Arrangementer

SMIA

Vi har opprettet et nytt fast tilbud: CSN’s digitale handlingssmie (Smia). Målet med Smia er å være noe mer enn en tankesmie – vi vil være en handlingssmie, et sted for å gi inspirasjon, kunnskap eller praktisk bidrag til konkrete handlinger som kan påskynde skiftet til det bærekraftige samfunnet vi vet vi er på vei mot. 

Hvorfor Smia?

Klima- og naturkrisen er kompleks, og flere av planetens systemer står også under press. Vi står ovenfor mange utfordringer i overgangen til et rettferdig samfunn innenfor planetens tålegrenser, men det betyr også at løsningene finnes mange steder. Som akademikere med bakgrunn fra ulike fagdisipliner har vi alle ulike ressurser vi kan bidra med for å påskynde utviklingen et lite skritt videre i riktig retning, men alene kan det være vanskelig å finne tid til å gjøre noe som vil utgjøre tilstrekkelig forskjell. Vi vil derfor med dette tilby et fellesskap!

Når er SMIA åpen og hvordan fungerer Smia?

Dette tilbudet er for oss som ønsker å bidra til å fremskynde skiftet til det rettferdige, bærekraftige samfunnet, men som ikke helt vet hvordan. 

Vi møtes digitalt på Smia hver tredje måned fra 12-13. Det første møtet vil være 28. august. 

Det er åpent for å spise lunsjen sin underveis!). Den første halve timen vil bli satt av til Bærekraftbuzz: Idémyldring om mulige problemer/løsninger/tiltak som (a) vil kunne påskynde overgangen til det bærekraftige samfunnet og (b) vi som er samlet har mulighet til å påvirke. Nøkkelord her er nedenfra og opp (deltakerne bestemmer) og metodepluralisme. Du kan komme med idéer, inspirasjon, eller tilby dine handlinger/ressurser. Du er velkommen uansett hva som er ditt fagfelt.

Eksempler kan være å få flere underskrifter på viktige kampanjer, å presse på for endre på reisevaner i jobbsammenheng eller å planlegge en akademisk demonstrasjon. Den andre halve timen vil bli satt av til Handlingsfokus: Vi prioriterer mellom problemene/løsningene/tiltakene, konkretiserer 1-3 utvalgte til handlinger og bryter handlingene ned i passelige store oppgaver. Etter det første møtet vil rekkefølgen reverseres: Vi begynner med handlingsfokus og avslutter med Bærekraftbuzz.

Resultatet av hvert Smia-møte vil være at alle som vil det kan få en «oppgave i hånda»: Én passelig stor handling som kan bidra til å fremskynde skiftet, realistisk å få gjort i en som kjent travel hverdag. I Smia inviteres dermed alle CSN’s medlemmer til å bidra med små handlinger som sammen blir til en større handling som kan utgjøre en forskjell.

Deltagelse og påmelding 

Tilbudet er rettet mot CSN’s medlemmer og andre vitenskapelig ansatte (PhD studenter, forskere etc). Vi har imildertid åpnet for medlemskap for personer som ønsker å støtte organisasjonens formål. Vi omtaler denne formen for medlemskap for støttemedlemskap. Hvis du ønsker å bli medlem kan du gjøre det her.

Ønsker du å bli med i SMIA? Meld deg på under. 

 

Påmelding

SMIA Read More »

Bli med på Broen til fremtidens konferanse 2021!

Broen til fremtiden 2021

Torsdag 11. og fredag 12. februar kan du bli med på Broen til fremtidens konferanse for 2021, hvor vår egen Andreas Ytterstad vil lede debatt!

Link til arrangementet

Broen til fremtiden er et fellesprosjekt ledet av Fagforbundet, Norsk tjenestemannslag (NTL), LO i Oslo, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Den Norske Kirke, Natur og Ungdom, Besteforeldrenes klimaaksjon, Naturviterne, For Velferdsstaten og oss i Concerned Scientists Norway

Sammen bygger vi broen til framtiden gjennom blant annet konferanser, bøker og underskriftskampanje.

Vi kan ikke vente på at markedet skal løse klimakrisen – jo mer vi nøler, jo vanskeligere blir det. Samtidig holder det ikke at enkeltpersoner endrer livsstil alene: vi må bygge det fornybare samfunnet sammen.

Derfor krever vi en politisk styrt omstilling som skaper 100 000 klimajobber – og gir rom for å bremse oljeutvinninga!

Les mer om Broen til fremtiden.

11. FEBRUAR

09:00: Velkommen til Broen til framtiden og Klimahuset!

  • Kjersti Barsok, leder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) og konferansier
  • Brit Lisa Skjelkvåle, direktør av Klimahuset

09:15: Koronakrisen vs. klimakrisen

  • Jonathan Neale, UK kampanje for 1 million klimajobber.

Andreas Ytterstad, leder av Concerned Scientists Norway, leder en samtale mellom:

  • Raymond Johansen, byrådleder i Oslo for Ap
  • Lene Westgaard-Helle, stortingsrepresentant for Høyre

09:45: TEMA 1 – GRØNN INDUSTRI

09:50: Hva blir de økonomiske konsekvensene av en styrt oljeutfasing?

  • Ådne Cappelen, forsker ved SSB

10:00: Hvilke muligheter ligger i omstillingen – og hvordan kan det gå raskere?

  • Kristin Halvorsen, Cicero og Omstillingsutvalget

10:25: Grønt offentlig innkjøp som stimulering og klimavirkemiddel

  • Sølve Sondebø, seksjonsleder for klima og energi hos Vestland fylke

10:35: Hvordan skal vi få med oss LO på en raskere, grønn omstilling?

  • Heikki Holmås, tidligere statsråd

10:50: Musikalsk innslag av Hilja

11:00: TEMA 2 – OMSTILLING OG KLIMAJOBBER I HELE LANDET

11:15: Kjøtt og beitebruk – Hvordan bruker vi landet vårt best?

  • Wendy Fjellestad og Wenche Dramstad, Nibio

11:30: Hvordan ser selvforsyning og klimautslippene ut når vi tar med soya i regnskapet?

  • Heidi Lundeberg, rådgiver ved Framtiden i våre hender

11:45: Bærekraftig bruk av ressursene: hva som kan gjøres og hva som må gjøres?

  • Film fra Norges bonde- og småbrukarlag

12:15: Hva skjer i distriktene og hvordan påvirker det oss alle?

  • Beste Aasjord, Fagforbundet

12:30: Avslutning

12:35: FERDIG

12. FEBRUAR

09:15: Sammen er vi sterke!

  • Penelope Lea

09:25: TEAM 3: GLOBAL KLIMARETTFERDIGHET

09:30: Hvorfor er det viktig å snakke om klimarettferdighet, og hva mener vi egentlig med klimarettferdighet?
Sofie Nordvik fra KFUK-KFUM Global leder en samtale mellom:

  • Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke
  • Christopher Beckham, forbundsleder i Handel og Kontor

09:45: Stemmer fra Sør

  • Filmer laget av Forum for utvikling og miljø (ForUM) om klimakrisen i Sør.

09:50: Hvorfor er klimarettferdighet viktig for utviklingen i fattige land, og hva er Norges rolle i dette?

  • Bård Vegar Solhjell, direktør i Norad

10:00: Hvordan finansiere klimatiltak og tilpasning i fattige land?

  • Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

10:10: Klimarettferdighet i lys av finansiering, generasjonsperspektiv og forbruksvekst
Hege Skarrud, leder i Attac Norge, leder en samtale mellom:

  • Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt
  • Edel Marie Haukland, nestleder i KrfU

10:25: Musikalsk innslag ved Tina Våje

10:40: Grønne tariffavtaler – Hva har vi fått til i tariffoppgjørene, og hvordan får vi til mer?

  • Marit Gjelsvik, Handel og Kontor
  • Atle Forfang Rostad, Fellesforbundet
  • Ole Jakob Knudsen, Naturviterne

11:00: TEAM 4: FOLKELIG MOBILISERING FOR ET KLIMAVALG

11:05: Klimavalg-video om Klimabrølet

11:10: Klimavalg og folkelig mobilisering – Hvordan får vi det til, hva skal skje framover og hva kan du gjøre?
Karoline Oppedal, fra Bærekraftig Liv, leder en samtale mellom:

  • Martin Skadal, World Saving Hustle
  • Tarje Iversen Wanvik, Senter for klima og energiomstilling (CET), UiB

11:25: Eivind Hoff-Elmari, Nettidsskriftet Pan

11:30: Hvorfor må stortingsvalget bli et klimavalg

  • Dag O. Hessen, biolog ved UiO

11:50: Avslutningsappell

Bli med på Broen til fremtidens konferanse 2021! Read More »

Les om vårt miniseminar 26. november 2020

Forskerens og akademias ansvar i bærekraftskrisen

Key note: Professor Keri Facer

Tema: Forskeres og akademias ansvar i bærekraftskrisen

Dato: 26. november 2020

Tid:10:00 – 12:00

Sted: Zoom

Språk: Seminaret vil foregå på engelsk. 

Medlemmer i Concerned Scientists Norway og andre interesserte møtes i et web-seminar for å diskutere: 

• Hva slags ansvar følger av samfunnsoppdraget universitetet og forskere har når det gjelder bærekraftig utvikling?

• Hva kan universitetene, forskerne og lærerne gjøre i praksis?

• Hvilken rolle har Concerned Scientists Norway i dette bildet?

Format:

Professor Keri Facer i utdanningsvitenskap vil innlede web-seminaret med et kort innlegg om:

«Learning to live with a lively planet: the renewal of the university’s mission in the era of climate change».

Vi åpner deretter for diskusjon av overnevnte spørsmål. 

Vår inspirasjonstaler er professor Keri Facer.

Facer arbeider som professor i Educational & Social Futures ved University of Bristol, School of Education, men er for tiden gjesteprofessor ved klimiledelse ved Institutt for geovitenskap og Center for Environmental and Development Studies (CEMUS) ved Uppsala Universitet.

Facer forsker på omvurdering av forholdet mellom formelle utdanningsinstitusjoner og samfunnet rundt, med et spesielt fokus på kunnskap som kan være nødvendig for å håndtere moderne miljømessige, økonomiske, sosiale og teknologiske endringer.

Keri Facer mener at klimaendringer er like mye et pedagogisk, sosialt og kulturelt spørsmål som et teknisk og vitenskapelig. Utfordringen i dag er å lære oss å leve annerledes med klimaendringer, for å dempe deres verste effektene og prøve å skape nye muligheter.

Om vårt miniseminar

Det blir stadig klarere at vi er avhengige av hverandre i verden, og av naturen. At det som skjer på et marked i Kina kan få konsekvenser for våre alle liv, er kun det ferskest eksempel på hvordan vi påvirkes av og påvirker verden rundt oss.

Det er mange eksempler på at vi er på en veldig sikker vei mot en usikker fremtid. Bærekraftskrisen stiller oss overfor store utfordringer.

Hvilket ansvar har akademia i dette bildet? Legger akademia tilstrekkelig til rette for uavhengig og kritisk forskning som svarer på bærekraftskrisens utfordringer?

Gir dagens utdanningsprogram det studentene trenger – og i økende grad etterspør? Går de akademiske institusjonene foran som gode eksempler på hvordan bærekraft kan integreres i virksomheten?

Hva med den enkelte forskers ansvar? Holder vi oss tilbake fra å bidra aktivt i samfunnsdebatten av frykt for å bli beskyldt for å være politisk? Gjør vi nok for å bevisstgjøre våre studenter og gi dem ferdighetene de trenger for å være en del omstillingen til bærekraft?

"

Professor //nestleder i Concerned Scientists Norway

Beate Sjåfjell

Bærekraftig utvikling er et mål vi kontinuerlig må jobbe mot. På vårt miniseminar åpner vi  for diskusjon av viktige og mindre belyste tema.

Les om vårt miniseminar 26. november 2020 Read More »

Årskonferansen 2019

Den 10. september holdt Concerned Scientists Norway sin årlige konferanse, hvor tema var klimakommunikasjon. Vi inviterte en rekke bidragsytere til å besvare følgende problemstilling; hvordan bør vi snakke om klimakrisen?

Engasjerte bidragsyterne og ikke minst publikum førte til gode samtaler og nye innsikter.

Vi minner om at neste årskonferanse ikke har satt tema enda, og vi inviterer alle til å sende oss en e-post med forslag! Det tas hjertelig i mot!

Årskonferansen 2019 Read More »

Programslipp for Concerned Scientists Norway årskonferanse 2019

Programslipp for årskonferansen 2019

Det er med stor glede programmet til vår kommende konferanse; Hvordan bør vi snakke om miljøkrisen? – Forskningskommunikasjonens formål, troverdighet og dilemmaer, her slippes! Husk å sette av 10. september, kl 10:00-17:00 i kalenderen!

Sted: Seminarlokalet «Kjerka», Domus Media, Institutt for privatrett, 2 etg, Juridisk Fakultet, UIO. (inngang via kantinen. Ta trapp eller heis opp til 2 etg.)

Program:

Alle foredrag varer i 15 minutter, etterfulgt av diskusjon på 5-10 minutter.

10:00: Velkomst.

10:15 – 11:30: Tema 1) 30 år med klimakommunikasjon – hvor står vi?

  1. «Hva ligger i et anslag? Folks tolkninger av hva klimaforskerne sier». Karl Halvor Teigen, Erik Løhre og Sigrid Møyner Hohle, Simula Research Laboratory og Universitetet i Oslo.
  2. «Bærekraft og etikk i Statens Pensjonsfond Utland». Heidi Rapp Nilsen og Siri Granum Carson, NTNU.
  3. «Hvem er dette vi som skal snakke sammen om å løse klimakrisen?» Andreas Ytterdal, OsloMet.

11:30 – 12:15: Lunsj.

12:15 – 13:30: Tema 2) Språk, strategier og samarbeid.

  1. «Forskningsbasert beslutningsstøtte for klimatilpasning – hvordan få det i bruk?» Åshild Lappegard Hauge, Cecilie Flyen og Christoffer Venås, SINTEF.
  2. «Behovet for mellomledd mellom klimaforskere og brukergrupper. Eksempel med Klimaprofiler». Irene Brox Nilsen (KSS, NVE), Hege Hisdal (KSS, NVE), Dagrun Vikhamar Schuler (KSS, MET, NVE), Norsk Klimaservicessenter, Norges vassdrags- og energidirektorat, Meteorologisk Institutt.

13:30 – 14:00 Filmvisning og samtale:

«Klimakrisens ansikt» – skaperne av den prisbelønte klimadokumentaren Thank You For The Rain forteller om hvordan film kan brukes som et effektivt verktøy for å skape endring, håp og forståelse av klimaendringer.

— Kaffepause —

14:15 – 16:00: Tema 3) Nye kommunikative muligheter.

  1. «En wittgensteiniansk løsning på problematisk kommunikasjon vedrørende klimaforandringer og tilhørende myter». Emil Perron, UiB
  2. «Hvordan anerkjenne kompleksitet og usikkerhet? Et paradigmeskifte for forskningskommunikasjon om bærekraftskrisen». Hanna Ahlström og Beate Sjåfjell, Universitetet i Oslo.
  3. «Klimaforskerens rolle i det postfaktuelle samfunnet». Erlend Moster Knudsen, StormGeo, Bergen, Norge og Oria Jamar de Bolsée, Instititt Pole to Paris, Christchurch, New Zealand og Institut für Geophysik und Meteorologie, Universität zu Köln, Köln, Tyskland.

16:00 – 17:00: Mingling

Hjertelig velkommen!

 

 

Programslipp for Concerned Scientists Norway årskonferanse 2019 Read More »

Invitasjon til generalforsamling

Concerned Scientists Norway ønsker velkommen til generalforsamling, hvor hovedagendaen er valg av nytt styre. Alle verv er åpne og vi håper det er interesse for å engasjere seg hos oss!

Tid; 19.08.19, kl. 17.00 – 18.30. Sted; Oslo, UIO, Juridisk Fakultet, Domus Media, Lødrups kjeller.

I tillegg til valg av nytt styre, vil det holdes en kort presentasjon av CSN. Årsmelding og budsjett vil videre bli gjennomgått. Vi byr imidlertid også på faglig innputt og samtale om CSN.

  • Andreas Ytterstad vil holde et innlegg om «Den sunne fornuftens opprør – hvorfor klimajobber skal være del av A Green New Deal».
  • Vi arrangerer en kort workshop på hvordan CSN kan bygges videre, hvor alle inviteres til å gi sine synspunkter.

Hjertelig velkommen!

Vervene som lyses ut er de følgende;

  • Leder
  • Nestleder
  • Økonomiansvarlig
  • Medlemsansvarlige (2 stk) 
  • Styremedlem (opptil 2 stk) og varamedlem (opptil 2 stk) 

Spørsmål til vervene kan sendes til: linn.ulla.liljeros@nullcs-n.org
Ønsker du å stille til et eller flere verv, sendes påmelding til samme mailadresse innen 10 aug.

Andreas Ytterstad

Invitasjon til generalforsamling Read More »

Call for papers til vår kommende konferanse «Hvordan bør vi snakke om miljøkrisen?»

Som en del av markeringen av Oslo som europeisk miljøhovedstad i 2019, arrangerer vi i Concerned Scientists Norway vår årlige konferanse 10. september 2019 med tema: Hvordan skal vi snakke om miljøkrisen?

I den sammenheng søker vi nå etter artikkelbidrag!

Under finner dere nærmere informasjon.

Call for papers

Hvordan bør vi snakke om miljøkrisen?

Forskningskommunikasjonens formål, troverdighet og dilemmaer

Konferanse, Oslo som europeisk miljøhovedstad

Universitetet i Oslo, 10. september 2019

Concerned Scientists Norway

Forskeres valg av kommunikasjonsform og formidling er ikke trivielle. Det dreier seg ikke kun om å destillere resultater som viderebringes i en passende innpakking til et publikum, det være seg allmennheten, studenter, politikere eller forvaltning. Ofte har kunnskapen implikasjoner som påvirker politiske, økonomiske, samfunnsmessige og psykologiske forhold. Forskningsresultater kan gi grunnlag for optimisme, for eksempel investering i teknologi, matproduksjon, medisiner og ulike utviklingsprosjekter. Men forskning kan også bidra til det motsatte: usikkerhet omkring framtiden, dilemmaer og tvil, teknologipessimisme og mer eller mindre berettiget frykt.

Når forskere skal velge kommunikasjonsstrategi, kan de havne i dilemmaer som berører spørsmål omkring integritet. Klimaendring er et opplagt eksempel: Hvor lenge skal en klimaforsker vektlegge at det er mulig å holde seg innenfor to graders temperaturøkning, selv om det blir stadig mindre sannsynlig? Så lenge forskere insisterer på at målet er oppnåelig (men enormt krevende), kan dette bidra til at politikere og næringsliv satser på grønn, bærekraftig teknologi; men uten radikale endringer blir målet stadig fjernere. Skal forskerne likevel velge å vektlegge de positive sidene, dersom dette kan bidra til de endringene de håper på? Hvordan kommunisere miljøkrisenes alvor, og samtidig beholde en optimisme for framtida?

Ideen om «grønn vekst» er et annet eksempel. Selv om det finnes økonomiske teorier om nedvekst (degrowth), er det etter manges mening ikke mulig å kommunisere med viktige samfunnsaktører fra politikk og næringsliv uten samtidig å framheve mulighetene for økonomisk vekst. Teorien som grønn vekst kan da brukes instrumentelt for å fremme et mer allment miljøperspektiv. Men hva om forskeren selv er av den oppfatning at slike vekstscenarioer er utilstrekkelige, og kanskje kontraproduktive? Skal forskningskommunikasjon være strategisk, eller er det bedre å framholde radikale løsninger selv om de neppe vil få allmenn oppslutning?

Lignende dilemmaer gjelder forskning omkring FNs 17 bærekraftsmål, der det kan ligge interne motsetninger innbakt. Er det mulig å nå målene for økonomisk vekt og utvikling samtidig med at man skal nå målene om å bevare sunne økosystemer, biologisk mangfold og begrensning av klimaendringer? Og hvordan skal forskere veie sine ord når de får resultater som støtter til dels radikale standpunkt i politiske debatter, for eksempel når det gjelder økonomi, energi eller landbruk?

Dette er bare noen av mange eksempler på situasjoner der det kan oppstå spenninger mellom personlig overbevisning, troverdighet og instrumentelle hensyn. Vi inviterer bidrag som belyser følgende spørsmål:

  • Kan vi kommunisere sannheten om miljøkrisene, og samtidig gi realistiske ideer om det gode liv?
  • Er det nye fortellinger som mangler? I så fall, hva slags fortellinger kan forskning tilby?
  • Hvordan kan vi forskere engasjere oss i samfunnsdebatten på en måte som skaper endring – uten å miste vår troverdighet? 

Abstracts på inntil 300 ord sendes til cs-n-styret@nulljus.uio.no innen 28. februar 2019. Alle abstracts vil gjennomgå en vitenskapelig fagfellevudering og besvares innen 28. mars.

Konferansen organiseres ved Universitetet i Oslo den 10. september 2019.

Arrangementet er åpent for alle som er opptatt av klima- og miljøkommunikasjon, men Concerned Scientists Norway vil særlig sette sin egen rolle som forskere under lupen.

Vekommen!

Call for papers til vår kommende konferanse «Hvordan bør vi snakke om miljøkrisen?» Read More »

Sammendrag av Concerned Scientists Norways konferanse 2018

«Oppdrettsnæringen: Er næringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, bærekraftig?».

CSN-konferansen 2018 gikk av stabelen 17. april 2018 i Oslo og hadde tittelen «Oppdrettsnæringen: Er næringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, bærekraftig?». De rundt 50 deltagerne, en blanding av representanter fra forskning, næringsliv, forvaltning og ulike interesseorganisasjoner fikk presentert et variert program gjennom tre sesjoner med fokus på forvaltningsregimet for den norske havbruksnæringen, på vilkårene for forskningens frihet og på hvordan næringen kan bli bærekraftig.

Sesjon 1: Keynote og forvaltning

Sammendrag av Concerned Scientists Norways konferanse 2018 Read More »

Invitasjon til seminar om Grunnloven § 112 og Arktis, 30. september 2015

Vi har gleden av å invitere til seminar om Grunnloven § 112 og Arktis, hvor hovedtemaene vil være:

  • Hva betyr Grunnloven § 112 for olje- og gassutvinning i Arktis?
  • Lansering av boken «Fra ord til handling. Om Grunnloven § 112»

Seminaret er gratis og vi har også denne gangen anledning til å invitere alle deltakere på en enkel lunsj. Påmelding er nødvendig for å få oversikt over hvor mange vi skal bestille mat til, og skjer via dette nettskjemaet.

Hjertelig velkommen!

Invitasjon til seminar om Grunnloven § 112 og Arktis, 30. september 2015 Read More »