oktober 2011

Torsdag 27. oktober publiserte Dagens Næringsliv en kommentar fra professor og styreleder i CSN Beate Sjåfjell i papirutgaven:

Statoil er i klimasammenheng ikke problemet, slik DN skriver i lederartikkelen 19. oktober. Men Statoil er symptomet på et alvorlig problem: Regjeringens inkonsekvente og kortsiktige klima- og industripolitikk.

Regjeringen later som om den ikke trenger å velge om den skal la Statoil utnytte alle klimaskadelige og miljøødeleggende oljemuligheter eller om den skal sørge for at Statoil handler langsiktig og bærekraftig. Det er feil.

Regjeringen skal ifølge eierskapsmeldingen være en aktiv, langsiktig og miljøvennlig aksjonær. Selskaper staten kontrollerer skal ha en langsiktig, miljøvennlig og bærekraftig strategi.

Norsk industris flaggskip, Statoil, handler kortsiktig og klimafiendtlig med statlig velsignelse. Det sender gale signaler innenlands og utenlands. Globale klimamål og norsk industris omstillingsmuligheter krever en langsiktig og visjonær klima- og industripolitikk, inkludert en plan for Norge etter oljen.

Et første skritt er å trekke Statoil ut av tjæresand og skiferolje. Et neste er en plan for Statoils gradvise omstilling fra oljeselskap til fornybar energiselskap.

I EU diskuteres forbud mot olje fra tjæresand, og endring av selskaps- og finansmarkedsrett for å fremme langsiktig tenkning. Det er lovlig og legitimt at staten som majoritetsaksjonær sørger for at Statoil jobber langsiktig og bærekraftig. Det er illegitimt og uheldig for Norges forhandlingsposisjon internasjonalt at vi har en statlig majoritetsaksjonær som viser mindre vilje til bærekraftig og langsiktig selskapsstyring enn mange private aksjonærer.

Kommunikasjon av forskningsresultater og kunnskap er en sentral del av forskerrollen. PLAN-prosjektet ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi har i dette øyemed tatt i bruk mikrobloggtjenesten Twitter. Foreløpig deltar tre av prosjektetmedlemmene som bidragsytere, blant dem professor og styremedlem i CSN Karen O’Brien.

Les prosjektets publiserte «kvitring» her: KlimatilpasningNorge (@UniOslo_PLAN).

(Kjenner du til andre nettsider, blogger, twitter-kontoer eller nyhetskilder CSN bør anbefale? Send oss et tips !)

Som tidligere nevnt her på nettsidene, har norske medier den siste tiden kastet lys over debattkulturen i det offentlige rom på området klimaforskning.

Forsker ved Meteorologisk institutt og styremedlem i CSN, Rasmus Benestad, har i denne anledning forfattet en kronikk, publisert i Morgenbladet, hvor han blant annet skriver:

En reell vitenskapelig debatt skal ikke ha preg av pokerspill, men krever etterrettelighet, åpenhet og etterprøvbarhet. Jeg opplever derimot at klima-antagonistene preges av liten åpenhet, og manglende vilje til å la andre få teste metodene de bruker. […]

Når klimaforskningen er under angrep, er det uheldig at resten av det akademiske miljøet er så passivt. Forskere bør komme mer på banen og etterlyse belysning av de ulike argumentene, metodene og bevisene. Hvordan kommer enkelte norske professorer frem til at Jupiter, Saturn eller månen skal være årsaken til klimaendringene?

Les hele kronikken her: Betydningen av sann informasjon.

Som tidligere nevnt her på nettsidene, har norske medier den siste tiden kastet lys over debattkulturen i det offentlige rom på området klimaforskning.

Forsker ved Meteorologisk institutt og styremedlem i CSN, Rasmus Benestad, har i denne anledning forfattet en kronikk, publisert i Morgenbladet, hvor han blant annet skriver:

En reell vitenskapelig debatt skal ikke ha preg av pokerspill, men krever etterrettelighet, åpenhet og etterprøvbarhet. Jeg opplever derimot at klima-antagonistene preges av liten åpenhet, og manglende vilje til å la andre få teste metodene de bruker. […]

Når klimaforskningen er under angrep, er det uheldig at resten av det akademiske miljøet er så passivt. Forskere bør komme mer på banen og etterlyse belysning av de ulike argumentene, metodene og bevisene. Hvordan kommer enkelte norske professorer frem til at Jupiter, Saturn eller månen skal være årsaken til klimaendringene?

Les hele kronikken her: Betydningen av sann informasjon.

Framkomiteens belønning er en akademisk utmerkelse for polarforskning oppkalt etter Fritjof Nansen. Den kan tildeles norske forskere som gjennom en avhandling eller på annen måte har gitt vesentlige bidrag til utforskning av polarområdene.

Mandag 10. oktober, under feiringen av 150-årsdagen for Nansens fødsel, ble prisen tildelt klimaforsker og CSN-medlem Cecilie Mauritzen. Hun har etter komiteens mening har utmerket seg innenfor fagfeltet oseanografi.

Mer om prisen, tildelingen og komiteens begrunnelse kan leses her: Cecilie Mauritzen får årets Frambelønning.

Concerned Scientists Norway gratulerer!

I løpet av dette århundret kan store områder i Nord-Afrika og Midt-Østen bli ulevelig varme. Dette viser en studie som er gjort av forsker ved Meteorologisk institutt og styremedlem i CSN Rasmus Benestad, som kaller resultatene svært oppsiktsvekkende.

Beregninger viser at temperaturen i områdene kan stige med tre til fire grader. Dermed kan folk som bor der bli nødt til å forlate området for alltid. Klimarådgiver Lisetta Trebbi i Flyktninghjelpen sier mange vil bli drevet på flukt av saktegående klimaendringer som havnivåstigning, tørke og temperaturøkning.

Omtale av forskningsresultatet kan leses på flere nettsteder:

Tørke kan sende 400 millioner på klimaflukt (forskning.no)

Her kan det bli ulevelig i 2100 (yr.no)

Tørke kan sende 400 millioner på flukt (nrk.no)

Artikkelen som ligger til grunn for medieomtalen, er tilgjengelig her: A New Global Set of Downscaled Temperature Scenarios (krever abonnement).

Det amerikanske National Climatic Data Center (NCDC) ved National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) har samlet observasjoner av ulike indikatorer for klimaendringer frem til og med 2009, noen så langt som 150 år tilbake i tid. Rådataene er tilgjengelige på NOAAs nettsider.

Britiske UK Climate Impacts Programme (UKCIP) har benyttet disse datasettene til å lage visuelle fremstillinger. De tilgjengelige grafene viser historisk utvikling av temperaturen over land, i troposfæren og i havoverflaten, dessuten havnivå, snødekke og iskappe i Arktis, samt mengde fukt i atmosværen og varme i havmassene.

Alle grafene er tilgjengelige her: Climate indicators as graphs.

Hvordan kan ulike regler for tildeling av utslippskvoter påvirke kraftmarkedet? Dette er spørsmålet som behandles i en fersk forskningsartikkel signert CSN-medlem Knut Einar Rosendahl ved Statistisk sentralbyrå (SSB), sammen med Rolf Golombek og Sverre A.C. Kittelsen ved Frisch-senteret. Artikkelen tilhører serien Discussion papers fra SSBs Forskningsavdeling.

Gjennom en modell for energimarkedet i Vest-Europa viser forfatterne at ulike regler kan gi svært ulike effekter på kraftmarkedet, selv med samme totale utslippsmål. Spesielt oppstår dette ved såkalt produksjonsbasert tildeling (output-based allocation OBA), som leder til betydelig høyere gasskraftproduksjon sammenlignet med auksjonering eller såkalt grandfathering. Økningen går delvis på bekostning av kullkraft og fornybar kraft, og kvoteprisen blir nesten dobbelt så høy.

Hele artikkelen kan leses her: Price and welfare effects of emission quota allocation.

Torsdag i forrige uke (29. september) ble artikkelsamlingen Ecophilosophy in a World of Crisis publisert  Boken har undertittelen Critical Realism and the Nordic Contributions, og er en del av serien Ontological Explorations på forlaget Routledge.

Av artiklene i boken er flere skrevet av CSN-medlemmer, eksempelvis «Nature, Technology and Environmental Crisis» av Arne Johan Vetlesen, «Towards an Ecophilosophy. The Nordic Contributors» av Karl Georg Høyer og «From Ecophilosophy to Degrowth» av Karl Georg Høyer og Petter Næss. De to sistnevnte har dessuten vært redaktører for samlingen sammen med seriens hovedredaktør, Roy Bhaskar.

Boken er nå i salg, blant annet på Amazon: Ecophilosophy in a World of Crisis (paperback).

Og for de som befinner seg i London kommende fredag (7. oktober) vil det være mulig å delta på lanseringsfest ved International Centre for Critical Realism. Redaktørene Bhaskar og Høyer vil delta, og arrangementet er åpent for alle.

Hovedsaken på forsiden av ukens utgave av Morgenbladet gjelder den negative oppmerksomhet mange vitenskapsfolk med naturmiljøet som forskningsfelt opplever: «Verdens ledende klimaforskere blir truet på livet, rettsforfulgt og sabotert.» Avisen gjenforteller blant annet historien om Ben Santer, hovedforfatter for et av kapitlene i IPCCs andre rapport (1995):

I en e-post som ble distribuert og videresendt til mange, ble det hevdet at [Santer] skulle stilles for krigsforbryterdomstolen i Haag, side om side med serbiske krigsforbrytere, for «forfalskning av internasjonale vitenskapsdokumenter».

Deler av artikkelen er publisert på nettet: Trusselklimaet.