Forsker og styremedlem Rasmus Benestad drøfter på Dagsavisens nettsted nyemeninger.no om klimaforskere (og andre) må finne seg i at e-poster blir publisert uten samtykke. Han skriver blant annet:

– Jeg er for åpenhet, men det blir feil når åpenheten er asymmetrisk. Selv om vi ikke har noe å skjule blir slikt ubehagelig. […] Ofte oppleves slike utleveringer uten samtykke som et maktspill, spesielt når kun den ene siden blir eksponert. Ellers ville de ikke ha funnet sted. Hva skjer på skyggesiden er vanskelig å si. Og hva var egentlig hensikten?

Hele innlegget kan leses her: E-poster til besvær

Styreleder professor Beate Sjåfjell og hennes finske kollega professor Jukka Mähönen har gitt innspill til et «green paper» fra EU om corporate governance. Innspillene til denne konsultasjonsrunde ble offentliggjort på den ellevte European Corporate Governance Conference i Warsawa, hvor Beate Sjåfjell deltok i et av panelene og presenterte forskningsprosjektet «Sustainable Companies».

Beate Sjåfjell argumenterte med at vi ikke bare står over for en finanskrise nå, men en «convergence of crises» hvor klimakrisen og utfordringene når det gjelder naturmangfold ikke lenger kan ignoreres. «Business as usual», sporet som mange forsøker å få haltende økonomier tilbake inn på, er en sikker vei mot en svært usikker fremtid. Vi bør i stedet benytte anledningen til å tenke på nytt gjennom hvordan vi regulerer selskaper og markeder, og forsøke å identifisere de riktige tiltakene for å komme oss inn i en bærekraftig utvikling.

Norge har i over hundre år vært en storeksportør av energi. I dag står de gamle energisektorene ved et vendepunkt. Oljeproduksjonen synker, og deler av den kraftkrevende industrien flytter ut. Klimautfordringene stiller både petroleumssektoren og kraftproduksjonen overfor nye utfordringer og muligheter. Det finnes store naturressurser som kan utnyttes til å produsere mer kraft i Norge, men de tas i liten grad i bruk.

• Hvordan kan norsk innovasjon bidra i overgangen til en framtid uten fossilt brensel?
• Hva må til for at vår store energirikdom kan bli omskapt til kraftproduksjon?
• Hva er mulighetene for at vi fortsatt skal ha et dynamisk næringsliv knyttet til elektrisitetsproduksjon?

Dette er spørsmålene som stilles i den ferske boken «Energirikdommens paradokser», redigert av Olav Wicken, Jens Hanson og CSN-medlem Sjur Kasa. Boka, som har undertittelen «Innovasjon som klimapolitikk og næringsutvikling», inneholder bidrag fra flere ledende internasjonale eksperter på feltet i samarbeid med yngre norske forskere.

For mer informasjon og bestilling av boka, se Universitetsforlagets nettsider: Energirikdommens paradokser.

Forrige søndags episode av NRKs populærvitenskaplige program om tall og matematikk – Siffer – handlet om klima og vær. Fra egenomtalen:

Hvorfor vet vi så mye om framtidas klima når vi ikke klarer å melde været om to uker? Kan vi noen gang bli kvitt sommerfugleffekten? Hva har hunder med statistikk å gjøre?

Programleder Jo Røislien fikk assistanse av klimaforsker og CSN-medlem Cecilie Mauritzen til å forklare hvordan klimamodeller fungerer.

Episoden går i reprise på NRK1 i dag, torsdag 3. november kl. 23.50, og på lørdag 5. november 2011 kl. 13.40.

Dessuten kan episoden sees på NRK Nett-TV (kun i Norge, og bare frem til 29. november): Siffer, episode 8. (Klippet med Mauritzen starter omtrent 13 minutter ut i programmet.)

Hvordan bør klimaforskning formidles, og hva bør med slik virksomhet være? Som tidligere meldt skrev forsker og styremedlem i CSN Rasmus Benestad nylig en kronikk om emnet.

Debattredaktør Marit K. Slotnæs i Morgenbladet kommenterer kronikken i ukens utgave:

Rasmus Benestad, forsker ved Meteorologisk institutt og styremedlem av Concerned scientists Norway, [skrev] følgende i et debattinnlegg her i avisen: «Folk flest bør også forstå hva klimaproblemet virkelig dreier seg om. For å få dette til, trenger vi en god kunnskaps- og informasjonsflyt. () Jeg opplever at klimaforskerne har stått alene i forsøket på å fremme fornuftig og rasjonell kunnskap om klima, både i Norge og i utlandet.»

Men er det kunnskap og informasjon som mangler i klimadebatten? Er det rimelig å kreve at folk flest skal forstå hva klimaproblemet «virkelig dreier seg om»?

Les resten av Slotnæs’ kommentar her: Global oppvarming, lokal opplysning.

Torsdag 27. oktober publiserte Dagens Næringsliv en kommentar fra professor og styreleder i CSN Beate Sjåfjell i papirutgaven:

Statoil er i klimasammenheng ikke problemet, slik DN skriver i lederartikkelen 19. oktober. Men Statoil er symptomet på et alvorlig problem: Regjeringens inkonsekvente og kortsiktige klima- og industripolitikk.

Regjeringen later som om den ikke trenger å velge om den skal la Statoil utnytte alle klimaskadelige og miljøødeleggende oljemuligheter eller om den skal sørge for at Statoil handler langsiktig og bærekraftig. Det er feil.

Regjeringen skal ifølge eierskapsmeldingen være en aktiv, langsiktig og miljøvennlig aksjonær. Selskaper staten kontrollerer skal ha en langsiktig, miljøvennlig og bærekraftig strategi.

Norsk industris flaggskip, Statoil, handler kortsiktig og klimafiendtlig med statlig velsignelse. Det sender gale signaler innenlands og utenlands. Globale klimamål og norsk industris omstillingsmuligheter krever en langsiktig og visjonær klima- og industripolitikk, inkludert en plan for Norge etter oljen.

Et første skritt er å trekke Statoil ut av tjæresand og skiferolje. Et neste er en plan for Statoils gradvise omstilling fra oljeselskap til fornybar energiselskap.

I EU diskuteres forbud mot olje fra tjæresand, og endring av selskaps- og finansmarkedsrett for å fremme langsiktig tenkning. Det er lovlig og legitimt at staten som majoritetsaksjonær sørger for at Statoil jobber langsiktig og bærekraftig. Det er illegitimt og uheldig for Norges forhandlingsposisjon internasjonalt at vi har en statlig majoritetsaksjonær som viser mindre vilje til bærekraftig og langsiktig selskapsstyring enn mange private aksjonærer.

Kommunikasjon av forskningsresultater og kunnskap er en sentral del av forskerrollen. PLAN-prosjektet ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi har i dette øyemed tatt i bruk mikrobloggtjenesten Twitter. Foreløpig deltar tre av prosjektetmedlemmene som bidragsytere, blant dem professor og styremedlem i CSN Karen O’Brien.

Les prosjektets publiserte «kvitring» her: KlimatilpasningNorge (@UniOslo_PLAN).

(Kjenner du til andre nettsider, blogger, twitter-kontoer eller nyhetskilder CSN bør anbefale? Send oss et tips !)

Som tidligere nevnt her på nettsidene, har norske medier den siste tiden kastet lys over debattkulturen i det offentlige rom på området klimaforskning.

Forsker ved Meteorologisk institutt og styremedlem i CSN, Rasmus Benestad, har i denne anledning forfattet en kronikk, publisert i Morgenbladet, hvor han blant annet skriver:

En reell vitenskapelig debatt skal ikke ha preg av pokerspill, men krever etterrettelighet, åpenhet og etterprøvbarhet. Jeg opplever derimot at klima-antagonistene preges av liten åpenhet, og manglende vilje til å la andre få teste metodene de bruker. […]

Når klimaforskningen er under angrep, er det uheldig at resten av det akademiske miljøet er så passivt. Forskere bør komme mer på banen og etterlyse belysning av de ulike argumentene, metodene og bevisene. Hvordan kommer enkelte norske professorer frem til at Jupiter, Saturn eller månen skal være årsaken til klimaendringene?

Les hele kronikken her: Betydningen av sann informasjon.