Uncategorized

CSN-styremedlem Andreas Ytterstad skriver i Aftenposten om årsaken til at resultatet fra klimatoppmøtet i Durban fremstilles positivt:

Stoltenberg, Bellona og Erik Martiniussen vil ikke at vi skal miste håpet. De er redde for at hvis vi er for tydelige med sannheten så vil det skape demoralisering. Men det fins et bedre alternativ til COP prosessen enn både statslederne og karbonmarkeder.

Desmond Tutu, James Hansen, verdens mest kjente klimaforsker og Jørgen Randers, leder av det norske lavslippsutvalget, vet hva jeg snakker om: Folkelig mobilisering og opprør mot statsledere og næringsliv på tvers av nasjonsgrensene.

Les hele kronikken på aftenposten.no: I stedet for å vente på den 18. kuruken

Andreas Ytterstad, journalist-forsker og styremedlem i CSN, er idag intervjuet av forskning.no om objektiviteten til norskejournalister i dekningen av klimadebatten:

– Problemet er at norske journalister tenker objektivitet først og fremst som en balanse mellom ulike kilder og å speile ulike interesser i opinionen. Søken etter sannhet som også er en viktig side ved en objektiv journalistikk, ser ikke ut til å dominere i norske redaksjoner.

Les hele intervjuet her: – Balansert journalistikk svekker klimakampen

Styremedlem i CSN Rasmus Benestad svarer på en kronikk av professor (emeritus) Jan-Erik Solheim, dr.philos Kjell Stordahl, og professor Ole Humlum om årsaken til klimasvingninger:

– Jeg mener at de har tatt noen snarveier som har ført dem på gale veier. En ting er at de i sin kronikk kobler sammen to helt ulike kurver, som estimat av Grønlands-temperaturen fra is-kjernedata og globale middeltemperaturer fra et nettverk av termometre (men ikke i den opprinnelige artikkelen).

Les hele innlegget på nyemeninger.no: Noen merkelige beregninger

Forsker og styremedlem Rasmus Benestad drøfter på Dagsavisens nettsted nyemeninger.no om klimaforskere (og andre) må finne seg i at e-poster blir publisert uten samtykke. Han skriver blant annet:

– Jeg er for åpenhet, men det blir feil når åpenheten er asymmetrisk. Selv om vi ikke har noe å skjule blir slikt ubehagelig. […] Ofte oppleves slike utleveringer uten samtykke som et maktspill, spesielt når kun den ene siden blir eksponert. Ellers ville de ikke ha funnet sted. Hva skjer på skyggesiden er vanskelig å si. Og hva var egentlig hensikten?

Hele innlegget kan leses her: E-poster til besvær

Styreleder professor Beate Sjåfjell og hennes finske kollega professor Jukka Mähönen har gitt innspill til et «green paper» fra EU om corporate governance. Innspillene til denne konsultasjonsrunde ble offentliggjort på den ellevte European Corporate Governance Conference i Warsawa, hvor Beate Sjåfjell deltok i et av panelene og presenterte forskningsprosjektet «Sustainable Companies».

Beate Sjåfjell argumenterte med at vi ikke bare står over for en finanskrise nå, men en «convergence of crises» hvor klimakrisen og utfordringene når det gjelder naturmangfold ikke lenger kan ignoreres. «Business as usual», sporet som mange forsøker å få haltende økonomier tilbake inn på, er en sikker vei mot en svært usikker fremtid. Vi bør i stedet benytte anledningen til å tenke på nytt gjennom hvordan vi regulerer selskaper og markeder, og forsøke å identifisere de riktige tiltakene for å komme oss inn i en bærekraftig utvikling.

Norge har i over hundre år vært en storeksportør av energi. I dag står de gamle energisektorene ved et vendepunkt. Oljeproduksjonen synker, og deler av den kraftkrevende industrien flytter ut. Klimautfordringene stiller både petroleumssektoren og kraftproduksjonen overfor nye utfordringer og muligheter. Det finnes store naturressurser som kan utnyttes til å produsere mer kraft i Norge, men de tas i liten grad i bruk.

• Hvordan kan norsk innovasjon bidra i overgangen til en framtid uten fossilt brensel?
• Hva må til for at vår store energirikdom kan bli omskapt til kraftproduksjon?
• Hva er mulighetene for at vi fortsatt skal ha et dynamisk næringsliv knyttet til elektrisitetsproduksjon?

Dette er spørsmålene som stilles i den ferske boken «Energirikdommens paradokser», redigert av Olav Wicken, Jens Hanson og CSN-medlem Sjur Kasa. Boka, som har undertittelen «Innovasjon som klimapolitikk og næringsutvikling», inneholder bidrag fra flere ledende internasjonale eksperter på feltet i samarbeid med yngre norske forskere.

For mer informasjon og bestilling av boka, se Universitetsforlagets nettsider: Energirikdommens paradokser.

Forrige søndags episode av NRKs populærvitenskaplige program om tall og matematikk – Siffer – handlet om klima og vær. Fra egenomtalen:

Hvorfor vet vi så mye om framtidas klima når vi ikke klarer å melde været om to uker? Kan vi noen gang bli kvitt sommerfugleffekten? Hva har hunder med statistikk å gjøre?

Programleder Jo Røislien fikk assistanse av klimaforsker og CSN-medlem Cecilie Mauritzen til å forklare hvordan klimamodeller fungerer.

Episoden går i reprise på NRK1 i dag, torsdag 3. november kl. 23.50, og på lørdag 5. november 2011 kl. 13.40.

Dessuten kan episoden sees på NRK Nett-TV (kun i Norge, og bare frem til 29. november): Siffer, episode 8. (Klippet med Mauritzen starter omtrent 13 minutter ut i programmet.)