskerne i CS-N kan bidra i den offentlige debatt og hvordan vi CS-N som organisasjon kan opptre som samfunnsaktør. Videre har vi planlagt vår kommende konferanse og også vårt potensielle bokprosjekt: Hvordan skal vi snakke om miljøkrisen – 10 september.

Utover dette har CS-N arrangert offentlige arrangementer, og bl. a samarbeidet med Concerned Students gjennom å delta i deres offentlige arrangementer.

  1. Den 28 september 2018, hadde vi i samarbeid med Concerned Students seminaret: «Høyere utdanning og kunnskap om klima – en samtale», hvor Ingerid Straume og Anders Nielsen deltok i samtalen om hvorvidt høyere utdanning faktisk gir tilstrekkelig kunnskap som vi behøver om miljøkrisen fremover.
  2. Andreas Ytterstad, Anders Nielsen og Ingerid Straumeble invitert og holdt innlegg på Concerned Students klimakonferanse i oktober 2018: «Concerned Students-Day».
  3. Den 12. november arrangerte CS-N en tverrfaglig paneldebatt på Universitetet i Oslo med tittelen: Hvordan kommunisere kompleks vitenskap når sterke økonomiske interesser står på spill? Dette var en anledning for forskere og studenter til å bli kjent med organisasjonen, og debatten var godt besøkt. I panelet deltok Andreas Ytterstad (OsloMet), Per Espen Stoknes (BI) og Julie Sørlie Paus-Knudsen (UiO). Ordstyrer var Ingerid Straume.
  4. Vi har også deltatt på markeringer og ulike dialogmøter på Stortinget.

Klimakommunikasjon har vært vårt hovedfokus i vår, og takket være solid innsats, kan vi nå glede oss til konferansen 10. september med mange interessante bidrag.

Invitasjon til generalforsamling

Concerned Scientists Norway ønsker velkommen til generalforsamling, hvor hovedagendaen er valg av nytt styre. Alle verv er åpne og vi håper det er interesse for å engasjere seg hos oss!

Tid; 19.08.19, kl. 17.00 – 18.30. Sted; Oslo, UIO, Juridisk Fakultet, Domus Media, Lødrups kjeller.

I tillegg til valg av nytt styre, vil det holdes en kort presentasjon av CSN. Årsmelding og budsjett vil videre bli gjennomgått. Vi byr imidlertid også på faglig innputt og samtale om CSN.

  • Andreas Ytterstad vil holde et innlegg om «Den sunne fornuftens opprør – hvorfor klimajobber skal være del av A Green New Deal».
  • Vi arrangerer en kort workshop på hvordan CSN kan bygges videre, hvor alle inviteres til å gi sine synspunkter.

Hjertelig velkommen!

Vervene som lyses ut er de følgende;

  • Leder
  • Nestleder
  • Økonomiansvarlig
  • Medlemsansvarlige (2 stk) 
  • Styremedlem (opptil 2 stk) og varamedlem (opptil 2 stk) 

Spørsmål til vervene kan sendes til: linn.ulla.liljeros@nullcs-n.org
Ønsker du å stille til et eller flere verv, sendes påmelding til samme mailadresse innen 10 aug.

Andreas Ytterstad

UIO lager klimaregnskap!

Flere UIO ansatte har bidratt til at UIO nå lager et klimaregnskap! det er virkelig noe å applaudere! Klimaregnskapet skal presenteres og diskuteres 21 mai kl 08.30 – 10.00 på Realfagsbiblioteket, i Vilhelm Bjerknes hus. Møt gjerne opp for å se hvordan UiOs fotavtrykk ser ut, og ikke minst hva vi kan gjøre for å videre redusere det!



Blir Norge aldri kvitt sin oljeavhengighet?

I en nylig publisert artikkel i The Independent spør CSN medlemmene Beate Sjåfjell og Heidi Rapp Nilsen om vi nå ser begynnelsen på slutten av Norges petroleum-tidsalder eller om de økonomiske kreftene fremdeles er for streke til å få til en bærekraftig omstilling. Les artikkelen her.

Beate Sjåfjell
Heidi Rapp Nielsen


Støtte til skolestreikene

For litt over ti år siden startet Beate Sjåfjell, Arne Johan Vetlesen og Dag Hessen opp Concerned Scientists Norway. Mye har skjedd, men samtidig altfor lite. Skolestreiken, med Greta Thunberg i spissen, gir imidlertid håp i en tid med mye dystert fra politisk hold. Nå har de tre, sammen med Bjørn Hallvard Samset, Elisabeth Eide, Thomas Hylland Eriksen, Helge Drange, Rasmus Benestad, Pål W. Lorentzen, Ketil Lund og en rekke kulturpersonligheter skrevet en støtteerklæring for skolestreikene som sprer seg over hele verden. For barna og vår alles fremtid oppfordrer vi alle til å støtte opp om skolestreikene!

Call for papers til vår kommende konferanse «Hvordan bør vi snakke om miljøkrisen?»

Som en del av markeringen av Oslo som europeisk miljøhovedstad i 2019, arrangerer vi i Concerned Scientists Norway vår årlige konferanse 10. september 2019 med tema: Hvordan skal vi snakke om miljøkrisen?

I den sammenheng søker vi nå etter artikkelbidrag!

Under finner dere nærmere informasjon.

Call for papers

Hvordan bør vi snakke om miljøkrisen?

Forskningskommunikasjonens formål, troverdighet og dilemmaer

Konferanse, Oslo som europeisk miljøhovedstad

Universitetet i Oslo, 10. september 2019

Concerned Scientists Norway

Forskeres valg av kommunikasjonsform og formidling er ikke trivielle. Det dreier seg ikke kun om å destillere resultater som viderebringes i en passende innpakking til et publikum, det være seg allmennheten, studenter, politikere eller forvaltning. Ofte har kunnskapen implikasjoner som påvirker politiske, økonomiske, samfunnsmessige og psykologiske forhold. Forskningsresultater kan gi grunnlag for optimisme, for eksempel investering i teknologi, matproduksjon, medisiner og ulike utviklingsprosjekter. Men forskning kan også bidra til det motsatte: usikkerhet omkring framtiden, dilemmaer og tvil, teknologipessimisme og mer eller mindre berettiget frykt.

Når forskere skal velge kommunikasjonsstrategi, kan de havne i dilemmaer som berører spørsmål omkring integritet. Klimaendring er et opplagt eksempel: Hvor lenge skal en klimaforsker vektlegge at det er mulig å holde seg innenfor to graders temperaturøkning, selv om det blir stadig mindre sannsynlig? Så lenge forskere insisterer på at målet er oppnåelig (men enormt krevende), kan dette bidra til at politikere og næringsliv satser på grønn, bærekraftig teknologi; men uten radikale endringer blir målet stadig fjernere. Skal forskerne likevel velge å vektlegge de positive sidene, dersom dette kan bidra til de endringene de håper på? Hvordan kommunisere miljøkrisenes alvor, og samtidig beholde en optimisme for framtida?

Ideen om «grønn vekst» er et annet eksempel. Selv om det finnes økonomiske teorier om nedvekst (degrowth), er det etter manges mening ikke mulig å kommunisere med viktige samfunnsaktører fra politikk og næringsliv uten samtidig å framheve mulighetene for økonomisk vekst. Teorien som grønn vekst kan da brukes instrumentelt for å fremme et mer allment miljøperspektiv. Men hva om forskeren selv er av den oppfatning at slike vekstscenarioer er utilstrekkelige, og kanskje kontraproduktive? Skal forskningskommunikasjon være strategisk, eller er det bedre å framholde radikale løsninger selv om de neppe vil få allmenn oppslutning?

Lignende dilemmaer gjelder forskning omkring FNs 17 bærekraftsmål, der det kan ligge interne motsetninger innbakt. Er det mulig å nå målene for økonomisk vekt og utvikling samtidig med at man skal nå målene om å bevare sunne økosystemer, biologisk mangfold og begrensning av klimaendringer? Og hvordan skal forskere veie sine ord når de får resultater som støtter til dels radikale standpunkt i politiske debatter, for eksempel når det gjelder økonomi, energi eller landbruk?

Dette er bare noen av mange eksempler på situasjoner der det kan oppstå spenninger mellom personlig overbevisning, troverdighet og instrumentelle hensyn. Vi inviterer bidrag som belyser følgende spørsmål:

  • Kan vi kommunisere sannheten om miljøkrisene, og samtidig gi realistiske ideer om det gode liv?
  • Er det nye fortellinger som mangler? I så fall, hva slags fortellinger kan forskning tilby?
  • Hvordan kan vi forskere engasjere oss i samfunnsdebatten på en måte som skaper endring – uten å miste vår troverdighet? 

Abstracts på inntil 300 ord sendes til cs-n-styret@nulljus.uio.no innen 28. februar 2019. Alle abstracts vil gjennomgå en vitenskapelig fagfellevudering og besvares innen 28. mars.

Konferansen organiseres ved Universitetet i Oslo den 10. september 2019.

Arrangementet er åpent for alle som er opptatt av klima- og miljøkommunikasjon, men Concerned Scientists Norway vil særlig sette sin egen rolle som forskere under lupen.

Vekommen!

Dette har Concerned Scientists Norway fått til i 2017

Årsberetning Concerned Scientists Norway 2017

I 2017 har Concerned Scientists Norway brukt mesteparten av sine krefter på å arrangere CSN-konferansen 2018, vært med i planleggingen og gjennomføringen av March for Science, samlet inn underskrifter til Oppropet for bærekraftig utvikling og arrangert overlevering til stortingskandidater under Arendalsuka.

CSN-konferansen 2018 – Oppdrettsnæringen: Er næringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, bærekraftig?

Oppdrettsnæringen har hatt en enorm vekst og Concerned Scientists Norway satt med CSN-konferansen 2018 søkelys på om næringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, er bærekraftig. Har vi en forvaltning og et lovverk som er utrustet for å sikre en bærekraftig utvikling av næringen? Og har vi tilstrekkelig gode vilkår for fri forskning om næringens utvikling? 

Suksessen med konferanse i egen regi i 2017 gjorde det tydelig for oss at dette var noe vi ønsket å fortsette med. På årsmøtet i fjor vedtok vi at tema for konferansen skulle være oppdrettsnæringen. Dette er en næring som satses på i stor skala, og som har vært aktuell i media blant annet fordi de miljømessige konsekvensene av mangedobling av produksjonen er lite utredet, og fordi miljøer som forsker på næringen har blitt forsøkt forstummet fra øverste politiske hold når resultatene deres ikke er forenlige med økonomiske målsetninger. Disse problemstillingene berører to av CSNs viktigste formål som forening: å finne kunnskapsbaserte løsninger og formidle den kunnskapen.

For å belyse disse temaene har styret i CSN satt sammen et variert program, med bidrag fra forskning, forvaltning og næring. Vi er stolte av at det endelige programmet både inneholder eksterne innledere, og bidrag fra medlemmer av CSN i hver av de tre sesjonene.

Nytt av året er at konferansen blir filmet av profesjonelle fra OsloMet. Dette vil gi oss et kvalitetsnivå på opptaket av konferansen som vil gi oss mange muligheter til å bruke innleggene fra konferansen i flere medier, også etter konferansen. Programmet kan leses her.

Synlighet i media

CSN-medlemmer er stadig i media, og i det er spennende å se at stadig flere titulerer seg som nettopp CSN-medlem når de er på trykk med meningsinnlegg og fagartikler. To av innleggene fra konferansen i fjor fra CSN-medlemmer kom på trykk som kronikker i Klassekampen. Ingerid Straume sin er tilgjengelig på nett og kan leses her.

CSN har vært støttespiller for klimasøksmålet, og i den forbindelse var styreleder Beate Såfjell ute med innlegget ”Det er nok nå!” i sommer. Innlegget skapte debatt, og var blant de mest leste innleggene til Dagsavisen på nett. Dette ga oss veldig god profilering da innlegget omtalte overlevering av oppropet vårt under Arendalsuka.

Nestleder Andreas Ytterstad har vært en veldig synlig mann i året som har gått, med serien ”Broen til framtiden” på NRK2 i vår. Samarbeidsprosjektet Broen til framtiden ble til TV-serie. Concerned Scientists Norway har i flere år vært med i dette samarbeidet, og vi er også med i programmene.    Se den her.

March for Science

 

CSN stilte seg helhjertet bak budskapet til Initiativet March for Science, ”science – not silence”,  som ble fremmet gjennom folketog i byer over hele verden (og flere byer i Norge) 22. april 2017. CSN var med på planleggingen og gjennomføringen av aksjonen i Oslo, og det var CSNs styreleder Beate Sjåfjell som ledet programmet med appeller og kulturelle innslag foran Stortinget etter marsjen.

CSN arrangerte også lunsj for medlemmer som skulle delta i marsjen i forkant på selve dagen.

Vi profilerte oss i marsjen ved å gå under vårt eget banner:

 

Arendalsuka

Den viktigste samlingen av organisasjoner, media og beslutningstakere i landet fikk for første år besøk av CSN i 2017. Vi arrangerte et event på Klimahuset ”Omlegging til bærekraft – Forskere utfordrer politikere!”. På Arendalsuka overleverte vi oppropet til inviterte politikere fra alle partier, og utfordret hver enkelt av dem til å svare på hva deres parti vil gjøre dersom de kommer i posisjon etter stortingsvalget. Oppropet vårt ble overlevert med nærmere 400 underskrifter. Vi fulgte opp oppropet med politikerne etter arrangementet, og svarene deres kan leses her.

Du kan se streaming av arrangementet her.

Dette og mer fikk vi til i 2017, mye takket være kontingentinnbetaling fra våre flotte medlemmer. Vi ser frem til å fortsette arbeidet i 2018!

Deler av styret, 2017/18

CSN-konferansen 2018: Oppdrettsnæringen

Program og påmelding er klart for CSN-konferansen 2018

Oppdrettsnæringen har hatt en enorm vekst og CSN setter søkelys på om næringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, er bærekraftig. Har vi en forvaltning og et lovverk som er utrustet for å sikre en bærekraftig utvikling av næringen? Og har vi tilstrekkelig gode vilkår for fri forskning om næringens utvikling? Vi er stolte av å kunne tilby et variert program, hvor vi i tillegg til eksterne innledere har bidrag fra medlemmer av CSN i hver av de tre sesjonene.

Meld deg på konferansen ved å følge denne lenken. Konferansen er åpen for alle interesserte. Det er ingen påmeldingsavgift, og det vil være enkel servering i lunsjpausen og i mottakelsen etter konferansen.

17. april 2018 i møterommet «Kjerka», Karl Johans gate 47, Universitetet i Oslo 

Program

09:15-09:30

Velkommen og oppstart ved styreleder i Concerned Scientists Norway, Beate Sjåfjell

09:30-10:00

Havbruksnæringen. Historisk utvikling, ambisjoner og miljøutfordringer.

Dr. Terje Svåsand (Programleder Akvakultur, Havforskningsinstituttet)

10.00-11.30 – Forvaltningen av oppdrettsnæringen

Forvaltning av norsk oppdrettsnæring

Roy Angelvik, Statssekretær for næringsministeren og fiskeriministeren 

 

Oppdrettsnæringen i et bærekraftsperspektiv: i lys av Grunnlovens § 112

Ole Kristian Fauchald (Forskningsprofessor ved Fridtjof Nansens Institutt og professor ved Institutt for offentlig rett, UiO)  

 

Grunnrentebeskatning og regulering av oppdrettsnæringen

Anders Skonhoft (Professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU):

 

11.30-12.15 – Lunsj

 

12.15-13.45 – Forskningens frihet

Forskningens uavhengighet: Sikrer finansieringssystemet for forskning uavhengighet?

Jon Olaf Olaussen (Professor NTNU Handelshøgskolen)

 

Forskningens frihet: Perspektiv fra havbruksnæringen

Geir Ove Ystmark (Administrerende direktør, Sjømat Norge)

 

Utlysning og søknadsbehandling i Forskningsrådets program HAVBRUK

Kjell Emil Naas (Spesialrådgiver / koordinator HAVBRUK, Forskningsrådet)

 

13.45-14.00 – Pause

 

14.00-15.30 – Kan oppdrettsnæringen være eller bli bærekraftig?

Makroalgedyrking som bidrag mot bærekraftig havbruk – økosystem, ressurskretsløp, og sirkulær økonomi

Anne Lise Chapman (Direktør, TANGO Seaweed AS)

 

Bærekraftig oppdrett

Siri Granum Carson (Førsteamanuensis ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU)

 

Regulering av oppdrettsnæringen: Hvordan ivaretas akvakulturlovens målsetninger relatert til næringens lønnsomhet, bærekraftig utvikling og verdiskaping på kysten?

Guri Hjallen Eriksen (Stipendiat ved Institutt for offentlig rett, UiO/SALT Lofoten AS)

15.30-15.45 – Pause

15.45-16.45 – Paneldebatt

17.00-19.00 – Mottakelse