Linn Ulla

SMIA

Vi har opprettet et nytt fast tilbud: CSN’s digitale handlingssmie (Smia). Målet med Smia er å være noe mer enn en tankesmie – vi vil være en handlingssmie, et sted for å gi inspirasjon, kunnskap eller praktisk bidrag til konkrete handlinger som kan påskynde skiftet til det bærekraftige samfunnet vi vet vi er på vei mot. 

Hvorfor Smia?

Klima- og naturkrisen er kompleks, og flere av planetens systemer står også under press. Vi står ovenfor mange utfordringer i overgangen til et rettferdig samfunn innenfor planetens tålegrenser, men det betyr også at løsningene finnes mange steder. Som akademikere med bakgrunn fra ulike fagdisipliner har vi alle ulike ressurser vi kan bidra med for å påskynde utviklingen et lite skritt videre i riktig retning, men alene kan det være vanskelig å finne tid til å gjøre noe som vil utgjøre tilstrekkelig forskjell. Vi vil derfor med dette tilby et fellesskap!

Når er SMIA åpen og hvordan fungerer Smia?

Dette tilbudet er for oss som ønsker å bidra til å fremskynde skiftet til det rettferdige, bærekraftige samfunnet, men som ikke helt vet hvordan. 

Vi møtes digitalt på Smia hver tredje måned fra 12-13. Det første møtet vil være 28. august. 

Det er åpent for å spise lunsjen sin underveis!). Den første halve timen vil bli satt av til Bærekraftbuzz: Idémyldring om mulige problemer/løsninger/tiltak som (a) vil kunne påskynde overgangen til det bærekraftige samfunnet og (b) vi som er samlet har mulighet til å påvirke. Nøkkelord her er nedenfra og opp (deltakerne bestemmer) og metodepluralisme. Du kan komme med idéer, inspirasjon, eller tilby dine handlinger/ressurser. Du er velkommen uansett hva som er ditt fagfelt.

Eksempler kan være å få flere underskrifter på viktige kampanjer, å presse på for endre på reisevaner i jobbsammenheng eller å planlegge en akademisk demonstrasjon. Den andre halve timen vil bli satt av til Handlingsfokus: Vi prioriterer mellom problemene/løsningene/tiltakene, konkretiserer 1-3 utvalgte til handlinger og bryter handlingene ned i passelige store oppgaver. Etter det første møtet vil rekkefølgen reverseres: Vi begynner med handlingsfokus og avslutter med Bærekraftbuzz.

Resultatet av hvert Smia-møte vil være at alle som vil det kan få en «oppgave i hånda»: Én passelig stor handling som kan bidra til å fremskynde skiftet, realistisk å få gjort i en som kjent travel hverdag. I Smia inviteres dermed alle CSN’s medlemmer til å bidra med små handlinger som sammen blir til en større handling som kan utgjøre en forskjell.

Deltagelse og påmelding 

Tilbudet er rettet mot CSN’s medlemmer og andre vitenskapelig ansatte (PhD studenter, forskere etc). Vi har imildertid åpnet for medlemskap for personer som ønsker å støtte organisasjonens formål. Vi omtaler denne formen for medlemskap for støttemedlemskap. Hvis du ønsker å bli medlem kan du gjøre det her.

Ønsker du å bli med i SMIA? Meld deg på under. 

 

Påmelding

SMIA Read More »

Broen til fremtiden 2023

Klimakonferansen Broen til framtiden har tiårsjubileum og har et klart budskap til politikere og Stortinget om behovet for å satse på arbeidsplassene som kutter utslipp. Dersom politikerne ikke prioriterer hvor vi skal bruke ressurser og kompetanse kan det ramme framtidens arbeidsplasser i Norge. Det trengs minst 100.000 nye klimajobber og politisk styring og prioritering med de tross alt begrensede ressursene, arbeidskraften og kompetansen vi har, dersom vi skal holde oss innenfor 1,5 graders målet.

Konferansen er et unikt samarbeid mellom tunge forbund innen fagbevegelsen,
miljøbevegelsen, kirken, forskere og alle som vil bygge en klimaløsning nedenfra og en
rettferdig omstilling.

Torsdag 30. april samler konferansen deltakere fra alle de ulike organisasjonene på Rebel i
Oslo. På programmet står besøk fra næringsminister Jan Christian Vestre, foredrag fra forskere,
innlegg fra unge og gamle klimaaktivister, industri og stortingsrepresentanter. Temaene er
kraft og arbeidskraft, kommunevalg og omstilling.

Pågangen fra folk som ønsker å bli med på konferansen har vært stor, og påmeldingen har
måtte stenge på grunn av plassmangel.

Vår leder og aktive deltager i Broen-samarbeidet, Andreas
Ytterstad, tror klimaengasjement i befolkningen er økende.

Det må bygges en bro i samfunnet mellom det umiddelbare behovet de fleste av oss
har for gode og trygge jobber, og planetens behov for at vi kutter utslipp, forklarer
Ytterstad. Han mener mye av debatten den siste tida har handlet om hva den
radikale delen av klimabevegelsen gjør. Men hva skal den store delen gjøre? spør
Ytterstad.

Leder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) Kjersti Barsok er opptatt av det er fremgang i
klimasaken, og at vi må fokusere mer på hvordan vi håndterer omstillingen:

Det kommer til å bli tøffe prioriteringer i årene fremover, verden investerer nå mer i
fornybart enn olje og gass. Den omstillingen kommer Norge til å merke enten vi vil
eller ikke. Jeg er opptatt av at vi ivaretar alle, også de som opplever omstillingen som
en trussel for egen arbeidsplass, forklarer Barsok.

Andreas Randøy er klima og energirådgiver i Greenpeace og har bakgrunn fra Natur og
ungdom. Han mener oljeindustrien i Norge ikke har en langsiktig plan innenfor 1,5 graders
målet:

– Oljeinteressene styrer for mye av norsk politikk. Hvis de får bestemme spillereglene
som i dag, går det dårlig både med klima og med norsk industripolitikk.

Program og strømming:
Konferansen strømmes på nett: https://film.oslomet.no/broen-til-framtiden-2023
Programmet går fra kl. 14:00 til 19:30.
Arrangementet varer til 21:00.

Mediehenvendelser:
Anders Skrede
as@nullnaturviterne.no
990 027 64
Andreas Ytterstad
andreasy@nulloslomet.no
906 63 316

Broen til fremtiden 2023 Read More »

Appell til Stortinget 17. februar

Les vår nestleder Marianne Therese Smogeli Holter sin appell til Stortinget 17. februar. Scientist Rebellion Norway og CSN inviterte denne dagen kollegaer og studenter til demonstrasjon på Eidsvolls plass. Siktemålet var å vise enighet i forskningsmiljøet om at umiddelbar handling vedrørende natur- og klimakrisen trengs, og be regjeringen lytte til vitenskapen.

I skogen tenker jeg
ofte på
hva det vil si
å være så fri.

Hvorfor jeg starter en tale om planetens kriser med å snakke om frihet skal jeg snart vende tilbake til.
Jeg er Marianne Therese Smogeli Holter. Jeg har en mastergrad i psykologi og doktorgrad i medisin.
For tiden forsker jeg på det å leve med brystkreft. Det jeg prøver å si er: Jeg er ingen ekspert på
klimakrisen, eller naturmangfolds-krisen, eller de andre krisene som oppsummeres i rammeverket
«planetens tålegrenser». Det er, som vi forskere sier, ikke mitt felt.
Men jeg står allikevel foran dere her i dag fordi som forsker er kunnskap mitt felt. Jeg vet hvordan
kunnskap produseres og at det krever mye innsats og lang tid før vi kan si at vi vet noe. Vi som står
her i dag er for anledningen kunnskapens representanter. Dere, kjære politikere, er handlingens
representanter. Og vi sier i dag at vi vet at planetens kriser er alvorlige. Vi ber dere om å gjøre mer.

Vi ber dere: Lytt til vitenskapen. Men jeg vil legge til, at jeg i dag også snakker til dere som er velgere. For vi velger våre politikere. Det er vi som bestemmer handlingsrommet deres. Det er våre meninger og valg som danner grunnlaget for hva de tror er mulig. Derfor ber jeg også deg som er velger: Lytt til vitenskapen.
Jeg startet nemlig å snakke om frihet fordi planetens krise er en underliggende krise. Vårt samfunn i
Norge er veldig trygt. Og det er så lett å ta trygghet og stabilitet for gitt til den plutselig blir revet bort
under føttene våre. Det lærte min besteforeldregenerasjon 9. april 1940. Og det lærte min
generasjon 12. mars 2020. Og tryggheten og stabiliteten vi som står her kjenner og er vokst opp med
står i fare fordi planetens krise ikke bare skaper ekstreme værfenomener og naturkatastrofer. Den
mater knapphet på varer og ressurser, økonomisk uro og økte priser, ekstreme miljøer, sosial uro og
krig. Den mater utrygghet, ustabilitet og ufrihet. Vi kan ikke løse disse problemene uten også å løse
planetens krise. Det er ikke lett å se disse sammenhengene, men vitenskapen kan påvise og forutse dem. Derfor ber jeg deg: Lytt til vitenskapen.

Ved fjorden undrer
mitt hjerte på
om vi forstår
hvor veien nå går.

Veien vi har valgt å gå så langt har allerede ført til lidelse og død for mennesker som bor på mer
sårbare deler av planeten vår, de som har gjort minst for å skape denne krisen. Veien vi har valgt har
allerede ført til at mange arter som ellers ville levd sine liv og hatt sin syklus på denne planeten ikke
lenger eksisterer. Jeg frykter at veien nå går mot mer lidelse, død og utryddelse. I den grad vi må
tenke over hvordan det vil treffe oss for å bli motivere til mer handling, så vet vi at det vil føre til mer
usikker matforsyning, både når det gjelder selvberging og import og mange, mange flyktninger som
vil søke trygghet og stabilitet, akkurat slik vi har det. Men jeg vil jo gjerne tro, kjære politiker og kjære
velger, at vi kan se at det er verdt å gjøre mer for å spare disse andre menneskene og artene for
lidelse i sin egen rett. Vi er velsignet fri fra lidelse, utrygghet og uro. Men jeg frykter at mine barns
frihet og friheten min – og din – er midlertidig hvis ikke mer gjøres.

For jeg skal ikke stå her og si at dere politikere ikke gjør noen ting. Men som én av kunnskapens
representanter i dag står jeg her for å advare om at tallene og prognosene sier at det ikke gjøres nok.
Det er for risikabelt å fortsette å vente, for risikabelt å gjøre bare små endringer. Når planetens
systemer ikke lenger er stabile, vet vi ikke hva som kan skje. Da holder det ikke at klima og natur er
én politisk sak på agendaen, eller én interesse som veies opp mot andre interesser. Som du egentlig
vet godt, dypt inni deg, så lever vi ikke bare på planeten vår. Vi lever i den, av den, med den. Selv om
omstillingen vil være krevende og vi vil møte motgang må vi nå tenke større tanker. Jeg lurer på hvor
veien går, og hvor stor krisen må bli før alle får en kriseforståelse lik den vi hadde de første årene av
pandemien. Slik at modige beslutninger blir tatt og alle jobber sammen med å finne gode løsninger.
Jeg vet vi vil komme dit. Men jeg lurer på hva det vil koste.

Men jeg lurer også på om vi forstår hvor veien går fordi planetens krise er ikke bare en underliggende
krise, men også kompleks krise. Alt henger sammen med alt. Vi vet noe, men langt fra alt om veien
videre. Vi vet vi må slutte å lete etter mer olje. Vi vet vi må slutte med stadig å forbruke nye ting.
Men vi vet ikke den beste måten å gjøre den omstillingen på. Hvordan vi skal ta vare på naturen og
de andre planetsystemene – og hverandre, alle sammen – i omstillingen. At krisen er kompleks betyr
at det er mange steder vi kan snuble, men også at løsningene finnes mange steder. Vi trenger bare
begynne ett sted: Der vi er. Ved vuggen, ved vuggen

Der kan jeg se det: Dette er sjansen. Vi kan bli noe bedre. For planetens krise er ikke bare en underliggende og kompleks krise. Den kan endre oss alle til noe bedre. Man kan si at menneskeheten i noen hundre år har oppført seg som et umodent barn med større frihet enn visdom, som uvitende og selvsentrert har benyttet enhver mulighet for egen vinning og dermed uforvarende også spent bein på seg selv og sin egen fremtid. Nå vet vi bedre. Nå kan vi handle på kunnskapen vår så vi i stedet kan bli vise forvaltere av jordas ressurser, innenfor dens tålerammer og i harmoni med det rundt oss, med bedre liv for oss alle. Sammen kan vi finne nye måter å leve og være på. Det skjer overalt rundt deg, allerede. Det eksperimenteres med å bruke

leire for å gjøre om ørken til dyrkbar mark og med hvordan man kan måle samfunns fremgang ikke
bare gjennom økt fortjeneste, men økt lykke. Vi har nå en unik mulighet til å bli til noe bedre, hvis vi
aksepterer at vi har en moralsk forpliktelse til å handle på det vi vet, at planetens tålegrenser må
sette rammene for alt og at vi ellers må finne veien mens vi går den. Lytt til vitenskapen! Men også til
de med nye og store tanker, til de med praktiske løsninger og til gammel visdom.
Vi kan bli noe bedre. På veien vi nå skal gå vil alle – politikere, velgere, borgere – stå ovenfor mange
små og store veikryss. Vi vil dras mellom det som vil være best for jorden vår, andre hensyn og vår
egen menneskelighet. Da ber jeg deg huske dette:

Du har bare én sjanse
til å handle.
Bare én mulighet
til å gjøre det rette. Og det er nå. Og nå. Og nå. Og nå.

Appell til Stortinget 17. februar Read More »

Demonstrasjon for en forskningsbasert klimapolitikk

Scientist Rebellion Norway og Concerned Scientists Norway inviterte kollegaer og studenter til demonstrasjon på Eidsvolls plass fredag 17. februar.
 
Formålet med demonstrasjonen var å be regjeringen om å lytte til vitenskapen vedrørende natur- og klimakrisen og innrette politikken deretter. Dette inkluderer å følge anbefalinger fra IPCC, som å stoppe videre leting etter olje- og gass på norsk sokkel.
 
Hundrevis av forskningsartikler har advart om at det haster med transformative endringer for å unngå irreversibelt naturtap og videre global oppvarming. Likevel ser vi alt for liten effekt på politikken regjeringen vår fører. Forskningen er klar. Flere publikasjoner vil ikke få oss på rett kjøl for å begrense global oppvarming og biodiversitetstap til det omfanget som kreves for å sikre at menneskeheten trygt kan fortsette å leve og utvikle seg innenfor klodens biofysiske grenser.
 
Vår leder Andreas Ytterstad ledet demonstrasjonen og vår nestleder Marianne T. S. Holter holdt appell. 
 

Demonstrasjon for en forskningsbasert klimapolitikk Read More »

Regjeringen må velge å bygge politikk på en forskningsbasert plattform for bærekraftig omstilling

Kronikk av Beate Sjåfjell og Andreas Ytterstad, nestleder og leder i Concerned Scientists Norway

Det er med en viss forventing vi ser på en ny regjering ledet av Arbeiderpartiet, særlig etter den valgkampen vi nå er ferdige med. I Espen Barth-Eides kronikk i NRK Ytring den 26. august – for eksempel – fastslås det at både klimakrisen og naturkrisen er eksistensiell, og at vi har et svært begrenset karbonbudsjett igjen hvis vi skal nå Paris-avtalens mål om 1,5 grader.

Vi er enige med ham i at veien til null utslipp må ha folk med seg, og vi liker at han legger såpass vekt på ulikhetskrisen, og at «Arbeiderpartiet vil ha en rettferdig klimapolitikk som kutter utslipp og skaper jobber». Men vil en «tydelig, sosialdemokratisk hånd på rattet» innebære at klimaforskningen og, bredere – forskningen på planetens tålegrenser – også får være med å informere hva slags bærekraftsløsninger, og hva slags klimajobber, det nå skal satses på?

Planetens tålegrenser

Livsgrunnlaget vårt er ikke bare truet av klimakrisen – eller av naturmangfoldkrisen, som i økende grad også får oppmerksomhet. Den intuitive forståelsen mange deler om at det finnes grenser for hvor mye vi kan belaste naturen og samtidig forvente at planeten skal være et relativt trygt oppholdssted, har et forskningsbasert grunnlag i konseptet «planetens tålegrenser».

Forskningen om planetens tålegrenser ble første gang presentert i 2009, under ledelse av daværende leder av Stockholm Resilience Centre, professor Johan Rockström. Forskningen identifiserer ni globale prosesser relatert til forandringer i miljøet, som drives av menneskelig aktivitet. Disse ni prosessene regulerer samspillet som skjer mellom jord, hav, atmosfære og biologisk mangfold. Dette har betydning for hele jordsystemets stabilitet og resiliens, det vil si evnen til å tåle endringer og sjokk og samtidig opprettholde nåværende funksjoner. Til sammen utgjør dette forutsetningene for at jorden skal fortsette å være et trygt oppholdssted. Ved å bruke planetens tålegrenser som ramme understrekes viktigheten av det miljørettslige føre-var-prinsippet.

I forskningen presentert i 2009-artikkelen var tre av tålegrensene overskredet. I perioden frem til 2015  ble ytterligere en tålegrense overskredet. Det er altså nå fire av de hittil identifiserte ni tålegrensene som ansees å være overskredet: klima, tap av biologisk mangfold, endret arealutnyttelse, og forandrede biogeokjemiske strømmer av nitrogen og fosfor. Enhver overskridelse av planetens tålegrenser innebærer stor risiko for dagens og fremtidens samfunn.

Planetens tålegrenser setter kun den ytre rammen for et forskningsbasert bærekraftskonsept. Bærekraft handler også om å sikre menneskerettigheter og andre grunnleggende sosiale kriterier for det gode liv. Vår tids store utfordring er hvordan vi kan bidra til å sikre det sosiale livsgrunnlaget for mennesker overalt nå og i fremtiden, samtidig som vi holder oss innenfor planetens tålegrenser. Det er en enorm utfordring, som også gir spennende og inspirerende muligheter. Forskningen om planetens tålegrenser og det sosiale grunnlaget er oppsummert av Raworth og Rockström, sammen med Melissa Leach, som målet om et trygt og rettferdig handlingsrom for menneskeheten.

Ap med forskningsbasert klimapolitikk?

Anerkjennelsen av alvoret er et viktig grunnlag for handling. Vi forventer at den nye regjeringen ikke vil avvise forskningsformidling om alvoret i situasjonen med at det er unødvendig skremmende, slik enkelte tok til ordet for både under valgkampen – og etterpå. Det er skremmende å ta forskningen på alvor. Alvoret i klimakrisen understrekes av den siste rapporten fra FNs klimapanel (som kom kort tid før valget), sammen med ekstremtørke og enorme skogbranner flere steder i Europa og Nord-Amerika og flommer med store ødeleggelser blant annet i Tyskland og Belgia. Etter valget har det også kommet en ny FN-rapport om hvor verden er på vei med de nasjonalt fastsatte klimamålene hos medlemslandene i Parisavtalen. Den viser at vi ikke kommer til å klare 1,5-gradersmålet, selv om medlemslandene oppfyller sine innmeldte mål. FNs generalsekretær António Guterres advarer om er verden nå ser ut til å være på vei mot 2,7 graders oppvarming. Det vil i så fall være «katastrofalt», ifølge generalsekretæren. Generalsekretæren legger til: «Det på tide å slutte å ignorere forskningen og lytte til kravene fra folk over hele verden».

Men akkurat på dette punktet, i overgangen fra forskningen til handling, til kravene om de konkrete løsningene, ligger hunden begravet. Hvis karbonbudsjettet virkelig skal være «like viktig for en kommende regjering som pengebudsjettet», slik Barth-Eide skriver, hva mener han med det? Skal det telle like mye for beslutningene og prioriteringene som tas? Får vi handlingsregler for hvor mye utslipp vi kan godta i neste statsbudsjett? Jonas Gahr Støre har uttalt at «klima skal være en ramme rundt alt» (Dagens Næringsliv, 3. september). Det er et nødvendig utgangspunkt for å løse klimakrisen. Men vi er bekymret for at når politikken skal utmeisles i praksis, blir «ramme for alt» liggende som en tanke et sted i bakhodet, ikke en styrende ramme for den raske omstillingen et olje- og gass-eksporterende land som Norge er, desperat trenger.

Barth-Eide er som kjent Arbeiderpartiets miljø og energipolitiske talsperson. Vi vet godt at det finnes stemmer i Arbeiderpartiet, som det vil være i den nye regjeringen, som vil være villige til å ignorere mer av bærekraftsforskningen enn det han vil. Men også Barth-Eide kronikk er et eksempel på at «det grønne skiftets» viktigste ramme ikke er klimakrisen eller bærekraftskrisen i videre forstand, men «Norges økonomiske klimarisiko». Likeledes, når «alt vi gjør framover nå, må stresstestes opp mot Parisavtalens mål» så fremhever han dette ikke «bare» som klimapolitikk, men som «moderne økonomisk styring.»

Dermed blir vi på ny bekymret. Innebærer «moderne økonomisk styring» å bygge en planlagt omstilling vekk fra fossil energi på planetens tålegrenser, eller gir Barth-Eide her en innrømmelse til oljeindustriens versjon av en «stresstest», altså om det finnes rom for den norske «rene» oljen og gassen, i et 1,5 graders scenario?

Hva skal styre den faktiske politikken?

Likevel vi vi gjerne avslutte slik vi begynte, som forventningsfulle mer enn som bekymrede forskere ovenfor den påtroppende regjeringen. Å skape nye jobber som samtidig kutter utslipp høres til forveksling ut som kravet om 100 000 nye klimajobber, et krav som faktisk fikk tilslutning av ganske mange fagforeninger og miljøorganisasjoner midt under oljekrisepakken i juni i fjor. Vi ser nå tilløp til et krafttak for å satse mye mer på fornybar energi, og vi syns Barth-Eide har et poeng i at den mye omtalte IEA-rapporten om å begrense leting etter olje og gass, også tar til orde for «massiv utbygging av vind- og solkraft både til lands og til havs».

Men igjen er spørsmålet hva som skal styre valget av den faktiske politikken. Vil definisjonene av hva som er «grønne arbeidsplasser» følge en økonomisk logikk om hva som (en gang i framtiden) kan bli like lønnsomt som olje? Eller vil regjeringen tørre å la forskningen om hva slags jobber som gir raskest kutt i utslipp styre prioriteringene? Altså ikke gå inn i øvelsen om å plukke vinnere i økonomisk forstand, men å satse på de arbeidsplassene vi vet vil gi raske utslippskutt – og samtidig gjøre det på en måte som fremmer bærekraftige samfunn innenfor planetens tålegrenser.

Vår oppfordring til den nye regjeringen

Bærekraftsvitenskapen fortsetter å utvikle seg, slik forskning skal gjøre. Vi vet imidlertid mer enn nok til at vi har et grunnlag for en mer systemisk tilnærming til overordnede politiske mål.

Den nye regjeringen har muligheten til å gå inn i historiebøkene som den regjeringen som ledet en vellykket omstilling til bærekraft. Det krever imidlertid at regjeringen velger å bygge på en forskningsbasert plattform for omstilling til et bærekraftig Norge som bidrar til en bærekraftig verden. Det betyr en redefinering av forholdet mellom økonomi, samfunn og miljø, hvor planetens tålegrenser setter rammen. 

- "Regjeringen må velge å bygge på en forskningsbasert plattform for omstilling til et bærekraftig Norge, som bidrar til en bærekraftig verden"

Den nye regjeringen har muligheten til å gå inn i historiebøkene som den regjeringen som ledet en vellykket omstilling til bærekraft. Det krever imidlertid at regjeringen velger å bygge på en forskningsbasert plattform for omstilling til et bærekraftig Norge som bidrar til en bærekraftig verden. Det betyr en redefinering av forholdet mellom økonomi, samfunn og miljø, hvor planetens tålegrenser setter rammen. 

Regjeringen må velge å bygge politikk på en forskningsbasert plattform for bærekraftig omstilling Read More »

Bærekraftsnasjon eller oljenasjon?

Av CSN-styremedlemmene Beate Sjåfjell, Professor ved Det juridiske fakultet, UIO og Marianne T. S. Holter, Postdoktor ved Psykologisk Institutt, UIO.

 08.07.2021

 USA og Canada var det allerede i juni meldt om historisk høye – og farlige – temperaturer.

Den 23. juni i år presenterte Regjeringen sin satsing på bærekraft, i stortingsmeldingen Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030.

I stortingsmeldingen fastslås det at «De viktigste kildene til utslipp av klimagasser i Norge er olje- og gassutvinning, industri og transport» (pkt. 4.13.2).

Det er et godt utgangspunkt. Videre i meldingen tar imidlertid «Norge» en litt forbausende vending:

«I 2030 vil Norge være en stor produsent av fornybar energi, samtidig som petroleumsnæringen utvinner olje og gass effektivt og med lave utslipp, og bidrar til å utvikle og ta i bruk ny teknologi» (pkt. 4.7.5).

Legg merke til hvordan Norge distanseres fra petroleumsnæringen med dette grepet.

«Norge» skal være en storprodusent av fornybar energi – en bærekraftsnasjon.

«Petroleumsnæringen», derimot, er noe for seg selv. Den skal fortsette å utvinne olje og gass. Dette er det ikke lenger «Norge» som gjør.

Oljealderen vil simpelthen gå over av seg selv, litt som en forkjølelse.

Det er jo beleilig, for hvis det ikke er «Norge» som utvinner olje, er det heller ingenting «Norge» kan gjøre.

Det er heller ikke nødvendig å foreta noen styrt avvikling av petroleumsnæringen, ifølge Regjeringen, for: «Med dagens ressursanslag er det ventet at olje- og gassproduksjonen gradvis vil avta i omfang og betydning etter midten av dette tiåret» (pkt. 4.7.5).

I en plan for å nå bærekraftsmålene, inkludert Parisavtalens klimamål, er det altså ingen aktiv handling som trengs fra oljenasjonen Norge.

Samme dag som stortingsmeldingen kom, delte regjeringen ut fire nye oljelisenser.

Oljealderen vil simpelthen gå over av seg selv, litt som en forkjølelse. Om det vil skje fort nok, diskuteres ikke i meldingen.

Dermed kan Norge fremstille seg selv som bærekraftsnasjon uten å måtte gjøre noe aktivt for det. Men når vi ser på hva bærekraftsnasjonen Norge egentlig har tenkt til å leve av, er det visst liten tro på at oljealderen fases ut:

«Det er gode muligheter for fremtidig vekst og nye arbeidsplasser, både i etablerte næringer som olje og gass, fisk …» (pkt. 4.14.5).

Dette er altså Norges plan for en fremtid innen planetens tålegrenser. Bærekraft fremheves i stortingsmeldingen, hvor det bedyres at «bærekraftsmålene utgjør en overbygning for regjeringens politikk, både nasjonalt og internasjonalt» (pkt. 1.7).

Regjeringen må slutte å tale med to tunger.

Norge skal, med sine gode forutsetninger som best i klassen i Human Development Index, føre et internasjonalt lederskap på veien mot bærekraftsmålene (boks 1.1 og pkt. 3).

Gro Harlem Brundtlands arv som leder av arbeidet med FN-rapporten «Vår felles fremtid» fra 1987 skal føres videre. Norge skal være en bærekraftsnasjon.

Men bærekraftsnasjonen Norge skal altså ikke styre petroleumsnæringen – i en melding som for øvrig også dekker «fremtidig utvikling av norsk petroleumsnæring, …» (pkt. 4.7.5.). I hvert fall ikke mot avvikling. For samme dag som stortingsmeldingen kom, delte regjeringen ut fire nye oljelisenser.

Regjeringen ser ut til å forvente at vi skal tro at bærekraftsmålene kan nås ved at Norge står i bresjen for bærekraft – men som en fordekt oljenasjon som passivt venter på at oljealderen skal gå over av seg selv.

Hvis Norge virkelig vil innta en lederrolle som en bærekraftsnasjon, må Regjeringen slutte å tale med to tunger. Bærekraft krever handling.

Bærekraftsnasjon eller oljenasjon? Read More »

Referat fra årsmøte 2021

Referat fra årsmøte 2021

Den 13. april hadde vi i Concerned Scientists Norway vårt årsmøte. Vi vil først takke for et flott oppmøte, og ikke minst alle innspill og voteringer til sakene våre. 

Under kan du lese hva vi vedtok og hvilke saker vi skal arbeide med fremover.  

Støttemedlemskap og valgkomité 

Vi ønsket å åpne for at personer som støtter organisasjonens formål, men som ikke er ansatt i en vitenskapelig stilling/ forskerstilling eller har doktorgrad, skal kunne få være medlem hos oss. Dette ble enstemmig vedtatt, hvilket betyr at alle som ønsker å støtte organisasjonens formål, kan melde seg inn hos oss. Vi ønsket videre å opprette en valgkomite med to medlemmer. Dette forslaget ble videre enstemmig vedtatt. 

Nytt styre

Innstillingen til nytt styre ble enstemmig vedtatt.

Andreas Ytterstad ble valgt til leder, Beate Sjåfjell som nestleder, Marianne T.S Holter som styremedlem, Anders Nielsen som styremedlem og Bjørn Vidar Vangelsten som styremedlem.

Vår satsing: Bærekraftig Akademika, og andre fremtidsplaner

Vi ble enig om å arbeide for et bærekraftig akademia, og nedsette en arbeidsgruppe som skal tenke ut aktiviteter vi skal gjøre i regi av denne satsingen. Ytterligere ble det enighet om å nedsette en arbeidsgruppe som skal arbeide frem 5 og 10 års planer for Concerned Scientists Norway. Mer informasjon om dette kommer snart.

 

Referat fra årsmøte 2021 Read More »

Vi ønsker våre medlemmer velkommen til årsmøte 13. april!

Årsmøte 13. april

Velkommen til vårt kommende årsmøte tirsdag 13. april kl. 18:00-20:00.

Her kan du lese om vår satsing fremover, og saksliste til årsmøte

Vår foreslåtte nye satsing: et bærekraftig akademia

Bærekraftig omstilling er mulig og de høyere forsknings- og utdanningsinstitusjonene i Norge har en viktig rolle å spille – og gjennomgående et stort forbedringspotensial i så måte! Vi ønsker derfor å gjøre dette til vår satsing. Skal Norges universiteter, høyskoler og instituttsektor bli bærekraftige mener vi at det må skje endring med hensyn til forskning, utdanning og drift. Selv om det finnes mange gode initiativer om, observerer vi at det mangler en etablert felles forståelse for bærekraftig utvikling, og helhetlige satsinger og strategier med utgangspunkt i dette. Her mener vi at CSN kan bidra – og vi ønsker å diskutere med deg hvordan vi best kan få dette til.

Støttemedlemskap
For å bli medlem hos oss må du være ansatt i en vitenskapelig stilling
ved en forskningsinstitusjon. Vi har nå fått flere personer som ønsker
å være medlem, men ikke innfrir kriteriene. Vi ønsker å åpne for støttemedlemskap for personer som ikke er ansatt i vitenskapelige stillinger. Dette vil kunne styrke vår økonomi og gjennomslagskraft.

Valgkomite
Vi har pr. i dag ikke en valgkomite som foreslår det nye styret som velges på årsmøtet. Dette er en ordning som flere organisasjoner har. Vi ønsker å opprette en valgkomité, som skal bestå av to medlemmer. På møtet vil vi stemme over dette, og over hvem som skal være medlemmene av komiteen.

Nytt navn
Vi ønsker å bruke vårt norske navn mer. Vi har pr. i dag to navn, det engelske,
som brukes mest: Concerned Scientists Norway og et norsk navn: Forskere for en bærekraftig utvikling. Vi vil gjerne diskutere om det norske navnet er godt nok, og vil stemme over følgende innmeldte forslag til navn:

  1. Forskere for bærekraft
  2. Bærekraftsforskerne
  3. Forskere for en bærekraftig fremtid  

Det er også mulig å komme med andre forslag.

Årsplaner

Vi vurderer å utvikle mer langsiktige planer for vårt arbeid fremover. Ett eksempel er vår foreslåtte satsing om bærekraftig akademia. Hvis det er stemning for dette på årsmøtet, vil vi sette en ned en gruppe som skal utvikle en handlingsplan for CSNs arbeid her. Har du et forslag til hva som bør inn i en slik plan? Kunne du tenke deg å være med i en arbeidsgruppe for en slik handlingsplan? I så fall hører vi gjerne fra deg innen torsdag 8. april. 

Styreverv: ønsker du å bli med i styret?

Vi ønsker forslag til nye styremedlemmer velkommen. Hvis du ønsker å foreslå deg selv eller andre som potensielle nye styremedlemmer, du melde din interesse på mail til oss innen 30. mars.

 

Vi ønsker våre medlemmer velkommen til årsmøte 13. april! Read More »

Bli med på Broen til fremtidens konferanse 2021!

Broen til fremtiden 2021

Torsdag 11. og fredag 12. februar kan du bli med på Broen til fremtidens konferanse for 2021, hvor vår egen Andreas Ytterstad vil lede debatt!

Link til arrangementet

Broen til fremtiden er et fellesprosjekt ledet av Fagforbundet, Norsk tjenestemannslag (NTL), LO i Oslo, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Den Norske Kirke, Natur og Ungdom, Besteforeldrenes klimaaksjon, Naturviterne, For Velferdsstaten og oss i Concerned Scientists Norway

Sammen bygger vi broen til framtiden gjennom blant annet konferanser, bøker og underskriftskampanje.

Vi kan ikke vente på at markedet skal løse klimakrisen – jo mer vi nøler, jo vanskeligere blir det. Samtidig holder det ikke at enkeltpersoner endrer livsstil alene: vi må bygge det fornybare samfunnet sammen.

Derfor krever vi en politisk styrt omstilling som skaper 100 000 klimajobber – og gir rom for å bremse oljeutvinninga!

Les mer om Broen til fremtiden.

11. FEBRUAR

09:00: Velkommen til Broen til framtiden og Klimahuset!

  • Kjersti Barsok, leder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) og konferansier
  • Brit Lisa Skjelkvåle, direktør av Klimahuset

09:15: Koronakrisen vs. klimakrisen

  • Jonathan Neale, UK kampanje for 1 million klimajobber.

Andreas Ytterstad, leder av Concerned Scientists Norway, leder en samtale mellom:

  • Raymond Johansen, byrådleder i Oslo for Ap
  • Lene Westgaard-Helle, stortingsrepresentant for Høyre

09:45: TEMA 1 – GRØNN INDUSTRI

09:50: Hva blir de økonomiske konsekvensene av en styrt oljeutfasing?

  • Ådne Cappelen, forsker ved SSB

10:00: Hvilke muligheter ligger i omstillingen – og hvordan kan det gå raskere?

  • Kristin Halvorsen, Cicero og Omstillingsutvalget

10:25: Grønt offentlig innkjøp som stimulering og klimavirkemiddel

  • Sølve Sondebø, seksjonsleder for klima og energi hos Vestland fylke

10:35: Hvordan skal vi få med oss LO på en raskere, grønn omstilling?

  • Heikki Holmås, tidligere statsråd

10:50: Musikalsk innslag av Hilja

11:00: TEMA 2 – OMSTILLING OG KLIMAJOBBER I HELE LANDET

11:15: Kjøtt og beitebruk – Hvordan bruker vi landet vårt best?

  • Wendy Fjellestad og Wenche Dramstad, Nibio

11:30: Hvordan ser selvforsyning og klimautslippene ut når vi tar med soya i regnskapet?

  • Heidi Lundeberg, rådgiver ved Framtiden i våre hender

11:45: Bærekraftig bruk av ressursene: hva som kan gjøres og hva som må gjøres?

  • Film fra Norges bonde- og småbrukarlag

12:15: Hva skjer i distriktene og hvordan påvirker det oss alle?

  • Beste Aasjord, Fagforbundet

12:30: Avslutning

12:35: FERDIG

12. FEBRUAR

09:15: Sammen er vi sterke!

  • Penelope Lea

09:25: TEAM 3: GLOBAL KLIMARETTFERDIGHET

09:30: Hvorfor er det viktig å snakke om klimarettferdighet, og hva mener vi egentlig med klimarettferdighet?
Sofie Nordvik fra KFUK-KFUM Global leder en samtale mellom:

  • Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke
  • Christopher Beckham, forbundsleder i Handel og Kontor

09:45: Stemmer fra Sør

  • Filmer laget av Forum for utvikling og miljø (ForUM) om klimakrisen i Sør.

09:50: Hvorfor er klimarettferdighet viktig for utviklingen i fattige land, og hva er Norges rolle i dette?

  • Bård Vegar Solhjell, direktør i Norad

10:00: Hvordan finansiere klimatiltak og tilpasning i fattige land?

  • Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

10:10: Klimarettferdighet i lys av finansiering, generasjonsperspektiv og forbruksvekst
Hege Skarrud, leder i Attac Norge, leder en samtale mellom:

  • Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt
  • Edel Marie Haukland, nestleder i KrfU

10:25: Musikalsk innslag ved Tina Våje

10:40: Grønne tariffavtaler – Hva har vi fått til i tariffoppgjørene, og hvordan får vi til mer?

  • Marit Gjelsvik, Handel og Kontor
  • Atle Forfang Rostad, Fellesforbundet
  • Ole Jakob Knudsen, Naturviterne

11:00: TEAM 4: FOLKELIG MOBILISERING FOR ET KLIMAVALG

11:05: Klimavalg-video om Klimabrølet

11:10: Klimavalg og folkelig mobilisering – Hvordan får vi det til, hva skal skje framover og hva kan du gjøre?
Karoline Oppedal, fra Bærekraftig Liv, leder en samtale mellom:

  • Martin Skadal, World Saving Hustle
  • Tarje Iversen Wanvik, Senter for klima og energiomstilling (CET), UiB

11:25: Eivind Hoff-Elmari, Nettidsskriftet Pan

11:30: Hvorfor må stortingsvalget bli et klimavalg

  • Dag O. Hessen, biolog ved UiO

11:50: Avslutningsappell

Bli med på Broen til fremtidens konferanse 2021! Read More »

Vi ønsker våre medlemmer velkommen til medlemsmøte 26.01.2021

Velkommen til medlemsmøte!

Alle medlemmer inviteres her til ett kommende medlemsmøte.

Dato: 26.01.2021

Tid: 15:00 – 16:00

Sted: Zoom

Påmelding:

Send en e-post til: linn.ulla.liljeros@nullcs-n.org

På vårt kommende årsmøte, som skal holdes tirsdag 13. april kl. 18.00-20.00, vil vi foreslå flere viktige saker og satsinger. Vi vil nå holde et medlemsmøte for å få tilbakemeldinger på sakene våre. I tillegg vil vi høre med deg om du kunne tenke deg å være med i styret, og om du har lyst til å bli involvert i en bestemt satsing vi planlegger fremover: Bærekraftige universiteter. I møteprogrammet under kan du lese mer om sakene og satsingen vår.

Program:


Presentasjon av vår planlagte nye satsing: Bærekraftige universiteter

Kl. 15:00 -15:20


Professor og nestleder Beate Sjåfjell vil kort introdusere bakgrunnen for
den planlagte satsingen. Det vil være tid til spørsmål og en kort
diskusjon, som vi tar videre under punkt 2 nedenfor.


Presentasjon av saker for tilbakemelding

Kl. 15:20 -16:00

1. Støttemedlemskap
For å bli medlem hos oss må du være ansatt i en vitenskapelig stilling
ved en forskningsinstitusjon. Vi har nå fått flere personer som ønsker
å være medlem, men ikke innfrir kriteriene. Vi vil derfor diskutere om vi
kan åpne for støttemedlemskap for personer som ikke er ansatt i
vitenskapelige stillinger ved forskningsinstitusjoner. Dette vil kunne
styrke vår økonomi og gjennomslagskraft.

2. Planer fremover
Vi ønsker å vedta noen målsetninger og satsinger vi vil arbeide
systematisk mot, kanskje så mye som fem og ti år frem i tid. Vi ønsker
tilbakemelding/innspill på hva vi bør satse på, i tillegg til det
foreslåtte punktet om bærekraftige universiteter. Vi inviterer derfor til
samtale om dette.

3. Valgkomite
Vi har pr. i dag ikke en valgkomite som velger det nye styret på årsmøte.
Dette er en ordning som flere organisasjoner har, og vi vil derfor
diskutere om vi skal opprette en valgkomite.

4. Nytt navn
Vi ønsker kort å høre med dere om vi skal foreslå for årsmøtet å gjøre
endringer i organisasjonens navn. Vi har pr. i dag to navn, det engelske,
som brukes mest: Concerned Scientists Norway. og et norsk navn: Forskere
for en bærekraftig utvikling. Vi vil gjerne diskutere om det norske navet
er godt nok, da vi tenker at vi bør bruke det mer i norsk sammenheng. Det
kan også tenkes at vi bør endre det engelske navnet, for å unngå at vi
blir forstått som en norsk avdeling av organisasjonen i USA, Union of
Concerned Scientists. Vi er imidlertid så etablerte som Concerned
Scientists Norway, at vi er mest innstilt på å fortsette å bruke det på
engelsk.


5. Styreverv
Vi ønsker potensielle nye styremedlemmer velkommen. Hvis du ønsker å
være med, kan du melde din interesse på dette punktet i medlemsmøtet,
eller på mail til oss.

Vi ønsker våre medlemmer velkommen til medlemsmøte 26.01.2021 Read More »