Torsdag 27. oktober publiserte Dagens Næringsliv en kommentar fra professor og styreleder i CSN Beate Sjåfjell i papirutgaven:
Statoil er i klimasammenheng ikke problemet, slik DN skriver i lederartikkelen 19. oktober. Men Statoil er symptomet på et alvorlig problem: Regjeringens inkonsekvente og kortsiktige klima- og industripolitikk.
Regjeringen later som om den ikke trenger å velge om den skal la Statoil utnytte alle klimaskadelige og miljøødeleggende oljemuligheter eller om den skal sørge for at Statoil handler langsiktig og bærekraftig. Det er feil.
Regjeringen skal ifølge eierskapsmeldingen være en aktiv, langsiktig og miljøvennlig aksjonær. Selskaper staten kontrollerer skal ha en langsiktig, miljøvennlig og bærekraftig strategi.
Norsk industris flaggskip, Statoil, handler kortsiktig og klimafiendtlig med statlig velsignelse. Det sender gale signaler innenlands og utenlands. Globale klimamål og norsk industris omstillingsmuligheter krever en langsiktig og visjonær klima- og industripolitikk, inkludert en plan for Norge etter oljen.
Et første skritt er å trekke Statoil ut av tjæresand og skiferolje. Et neste er en plan for Statoils gradvise omstilling fra oljeselskap til fornybar energiselskap.
I EU diskuteres forbud mot olje fra tjæresand, og endring av selskaps- og finansmarkedsrett for å fremme langsiktig tenkning. Det er lovlig og legitimt at staten som majoritetsaksjonær sørger for at Statoil jobber langsiktig og bærekraftig. Det er illegitimt og uheldig for Norges forhandlingsposisjon internasjonalt at vi har en statlig majoritetsaksjonær som viser mindre vilje til bærekraftig og langsiktig selskapsstyring enn mange private aksjonærer.
