Uncategorized

Invitasjon til generalforsamling

Concerned Scientists Norway ønsker velkommen til generalforsamling, hvor hovedagendaen er valg av nytt styre. Alle verv er åpne og vi håper det er interesse for å engasjere seg hos oss!

Tid; 19.08.19, kl. 17.00 – 18.30. Sted; Oslo, UIO, Juridisk Fakultet, Domus Media, Lødrups kjeller.

I tillegg til valg av nytt styre, vil det holdes en kort presentasjon av CSN. Årsmelding og budsjett vil videre bli gjennomgått. Vi byr imidlertid også på faglig innputt og samtale om CSN.

  • Andreas Ytterstad vil holde et innlegg om «Den sunne fornuftens opprør – hvorfor klimajobber skal være del av A Green New Deal».
  • Vi arrangerer en kort workshop på hvordan CSN kan bygges videre, hvor alle inviteres til å gi sine synspunkter.

Hjertelig velkommen!

Vervene som lyses ut er de følgende;

  • Leder
  • Nestleder
  • Økonomiansvarlig
  • Medlemsansvarlige (2 stk) 
  • Styremedlem (opptil 2 stk) og varamedlem (opptil 2 stk) 

Spørsmål til vervene kan sendes til: linn.ulla.liljeros@nullcs-n.org
Ønsker du å stille til et eller flere verv, sendes påmelding til samme mailadresse innen 10 aug.

Andreas Ytterstad

Støtte til skolestreikene

For litt over ti år siden startet Beate Sjåfjell, Arne Johan Vetlesen og Dag Hessen opp Concerned Scientists Norway. Mye har skjedd, men samtidig altfor lite. Skolestreiken, med Greta Thunberg i spissen, gir imidlertid håp i en tid med mye dystert fra politisk hold. Nå har de tre, sammen med Bjørn Hallvard Samset, Elisabeth Eide, Thomas Hylland Eriksen, Helge Drange, Rasmus Benestad, Pål W. Lorentzen, Ketil Lund og en rekke kulturpersonligheter skrevet en støtteerklæring for skolestreikene som sprer seg over hele verden. For barna og vår alles fremtid oppfordrer vi alle til å støtte opp om skolestreikene!

Call for papers til vår kommende konferanse «Hvordan bør vi snakke om miljøkrisen?»

Som en del av markeringen av Oslo som europeisk miljøhovedstad i 2019, arrangerer vi i Concerned Scientists Norway vår årlige konferanse 10. september 2019 med tema: Hvordan skal vi snakke om miljøkrisen?

I den sammenheng søker vi nå etter artikkelbidrag!

Under finner dere nærmere informasjon.

Call for papers

Hvordan bør vi snakke om miljøkrisen?

Forskningskommunikasjonens formål, troverdighet og dilemmaer

Konferanse, Oslo som europeisk miljøhovedstad

Universitetet i Oslo, 10. september 2019

Concerned Scientists Norway

Forskeres valg av kommunikasjonsform og formidling er ikke trivielle. Det dreier seg ikke kun om å destillere resultater som viderebringes i en passende innpakking til et publikum, det være seg allmennheten, studenter, politikere eller forvaltning. Ofte har kunnskapen implikasjoner som påvirker politiske, økonomiske, samfunnsmessige og psykologiske forhold. Forskningsresultater kan gi grunnlag for optimisme, for eksempel investering i teknologi, matproduksjon, medisiner og ulike utviklingsprosjekter. Men forskning kan også bidra til det motsatte: usikkerhet omkring framtiden, dilemmaer og tvil, teknologipessimisme og mer eller mindre berettiget frykt.

Når forskere skal velge kommunikasjonsstrategi, kan de havne i dilemmaer som berører spørsmål omkring integritet. Klimaendring er et opplagt eksempel: Hvor lenge skal en klimaforsker vektlegge at det er mulig å holde seg innenfor to graders temperaturøkning, selv om det blir stadig mindre sannsynlig? Så lenge forskere insisterer på at målet er oppnåelig (men enormt krevende), kan dette bidra til at politikere og næringsliv satser på grønn, bærekraftig teknologi; men uten radikale endringer blir målet stadig fjernere. Skal forskerne likevel velge å vektlegge de positive sidene, dersom dette kan bidra til de endringene de håper på? Hvordan kommunisere miljøkrisenes alvor, og samtidig beholde en optimisme for framtida?

Ideen om «grønn vekst» er et annet eksempel. Selv om det finnes økonomiske teorier om nedvekst (degrowth), er det etter manges mening ikke mulig å kommunisere med viktige samfunnsaktører fra politikk og næringsliv uten samtidig å framheve mulighetene for økonomisk vekst. Teorien som grønn vekst kan da brukes instrumentelt for å fremme et mer allment miljøperspektiv. Men hva om forskeren selv er av den oppfatning at slike vekstscenarioer er utilstrekkelige, og kanskje kontraproduktive? Skal forskningskommunikasjon være strategisk, eller er det bedre å framholde radikale løsninger selv om de neppe vil få allmenn oppslutning?

Lignende dilemmaer gjelder forskning omkring FNs 17 bærekraftsmål, der det kan ligge interne motsetninger innbakt. Er det mulig å nå målene for økonomisk vekt og utvikling samtidig med at man skal nå målene om å bevare sunne økosystemer, biologisk mangfold og begrensning av klimaendringer? Og hvordan skal forskere veie sine ord når de får resultater som støtter til dels radikale standpunkt i politiske debatter, for eksempel når det gjelder økonomi, energi eller landbruk?

Dette er bare noen av mange eksempler på situasjoner der det kan oppstå spenninger mellom personlig overbevisning, troverdighet og instrumentelle hensyn. Vi inviterer bidrag som belyser følgende spørsmål:

  • Kan vi kommunisere sannheten om miljøkrisene, og samtidig gi realistiske ideer om det gode liv?
  • Er det nye fortellinger som mangler? I så fall, hva slags fortellinger kan forskning tilby?
  • Hvordan kan vi forskere engasjere oss i samfunnsdebatten på en måte som skaper endring – uten å miste vår troverdighet? 

Abstracts på inntil 300 ord sendes til cs-n-styret@nulljus.uio.no innen 28. februar 2019. Alle abstracts vil gjennomgå en vitenskapelig fagfellevudering og besvares innen 28. mars.

Konferansen organiseres ved Universitetet i Oslo den 10. september 2019.

Arrangementet er åpent for alle som er opptatt av klima- og miljøkommunikasjon, men Concerned Scientists Norway vil særlig sette sin egen rolle som forskere under lupen.

Vekommen!

CSN-konferansen 2018: Oppdrettsnæringen

Program og påmelding er klart for CSN-konferansen 2018

Oppdrettsnæringen har hatt en enorm vekst og CSN setter søkelys på om næringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, er bærekraftig. Har vi en forvaltning og et lovverk som er utrustet for å sikre en bærekraftig utvikling av næringen? Og har vi tilstrekkelig gode vilkår for fri forskning om næringens utvikling? Vi er stolte av å kunne tilby et variert program, hvor vi i tillegg til eksterne innledere har bidrag fra medlemmer av CSN i hver av de tre sesjonene.

Meld deg på konferansen ved å følge denne lenken. Konferansen er åpen for alle interesserte. Det er ingen påmeldingsavgift, og det vil være enkel servering i lunsjpausen og i mottakelsen etter konferansen.

17. april 2018 i møterommet «Kjerka», Karl Johans gate 47, Universitetet i Oslo 

Program

09:15-09:30

Velkommen og oppstart ved styreleder i Concerned Scientists Norway, Beate Sjåfjell

09:30-10:00

Havbruksnæringen. Historisk utvikling, ambisjoner og miljøutfordringer.

Dr. Terje Svåsand (Programleder Akvakultur, Havforskningsinstituttet)

10.00-11.30 – Forvaltningen av oppdrettsnæringen

Forvaltning av norsk oppdrettsnæring

Roy Angelvik, Statssekretær for næringsministeren og fiskeriministeren 

 

Oppdrettsnæringen i et bærekraftsperspektiv: i lys av Grunnlovens § 112

Ole Kristian Fauchald (Forskningsprofessor ved Fridtjof Nansens Institutt og professor ved Institutt for offentlig rett, UiO)  

 

Grunnrentebeskatning og regulering av oppdrettsnæringen

Anders Skonhoft (Professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU):

 

11.30-12.15 – Lunsj

 

12.15-13.45 – Forskningens frihet

Forskningens uavhengighet: Sikrer finansieringssystemet for forskning uavhengighet?

Jon Olaf Olaussen (Professor NTNU Handelshøgskolen)

 

Forskningens frihet: Perspektiv fra havbruksnæringen

Geir Ove Ystmark (Administrerende direktør, Sjømat Norge)

 

Utlysning og søknadsbehandling i Forskningsrådets program HAVBRUK

Kjell Emil Naas (Spesialrådgiver / koordinator HAVBRUK, Forskningsrådet)

 

13.45-14.00 – Pause

 

14.00-15.30 – Kan oppdrettsnæringen være eller bli bærekraftig?

Makroalgedyrking som bidrag mot bærekraftig havbruk – økosystem, ressurskretsløp, og sirkulær økonomi

Anne Lise Chapman (Direktør, TANGO Seaweed AS)

 

Bærekraftig oppdrett

Siri Granum Carson (Førsteamanuensis ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU)

 

Regulering av oppdrettsnæringen: Hvordan ivaretas akvakulturlovens målsetninger relatert til næringens lønnsomhet, bærekraftig utvikling og verdiskaping på kysten?

Guri Hjallen Eriksen (Stipendiat ved Institutt for offentlig rett, UiO/SALT Lofoten AS)

15.30-15.45 – Pause

15.45-16.45 – Paneldebatt

17.00-19.00 – Mottakelse

 

Hva mener de politiske partiene om vårt forskningsbaserte opprop for bærekraft?

Vi hadde hele åtte politiske partier med på vårt arrangement i Arendalsuka, og vi har nå bedt alle åtte, pluss Krf som måtte trekke seg på kort varsel, om skriftlig respons på vårt opprop. Dette er svarene vi har fått inn:

Kjell Ingolf Ropstad, nestleder KrF:

«Jeg stiller meg bak oppropet, og klimaloven er jo vedtatt – så mest oppfølgingen som blir viktig.»

Petter N. Toldnæs, stortingskandidat for Aust-Agder Venstre:

Petter Toldnæs har undertegnet oppropet, og skriver: «Menneskeskapte klimaendringer er ved siden av tapet av naturmangfold vår tids største utfordring. Fortsatt temperaturstigning truer mennesker, samfunn og natur. Målet om å begrense den globale temperaturøkningen ned mot 1,5 grader må være førende for all norsk politikk. Jo lenger vi venter med å omstille og tilpasse oss, jo dyrere og vanskeligere vil det bli, og vi løper en risiko for irreversible og drastiske klimae ekter. Venstre har klokkertro på at klimakrisen kan løses, og gjort på rette måten kan vi danne grunnlaget for ny bærekraftig vekst og nye arbeidsplasser.»

Per Espen Stoknes, stortingskandidat MDG Oslo:

Per Espen Stoknes har sluttet seg til oppropet vårt gjennom sin signatur, uten ytterligere kommentar.

Fra MDG har også Bente Marie Bakke, gruppeleder Vestby MDG, og Øyvind Solum, fylkestingsrepresentant og fylkesleder Akershus MDG undertegnet oppropet.

Espen Lia, leder Lillesand SV:

Espen Lia har sluttet seg til oppropet vårt gjennom sin signatur, uten ytterligere kommentar.

Marie Sneve Martinussen, nestleder Rødt:

Marie Sneve Martinussen har sluttet seg til oppropet vårt gjennom sin signatur, uten ytterligere kommentar.

Kristine Hallingstad, stortingskandidat for Aust-Agder Arbeiderparti:

Kristine Hallingstad kommenterer ikke direkte oppropet, men skriver: «Klimautfordringen er en av de største utfordringene vi står ovenfor i dag. For å løse klimautfordringen kreves det politisk handling. Arbeiderpartiet er opptatt av at vi kutter i klima og gassutslippene der det har størst effekt og at tiltakene vi gjør er kunnskapsbaserte.»

Lene Westgaard-Halle, leder arbeidsutvalget, Vestfold Høyre:

Lene Westgaard-Halle har svart at hun dessverre ikke har tid til å gi oss en skriftlig respons i innspurten av valgkampen.

Representantene fra FrP og SP har ikke svart på vår henvendelse.

Vi oppdaterer saken dersom vi får inn nye svar før valget.

Det er fortsatt mulig å undertegne vårt opprop, som er vårt bidrag til å bygge bro over gapet mellom forskningsbasert kunnskap og politisk handling. Vi har fått inn nærmere 200 underskrifter fra forskere, og like mange støtteunderskrifter.

Vi fortsetter å oppdatere antall underskrifter frem mot valget. Vi får kun til omstilling til bærekraft dersom det politiske miljøet merker at folket vil det!

Se video fra overleveringen her:

Bli med Concerned Scientists Norway i March for Science

Concerned Scientists Norway kommer til å gå i marsjen under egen fane, og vi ønsker å få med oss så mange som mulig av våre medlemmer og sympatisører. Ta med venner, kollegaer og bekjente som bryr seg om hva som er sant.

March for Science vil finne sted i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Bodø.

Som en oppvarming og oppmuntring til marsjen kan du se musikkvideoen til «Shoulders of giants», en sang som er komponert til March for Science Norway og som vil fremføres under marsjen i Oslo den 22. april.

Klimagassutslippene må kuttes raskt og kraftig

Klimagassutslippene må kuttes raskt og kraftig – det er vårt eneste håp. Da må alle forsknings-disipliner bidra med sine løsninger til opprettholdelse av livsgrunnlaget på jorda. Ikke minst samfunnsvitenskapene har en viktig plass i å vise hvordan vi alle kan bidra i stort monn med klimanøytrale liv – like viktig som de tipping-point klimaendringene skaper i naturen, er de sosiale tipping-pionts som vi selv bidrar til å skape, som øker vår felles aksept for klimaløsningene, som samfunn.

Les

klima

 

Fortsatt uakseptabel styring av forskning

Fortsatt uakseptabel styring av forskning

Professor dr. juris Beate Sjåfjell, på vegne av styret i Concerned Scientists Norway

TJB. Tilsynsrådgiver. Stedsfortreder seksjon for revisorer og regnskapsførere. DETTE ER ET PRESSEBILE FOR FINANTILSYNET:

Torsdag 31.mars opplevde vi at en norsk statsråd krevde at forskningen ved Havforskningsinstituttet (HI) skal dele de politiske ambisjonene for vekst av laksenæringen. Dersom forskerne mener veksten er uforsvarlig «må de lage modeller som gjør det forsvarlig å nå de målene». Vi kan ikke se at ministeren har beklaget eller gått fra dette kravet, som er totalt uakseptabelt.

Ministeren har møtt en storm av protester og kommet med nye utsagn om forskningens rolle og funksjon. Men ovenstående er et direkte sitat. Hva mener ministeren med modeller? Hva vet han om vitenskapelige metoder? Å lage modeller som «gjør det forsvarlig» å nå politiske mål, er en helt uakseptabel måte å forsøke å styre forskningen på, og vil på sikt undergrave både forskningens kraft og legitimitet – selve grunnlaget for kunnskapsbasert forvaltning. Å legge politiske føringer på forskningens resultater på den måte Sandberg forsøker, er like ille som å styre domstolene eller journalistikken. Det er å rokke ved demokratiets grunnmur; en fri og opplyst offentlig debatt.

Mye av forskningens tema, økonomiske rammebetingelser og infrastruktur er styrt av politikk og næringsliv, blant annet gjennom Forskningsrådets store programmer. Å sikre forskningens relevans er viktig for at forskningen skal kunne bidra til å løse de store utfordringene vårt samfunn står overfor. Samtidig gir det politikere og næringsliv mulighet til å styre fokuset i forskningen. Denne vanskelige balansegangen må de være seg bevisst. Forskningens resultater og vitenskapelige kvalitet må ivaretas av forskersamfunnet selv. Ved hjelp av den vitenskapelige metode bygger akademia prosesser for validering og kvalitetssikring av resultater og analyser. Gjennom vitenskapelige publikasjoner og konferanser bedrives en intens internkontroll av forskningens kvalitet. Politisk innblanding i disse prosessene eller overprøving av resultater gjør forskningen til politikk. En politikk uten faglig fotfeste.

Concerned Scientists Norway oppfordrer ministeren til klart og utvetydig å trekke tilbake alle forventninger og krav om at forskningen skal gi bestemte resultater eller kan overprøves ut fra politiske eller næringsmessige hensyn. Vi kan ikke se at ministeren har trukket tilbake dette kravet i Aftenposten 2. april. Det er fortsatt grunn til å tvile på om ministeren ønsker forskning som ikke tar politikkens mål og retning for gitt. Ser Sandberg verdien av en forsker som legger et annet innhold i bærekraftig havbruk, enn en fortsatt ekspansiv vekst? Det må han snarest avklare om vi og internasjonale kolleger skal kunne ha tillit til det norske forskningssystemet og norsk forskningsbasert forvaltning.

Call for Papers: Transformation in a Changing Climate

International Conference:

Transformation in a Changing Climate

University of Oslo, Norway
June 19-21, 2013

Climate change is considered by many to be the greatest challenge to humanity ― a “perfect storm” that will lead to unprecedented social and ecological impacts unless addressed in a comprehensive, urgent manner. Yet there is a growing recognition that traditional, “business-as-usual” approaches to mitigation and adaptation are insufficient to address the breadth, scale and complexity of challenges associated with climate change. In fact, there have been many calls for new modes of thinking about multiple interacting processes, policies, and programs, and both scientific and policy discourses increasingly emphasize the need for deliberate transformation in response to climate change. There are, however, significant research gaps on transformation that are critical to address. What do we actually mean by transformation? Do we know how to make it happen? Do we have a sufficient knowledge base to inform strategies and actions for deliberate, ethical and sustainable transformation at the rate and scale that is called for? What is the role of science in the transformation process?

The “Transformation in a Changing Climate” conference aims to fill these gaps by bringing together diverse perspectives on deliberate transformation in response to climate change. The conference will serve as a creative, innovative and inspirational gathering that catalyzes new
insights on transformation processes and the implications for research, policy and practice. Such insights will contribute to international transdisciplinary research initiatives, including Future Earth.

Read more: Transformation Conference 2013 Call for papers (PDF)