Pose og sekk-nasjonen

, , ,

Av Dag O. Hessen, Professor dr. philos, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo

Norges hell tar visstnok aldri slutt. Vi er nasjonenes fetter Anton som alltid finner ressursene når vi trenger det, og flyter som en kork på et opprørt verdenshav. Nå sist viser det seg at selv om verdens klimautsikter er dystre og de globale utslippene økte raskere enn noensinne, så er det én ting Norge kan gjøre; vi kan holde «gassen i bånn» for maksimal olje- og gassproduksjon. Paradoksets forklaring er at dette går til erstatning av kull, og simsalabim så går regnestykket opp i Norges favør – igjen.

Ganske mange fattet håp da Jonas Gahr Støre i sin etter hvert berømte tale til AUF ga signaler som bare kunne oppfattes som at nå var også Arbeiderpartiet klar til å tenke nytt om denne politikken, at også Norge måtte være innstilt på at noen av våre fossile reserver måtte bli liggende. Så skjedde det forunderlige at Støre nærmest måtte stå skolerett for ”å ha skapt uklarheter”, og det var FrPs linje om full gass som var ansvarlig politikk.

…

Pose og sekk-nasjonenLes mer »

Pose og sekk-nasjonen Read More »

Grunnloven § 112 krever handling, ikke ord

,

I følge Grunnloven har vi rett til et levelig klima og miljø, for oss og for våre barnebarns barn. Professor Beate Sjåfjell forklarer her hva det betyr at vi kan kreve av den norske stat. I ytterste konsekvens har staten valget mellom å oppfylle sine plikter eller bli saksøkt for grunnlovsbrudd.

Av Beate Sjåfjell, professor dr. juris, Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo og styreleder i Concerned Scientists Norway

Mens folket i dag tar til gatene i protest i New York, Brasilia, Cape Town, Berlin, Oslo, ja, over hele verden, og krever «handling, ikke ord» i klimasaken, kan vi stille spørsmålet: Hva gir Grunnloven oss rett til å kreve av vår egen regjering?

I mai i år ble Grunnloven § 110b til en forsterket § 112. Debatten om hvorvidt Grunnlovens klima- og miljøbestemmelse medfører en aktivitetsplikt for staten er dermed over. Det følger nå klart av bestemmelsen at staten «skal iverksette tiltak» for å sikre vår og fremtidige generasjoners rett til et levelig klima og miljø. Dette betyr at klima- og miljøhensyn er pliktige hensyn i alle sektorer.

…

Grunnloven § 112 krever handling, ikke ordLes mer »

Grunnloven § 112 krever handling, ikke ord Read More »

Article 112 of the Constitution demands action, not words

The Norwegian Constitution gives the people of Norway a legal right to a liveable climate and environment. Professor Beate Sjåfjell explains what this means in terms of what the people can demand of the Norwegian State. The question is whether Norway will comply with this provision or wait to be sued.

  • Beate Sjåfjell, Professor of Law at the University of Oslo Faculty of Law, and Chair of Concerned Scientists Norway

While people today take to the streets in protest in New York, Brasilia, Cape Town, Berlin, Oslo and throughout the entire world, and demand «action, not words» regarding climate change, we can ask the question: What does the Constitution grant us the right to demand from our own Government? In May this year, Article 110b of the Constitution became a strengthened Article 112. The debate regarding whether the provision in the Constitution relating to climate and the environment entails a duty on the state to act is therefore over. The provision now clearly stipulates that the state «must initiate measures» to ensure our right and the rights of future generations to a liveable climate and environment. This means that climate and environmental considerations are mandatory considerations in all sectors.

…

Article 112 of the Constitution demands action, not wordsLes mer »

Article 112 of the Constitution demands action, not words Read More »

Elefantene i det statlige aksjerommet

Av Beate Sjåfjell, professor dr. juris, Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo og styreleder for Concerned Scientists Norway

Stortingsmeldingen «Et mangfoldig og verdiskapende eierskap», den såkalte eierskapsmeldingen, signaliserer en fundamental gjennomtenkning av statens rolle som aksjonær. Tom Colbjørnsen setter i DN 11. august fingeren på et viktig punkt som kan forbedres: skillet mellom styret og daglig leder. Et større problem er imidlertid at Regjeringen ikke tar tilstrekkelig tak i statens dobbeltrolle som aksjonær og stat.

I meldingen er man fornøyd med «det klare skillet mellom statens rolle som eier og øvrige roller». Som meldingen selv er inne på er imidlertid et absolutt skille mellom staten som aksjonær og statens øvrige roller umulig. Vil man ut av dobbeltrollen må man selge alle aksjer eller avprivatisere selskaper. Staten vil imidlertid i overskuelig fremtid fortsette å være en betydelig aksjonær. Da må man ta tak i den innebygde konflikt mellom statens ønske om å ha en tilbaketrukket rolle som aksjonær og å være en ansvarlig aksjonær. 

…

Elefantene i det statlige aksjerommetLes mer »

Elefantene i det statlige aksjerommet Read More »

Concerned Students Norway vokser – bli med du og!

Concerned Students

Concerned Students Norway (CStN) er studentsvaret til Concerned Scientists – en nettverk for studenter som er interesserte i klima- og miljøspørsmål.

Nettverket bygger på tanken om at alle individer og alle fagdisipliner har en rolle i utformingen av et mer bærekraftig samfunn, og vil utfordre undervisningsinstitusjoner og fremtidige arbeidsgivere til å ta sitt ansvar i møte med lokale og globale miljø- og klimaproblemer.

Etter at organisasjon ble stiftet på UiO i 2013 har CStN vokst betydelig, og vil utvide seg til flere universiteter og høgskoler. Blant annet har nettverket vært sentralt i en ny Grønn Studentallianse ved UiO, som setter universitetets avtale med Statoil på dagsorden.

CStN får støtte fra CSNs styreleder, Beate Sjåfjell:

– Studenter er avgjørende i arbeidet for et bærekraftig samfunn. Spesielt er forskere sterkere når vi står sammen med studentene, som vi har sett i kampanjene om fossilfrie penger i flere institusjoner. CSN-medlemmer og studenter har bygget nye allianser, og CSN og CStN vil spille en stor rolle i å løfte miljøspørsmål i våre institusjoner fremover.

CStNs nettside finnes på http://concernedstudents.no. Ta kontakt på concernedstudentsnorway@gmail.com.

Concerned Students Norway vokser – bli med du og! Read More »

Perspektiv på etikkdebatten

,

Av Professor Peter M Haugan, styremedlem i Concerned Scientists Norway

NENTs utredning om forskningsetiske aspekter ved petroleumsforskning er en viktig milepæl i debatten. Deres hovedkonklusjon er at det er forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål, som Norge har forpliktet seg til, ikke kan nås. NENT stiller en rekke spørsmål som gir godt grunnlag for institusjonell gjennomgang av egne aktiviteter og planer. (Se også Gunnar Kvåles innlegg Er norsk petroleumsforskning etisk forsvarlig?) Komiteen introduserer bl.a. ordet ansvarsvakuum og påpeker det uholdbare i at forskningsinstitusjoner forsøker å frita seg fra et selvstendig forskningsetisk ansvar ved å peke på andre aktører. 

I forskjellige debattfora det siste året har jeg gjentatte ganger møtt argumenter som: «Ja, men myndighetene har jo bedt oss om å drive forskning og utdanning innen oljeleting og økt utvinning.» I stedet for å gå inn i en realitetsdiskusjon av hvor raskt verden faktisk må slutte med fossilt brensel og hvilken forskning som faktisk kan bidra til bærekraft, bruker man slike unnskyldninger og skyver ansvaret over på andre. Dette er ikke holdbart. NENT slår fast at alle har plikt til å tenke gjennom forskningsetiske aspekter og at forskningsinstitusjonene må ta samfunnsansvar.  Ingen er tjent med forskere som ukritisk og alltid gjør det myndighetene ber dem om.

…

Perspektiv på etikkdebattenLes mer »

Perspektiv på etikkdebatten Read More »

Hvem skal investere i hva? Akademia og oljen

,

Av Professor Dag O. Hessen, styremedlem i Concerned Scientists Norway

Den nasjonale etiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) har nylig avgitt sin uttalelse om norsk petroleumsforskning. Den litt forsiktige hovedkonklusjonen er at ”det vil være forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål som Norge har forpliktet seg til ikke kan nås”.  En annen måte å si dette på kunne jo være at mer forskningsmidler bør omfordeles fra for eksempel reservoarteknologi til utvikling av fornybar-teknologi, men det er åpenbart at her setter finansiør i hovedsak premissene.  NENTs retningslinjer gikk i sin tid svært langt å mene at forskningen ikke skulle være bare passivt etisk, men også aktivt arbeide for bærekraftig utvikling for eksempel. Bør ikke universitetene i pakt med det Humboltske ideal holde sin fane høyt her, og ikke bare se seg som et middel i det store produksjonsapparatet (selv om hele produksjonsterminologien gjennomsyrer også UoH-sektoren). Hvis ikke universitetene skal kunne være systemkritiske, hvem skal da ha denne rollen?

I denne sammenheng kommer også universitetenes rolle som investorer inn. De fleste store universiteter sitter også på store fond, og selv om størrelsen ikke er så imponerende i forhold i finansverdenene, så har vel også universitetene her en rolle å spille ved å gå foran, og tydelig forklare hvorfor man for eksempel ikke synes at et universitets portefølje bør være fossil. Stanford og Cambridge har begge hatt denne tematikken oppe, men vist ulike grader av mot og visjoner. Stanford erkjenner veldig klart at de ikke bare skal være et sted der det drives klimaforskning, de skal også ha en konsistent klimapolitikk, hvilket innebærer at de flytter sine betydelige fond ut av kullindustrien. Cambridge erkjenner selvsagt også problemets alvor, men uten at de makter å omsette det i konsekvenser for sine fondsplasseringer.

Dette er også en del av den hjemlige debatten, skjønt debatt…? Ved Universitetet i Oslo ønsker man å avvente Oljefondets konklusjoner, og Oljefondet selv (dvs. Stortinget) avventer det nylig nedsatte ”Kullutvalgets” konklusjoner. Dominoeffekten av Oljefondets bevegelser er stor, og når langt utover Norges rekker. La oss virkelig håpe at dette ikke ender i avlatshandlinger og symbolhandlinger for å renvaske den norske, offentlige samvittighet, men at Norge her kjenner sin besøkelsestid. Dersom man ikke bare kvitter seg med en liten, symbolsk portefølje med kull, men virkelig tenker nytt om Norges bruk av nasjonalformuen (tjent på olje) til klodens og framtidens beste, da kan det faktisk gjøre en forskjell. Og kanskje norske akademikere og ikke minst akademiske institusjoner kunne påta seg rollen som en pådriver her i stedet for å sitte på gjerdet for så å lande på den siden som synes mest bekvem.

Hvem skal investere i hva? Akademia og oljen Read More »

Nytt magasin oppsummerer muligheter og fordeler ved ny energi

Av Peter M Haugan, styremedlem i Concerned Scientists Norway

I forrige uke, under fornybarkonferansen i Bergen lanserte rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, et nytt magasin kalt 2°C Ny Energi som er utgitt av Norsk klimastiftelse i samarbeid med UiB og NTNU. Klimastiftelsen har tidligere produsert et klima-magasin kalt 2°C som har gitt oppdateringer og oversikt over vitenskapelig kunnskap om klimasystemet og klimaeffekter. Denne gangen er fokuset på klimatiltak og muligheter for å få til energiforsyning til et bærekraftig samfunn. Både magasinet i sin helhet og mye god grafikk kan lastes ned fra klimastiftelsen.no/2c-ny-energi-2014.

Jeg har bidratt med en tekst gjengitt nedenfor, der jeg bl.a. fremhever noen av de dokumenterte andre fordelene ved overgang til fornybarsamfunnet i tillegg til å unngå klimaendringer. Både teknologisk utvikling og kostnadsreduksjon for sol og vind peker nå mot at fornybar-revolusjonen er over oss. Det er ikke lengre spørsmål om hvorvidt omstillingen vil skje, men hvor fort det går, hvem som fører an og hvem som henger etter. Dette gir grunn til optimisme, men det er viktig at omstillingen skjer raskt. Arbeidet både med teknologi, livsstil og etiske argumenter må derfor fortsette. Underveis kan man glede seg over de mange positive rapportene i 2°C Ny Energi og presentasjonene som ligger nedlastbare fra konferansens nettside. Kanskje vi ser snarlig etablering av GreenStat som ble presentert mot slutten av konferansen?

…

Nytt magasin oppsummerer muligheter og fordeler ved ny energiLes mer »

Nytt magasin oppsummerer muligheter og fordeler ved ny energi Read More »

Etterlysning: Lederskap og visjoner!

,

Global oppvarming er en realitet. Konsekvensene er merkbare, også i Norge. Resultatene fra årets Klimabarometer viser at vi forstår alvoret. Klimaendringer er noe som angår oss alle, også i Norge. IPCCs tredje delrapport konkluderer med at det fortsatt er mulig å begrense oppvarmingen til 2oC – hvis vi handler nå. IPCC og Norges befolkning har derfor samme budskap til regjerningen: Vi trenger lederskap og visjoner! 

Av Uta Gjertsen, styremedlem i Concerned Scientists Norway

I følge IPCCs siste delrapport har globale CO2 utslipp økt med 90 % siden 1970. Noen land, som for eksempel Norge, har stabilisert sine utslipp på et høyt nivå. Samtidig har utslippene økt markant andre steder i verden, særlig i land med høy økonomisk vekst.  En økende andel utslipp fra disse landene er knyttet til produksjon av varer som eksporteres til rike land. Norge kommer sannsynligvis dårligere ut om man setter opp regnestykket slik at dette inkluderes. Ved hjelp av over 1000 fremtidsscenarier har IPCC spent ut mulighetsrommet for fremtiden. Budskapet er tydelig: Skal vi klare 2oC-målet, må utslipp toppe seg rundt 2030 og deretter avta drastisk. Dette er bare mulig med et uhyre omfattende og forpliktende globalt samarbeid, på et nivå verden aldri har sett før. Kraftsektoren har en nøkkelrolle. På verdensbasis er over 40 % av klimagassutslippene knyttet til produksjon av elektrisitet. Tall fra det internasjonale energibyrået IEA viser at hele 70 % av elektrisitetsproduksjon var fossil i 2012. I IPCCs scenarier må produksjon av ikke-fossil elektrisitet derfor øke 3-4 ganger innen 2050 skal vi begrense oppvarmingen. 

Foreløpig går det for sakte med utbygging av fornybar elektrisitet, bare litt over halvparten av ny el-produksjon i verden var fornybar i 2012. I India, for eksempel, øker etterspørselen etter elektrisitet kraftig. Resultatet er at andelen fornybar produksjon blir kraftig redusert. Mens vannkraft utgjorde 44 % av produksjonen i 1970, utgjør den bare 17.5 % i dag i følge en artikkel mai 2014-utgaven av Power Today Magazine. Dette kommer heller ikke til å endre seg de neste årene. India planlegger å bygge ut 88 500 MW i årene 2012-2017. Av dette skal omtrent 12 000 MW være vannkraft, og 5000 MW kjernekraft, resten er ny fossil produksjon. 

I Norge er situasjonen en helt annen. Vi er selvforsynte med fornybar energi. Når våre utslipp likevel ligger på samme nivå som ellers i EU skyldes det andre faktorer, særlig trafikk og produksjon av olje og gass. I dag er utslipp fra veitrafikk nesten 30 % høyere enn i 1990! Med klimaforliket i 2008 satte Norge seg et nasjonalt mål: I 2020 skal de innenlandske utslippene ikke overstige 45-47 millioner ton CO2 ekvivalenter. Sammenlignet med IPCCs anbefalinger er dette ikke ambisiøst. Likevel lå utslippene i 2013 mellom 6 og 8 millioner tonn over dette målet.  Samtidig svarer flere og flere av oss at vi opplever konsekvenser av klimaendringer i Norge. Mange av oss tror at vi i årene frem mot 2020 vil oppleve mer ras, flom og storm. 

Regjeringen ønsker å forsterke klimaforliket. Det er bra, og det måles i reduserte utslipp. Det er ikke antall solgte elbiler, eller midler til kollektivtrafikk som teller, heller ikke midler til forskning og innovasjon. Norges befolkning gir regjeringen et tydelig oppdrag: Regjeringen må legge til rette for utbygging av mer fornybar energi, og regjeringen må sørge for mer investering i ny, klimavennlig teknologi. For omtrent 100 år siden gjorde Norge nettopp dette. Vi skapte en formidabel vekst med fornybar energi. Vi vet at det er mulig, vi har bare glemt hvordan vi gjør det. Det krever lederskap og visjoner. Vi hadde ambisjoner for 100 år siden. Det må være mulig å ha i dag også. Det er uendelig mye viktigere nå. Vi kunne ha mye å bidra med på veien til en fornybar fremtid. 

Etterlysning: Lederskap og visjoner! Read More »