Perspektiv på etikkdebatten

Av Professor Peter M Haugan, styremedlem i Concerned Scientists Norway

NENTs utredning om forskningsetiske aspekter ved petroleumsforskning er en viktig milepæl i debatten. Deres hovedkonklusjon er at det er forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål, som Norge har forpliktet seg til, ikke kan nås. NENT stiller en rekke spørsmål som gir godt grunnlag for institusjonell gjennomgang av egne aktiviteter og planer. (Se også Gunnar Kvåles innlegg Er norsk petroleumsforskning etisk forsvarlig?) Komiteen introduserer bl.a. ordet ansvarsvakuum og påpeker det uholdbare i at forskningsinstitusjoner forsøker å frita seg fra et selvstendig forskningsetisk ansvar ved å peke på andre aktører. 

I forskjellige debattfora det siste året har jeg gjentatte ganger møtt argumenter som: «Ja, men myndighetene har jo bedt oss om å drive forskning og utdanning innen oljeleting og økt utvinning.» I stedet for å gå inn i en realitetsdiskusjon av hvor raskt verden faktisk må slutte med fossilt brensel og hvilken forskning som faktisk kan bidra til bærekraft, bruker man slike unnskyldninger og skyver ansvaret over på andre. Dette er ikke holdbart. NENT slår fast at alle har plikt til å tenke gjennom forskningsetiske aspekter og at forskningsinstitusjonene må ta samfunnsansvar.  Ingen er tjent med forskere som ukritisk og alltid gjør det myndighetene ber dem om.

Et annet «Ja, men»-argument som stadig har kommet opp, er at olje og gass er så viktig for norsk økonomi. Informasjonssjefen i Norsk Olje og Gass trakk dette fram i en debatt i Dagsnytt Atten nylig. Hallo! Noen tjente seg i sin tid rike på slavehandel. Det fant man ut at man burde slutte med av gode grunner. Noen tjente seg rike på apartheid. Det er ikke lengre forenlig med allment aksepterte normer. Det er intet mindre enn hårreisende at noen på ramme alvor hevder at økonomisk vinning for Norge skal kunne trumfe etiske prinsipper.

Et tredje «Ja, men»-argument er at den norske petroleumsproduksjonen er så grønn og miljøvennlig og at vi nærmest har et ansvar for å videreutvikle denne virksomheten for å bidra til bærekraft. Aktører som Norsk Olje og Gass og Styreleder for OG21 nærer opp under denne myten. Det kan synes behagelig å tenke slik, men det er en fortelling som hører hjemme i eventyr-verden. Student Ragnhild Freng Dale setter på en utmerket måte OG21s uttalelse i perspektiv.

NENTs uttalelse er et stort skritt fremover for debatten. Klarsignalet er nå gitt for kritisk gjennomgang av forskningsporteføljen ved forskningsinstitutter, universiteter og Det Norske Videnskapsakademi og ved de forskjellige offentlige og private forskningsfinansieringskildene. En slik gjennomgang bør ikke bli hemmet av klimaskeptiske innspill eller «Ja, men»-argumenter, men være grundig og opplyst av den beste kunnskap som er tilgjengelig. 

NENTs uttalelse er på over 10 sider og inneholder mange gode og tankevekkende spørsmål og innspill til oppfølging. Det er imidlertid ett avsnitt som synes uheldig formulert og som kan gi grunnlag for feiltolking. Det lyder:

«Verden er per i dag i stor grad avhengig av petroleum som energikilde, og det er rimelig å anta det vil ha store og umiddelbare negative økonomiske og sosiale konsekvenser om denne kilden brytes tvert av. Også de miljømessige konsekvensene kan være alvorlige fordi det ikke er utviklet gode nok alternativer som er mer miljøvennlige, eller som kan tilfredsstille dagens energibehov. Petroleumsrelatert forskning har dermed en rolle å spille i en omstillingsprosess.»

Direktøren i Norges forskningsråd, Arvid Hallen, velger i sin kommentar å legge vekt på nettopp dette avsnittet og tolker det svært langt i retning av fortsatt satsing på petroleumsforskning. Her er det behov for en opprydding.

For det første vil petroleum som en av verdens energikilder slett ikke «brytes tvert av» selv om man umiddelbart skulle slutte med all forskning og utvikling (FoU) som har som formål å finne mer petroleum eller øke utvinningen av petroleum. De økonomiske og sosiale konsekvensene av et slikt hypotetisk scenario er fullstendig uinteressante nettopp fordi de bare er hypotetiske. Olje- og gassproduksjonen fra felt som allerede er satt i produksjon eller som kan settes i produksjon med dagens teknologi (altså uten mer FoU) vil vare i mange tiår og føre til mer CO2-utslipp enn verden kan tåle.

Når det gjelder alternativene, synes det som om NENT er dårlig informert om den tekniske og kostnadsmessige status for fornybare energikilder. Her går utviklingen veldig raskt. Jeg henviser til publikasjonen 2grader Ny Energi og mitt innlegg for en oppdatering bl.a. om den svært raske fremgangen for sol og vind. Omfattende utredninger de siste par årene viser at kombinasjonen av effektiv energibruk og innfasing av nye fornybare energikilder har formidabel positiv innvirkning på ikke bare miljømessig, men også økonomisk og sosial bærekraft. Bedre helse, bedre sikkerhet og andre sosiale og økonomiske mål oppnås som bi-effekt av avkarbonisering av energiforsyningen. Det har ingen mening å kreve at nye fornybare energikilder skal erstatte alle dagens fossile kilder over natten. Derimot er det høyst realistisk at nye fornybare kan erstatte fossile over 20-30 år etterhvert som fossile fases ut når infrastruktur eldes. Verden sparer penger på energiomstilling og det blir et bedre samfunn for alle. Bare de få som sitter med tunge interesser i fossilindustri stritter imot begrunnet med kortsiktig egen gevinst. 

Hvilken rolle petroleumsforskning kan spille i en omstillingsprosess blir uklart. Jeg kan ikke se begrunnelse for slik forskning noe sted i rapporten dersom vi med petroleumsforskning her mener forskning med formål å finne mer petroleum eller øke utvinningsgraden. At man trenger å forstå petroleumsøkonomiens rolle i samfunnet og at det er legitimt for eksempel å forske for å forbedre HMS i operasjoner som foregår og vil foregå ennå i mange år, er en annen sak.  Men på hvilken måte har NENT tenkt seg at det kan være formålstjenlig for omstillingsprosessen å pumpe mer penger inn i petroleumsforskning? Og hvorfor har man gitt dette halmstrået til Hallen og andre som misbruker det til å rettferdiggjøre egen involvering i omstillingsfiendtlig forskning?

NENT har generelt avgitt en god uttalelse, men hvis man skal gi så konkrete etiske råd som her, må man ha god kunnskap om det aktuelle saksområdet, ikke bare om etiske prinsipper og forskningsmessig status, men praktisk kunnskap om slikt som kostnader, teknologidiffusjon, infrastruktur m.m. Det blir for dumt å tilrå videre petroleumsforskning fordi slik forskning kanskje kan gi resultater som indirekte også kan utnyttes til visse former for fornybar energi en gang i fremtiden. Om man vil skape noe nytt, må man satse på det nye, ikke videre på det gamle i håp om at det gir positive ringvirkninger.

Les også

Bærekraftsnasjon eller oljenasjon?

Les kronikken i NRK Ytring, hvor CSN-styremedlemmene Beate Sjåfjell og Marianne T. S. Holter kommenterer regjeringens siste bærekraftsmelding