geir

Sammendrag av Concerned Scientists Norways konferanse 2018

«Oppdrettsnæringen: Er næringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, bærekraftig?».

CSN-konferansen 2018 gikk av stabelen 17. april 2018 i Oslo og hadde tittelen «Oppdrettsnæringen: Er næringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, bærekraftig?». De rundt 50 deltagerne, en blanding av representanter fra forskning, næringsliv, forvaltning og ulike interesseorganisasjoner fikk presentert et variert program gjennom tre sesjoner med fokus på forvaltningsregimet for den norske havbruksnæringen, på vilkårene for forskningens frihet og på hvordan næringen kan bli bærekraftig.

Sesjon 1: Keynote og forvaltning

Forskere slakter forslag til klimalov

Regjeringen har måttet tåle mye kritikk for sin klimapolitikk. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Regjeringen har måttet tåle mye kritikk for sin klimapolitikk. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Utvannet, tannløst og skuffende. Det er dommen forskergruppa Concerned Scientists Norway feller over regjeringens forslag til klimalov.

– Dette er svært skuffende. Dette kunne ha vært et skritt i riktig retning, men i stedet er det utrolig tannløst, sier jussprofessor Beate Sjåfjell, som er leder for gruppa, til NTB.

Les hele saken på abc nyheter.

CSN-konferanse 2019

Program:

10:00 Velkommen
10:15 – 11:30

Tema 1) 30 år med klimakommunikasjon – hvor står vi?
«Hva ligger i et anslag? Folks tolkninger av hva klimaforskerne sier»
Karl Halvor Teigen, Erik Løhre og Sigrid Møyner Hohle, Simula Research Laboratory og Universitetet i Oslo

«Bærekraft og etikk i Statens Pensjonsfond Utland»
Heidi Rapp Nilsen og Siri Granum Carson, NTNU

«Hvem er dette vi som skal snakke sammen om å løse klimakrisen?»
Andreas Ytterstad, OsloMet

11:30 – 12:15
— Lunsj —

12:15 – 13:30

Tema 2) Språk, strategier og samarbeid
«Forskningsbasert beslutningsstøtte for klimatilpasning – hvordan få det i bruk?»
Åshild Lappegard Hauge, Cecilie Flyen og Christoffer Venås, SINTEF

«Behovet for mellomledd mellom klimaforskere og brukergrupper. Eksempel med Klimaprofiler»
Irene Brox Nilsen, KSS, NVE, Hege Hisdal, KSS, NVE, Dagrun Vikhamar Schuler KSS, MET, NVE

13:30 – 14:00
«Klimakrisens ansikt»
Skaperne av den prisbelønte klimadokumentaren Thank You For The Rain forteller om hvordan film kan brukes som et effektivt verktøy for å skape endring, håp og forståelse av klimaendringer

— Kaffepause —
14:15 – 16:00

Tema 3) Nye kommunikative muligheter

«En wittgensteiniansk løsning på problematisk kommunikasjon vedrørende klimaforandringer og tilhørende myter»
Emil Perron, UiB

«Hvordan anerkjenne kompleksitet og usikkerhet? Et paradigmeskifte for forskningskommunikasjon om bærekraftskrisen»
Hanna Ahlström og Beate Sjåfjell, UIO

«Klimaforskerens rolle i det postfaktuelle samfunnet»
Erlend Moster Knudsen, de Bolsée, StormGeo og Oria Jamar, Instititt Pole to Paris, Institut für Geophysik und Meteorologie, Universität zu Köln

16:00 – 17:00
Mingling
Hjertelig velkommen!

 

CSN konferanse 2017

Omlegging av Norge til bærekraftig nullutslippssamfunn:
Hvordan fikk vi det til?

En fremtidsrettet heldagskonferanse i regi av Concerned Scientists Norway
Oslo, 14. mars 2017

Sted: Møterommet «Kjerka», Domus Media, Karl Johans gt. 47, Oslo

Planetens tålegrenser og behovet for omstilling

Planetens tålegrenser bestemmer hva som er et trygt handlingsrom for menneskeheten uavhengig av hva som antas å være politisk eller økonomisk realistisk til enhver tid. På tross av medieoppmerksomhet er kunnskapsnivået lavt om hvordan pågående klimaendringer påvirker samfunnet og vårt felles livsgrunnlag. Beslutningstakere tar dermed lite hensyn til forskernes alvorlige budskap om klimautviklingen, og ser ut til i liten grad å benytte forskningsbaserte tiltak. Concerned Scientists Norway (CSN, cs-n.org/) ønsker å arrangere en konferanse med forskere fra ulike disipliner som forskningsbasert og konkret identifiserer hva som er nødvendig å gjøre og hvordan det skal gjøres. Fokuset vårt er hva som må skje i perioden frem til 2020.

Fremtidsscenario-tilbakeblikk

Konferansen finner sted i 2017, hvor vi vet at vi har kort tid igjen for å omstille til bærekraftig nullutslippssamfunn. Mye må skje innen 2020, for å kunne oppnå målene som vi internasjonalt har sluttet oss til. Vi begynner med hvor vi står i 2017, og med det som utgangspunkt vil vi til vår hovedbolk invitere til bidrag som ser tilbake fra for eksempel 2030 eller 2050 og forteller hvilke nødvendige grep som ble tatt i perioden 2017-2020. Disse grepene er det som gjorde at vi i fremtiden fikk det samfunnet vi ønsker oss.

Utgangspunktet i nåtid

FNs klimapanel fastslår med høy grad av vitenskapelig sikkerhet at den globale temperaturøkningen i all hovedsak skyldes menneskelig aktivitet. Konsentrasjonen av CO2 har økt fra et førindustrielt, stabilt nivå omkring 280 ppm til 400 ppm, og vil fortsette å øke. Oppvarming og havforsuringen skjer i et tempo som savner sidestykke de siste 800 000 år. Klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. I 2015 hadde den globale gjennomsnittstemperaturen steget med én grad. Havet har blitt varmere, stiger og er blitt surere. Og den globale temperaturen vil fortsette å stige. For hvert år som går avtar atmosfærens restkapasitet for drivhusgasser dersom vi skal unngå farlige klimaendringer. Økningen av CO2 i atmosfæren går stadig raskere. Dette skyldes trolig også at økosystemenes evne til CO2-opptak er i ferd med å reduseres. Vi ser i dag tilbakekoblingseffekter som øker utslipp og farten i klimaendringene.

Vi overskrider hvert år det nivå av ressurser som trygt kan brukes innenfor planetens tålegrenser. Overforbruket gir store naturødeleggelser som øker vår sårbarhet for klimaendringer. WWFs Living Planet Report viser at verdens bestander av pattedyr, fugler og fisk er halvert de siste 40 år. Miljøforurensning og arealbruksendringer er sammen med klimaendringer årsaken til denne utviklingen. Verdens økosystemer er i kraftig endring, både ved høyere temperaturer, endrede nedbørsforhold, mer ekstremvær, og tap av artsmangfold som har store effekter på både natur og samfunn.

Konferansen

Sesjon 1: Hvor står vi i 2017?

 

09.30-09.35        Velkommen

                               Beate Sjåfjell, Styreleder Concerned Scientists Norway

 

09.35-09.55        Det globale perspektivet – Planetary Boundaries         

Sarah Cornell, Forskningskoordinator, Stockholm Resilience Centre

 

09.55-10.15        Det norske perspektivet – Utvikling og status på norske klimagassutslipp       

Bjørn Hallvard Samset, Forskningsdirektør, Cicero

 

Sesjon 2: Hvorfor har det ikke skjedd nok?

 

10.15-10.45        Et pedagogisk-filosofisk perspektiv     

                               Ingerid Straume, Phd pedagogisk filosofi

 

Hvordan takler vi vitenskapelig fornektelse?

                                Rasmus Benestad, Seniorforsker og leder for Tekna klima

 

 

10.45-11.00    Pause

 

Sesjon 3: Hva må gjøres nå (2017-2020)?  

11.00-11.30 Hvordan få til drastisk reduksjon av klimagassutslipp fra transport? En sammenligning av to framtidsscenarioer: «teknologisk fix» og «motvekst»

Hans Jakob Walnum, forsker II, Vestlandsforskning

Spørsmål og diskusjon

11.30-12.00 Kunnskapsgrunnlag for overgang til bærekraftig energiforsyning og energibruk

Peter M. Haugan, Professor, Geofysisk institutt, UiB

Spørsmål og diskusjon

12.00-12.30 På veg mot låg-karbon Norge

Asbjørn Torvanger, Seniorforsker, CICERO

Spørsmål og diskusjon

Lunsj

14.00-14.30 Pollinering; når naturen gjør oss en tjeneste

Anders Nielsen, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, UiO

Spørsmål og diskusjon

13.30-14.00 Veien til et bærekraftig næringsliv innenfor planetens tålegrenser

Beate Sjåfjell, Professor dr. juris, Institutt for privatrett, UiO

Spørsmål og diskusjon

14.30-15.00 Kan vi bruke næringslivets veikart til å finne lavutslippsamfunnet?

Bjørn Vidar Vangelsten, Seniorforsker, Nordlandsforskning

Industriens (u)synlige ringvirkninger: hvilke framtidsfortellinger får plass i Finnmark?

Ragnhild Freng Dale, Doktorgradsstipendiat, Scott Polar Research Institute

Spørsmål og diskusjon

Sesjon 4: Paneldebatt

Vi innleder til paneldebatt med et åpningsinnlegg hvor vi trekker tråden fra sesjon 1 om planetens tålegrenser, og oppsummerer hovedkonklusjoner fra sesjon 3.

Paneldebatten ledes av Hege Ulstein fra Dagsavisen. Panelet vil bestå av Torhild Aarbergsbotten (H), Marianne Marthinsen (Ap), Kari Elisabeth Kaski (SV), Rasmus Hansson (MDG),  Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp), Sveinung Rotevatn (V), Rigmor Andersen Eide (Krf)

Kontaktinformasjon

Styret i Concerned Scientists Norway
v/styreleder Beate Sjåfjell
E-post: b.k.sjafjell@nulljus.uio.no

Påmelding: Fyll inn dette skjemaet for å melde deg på konferansen allerede nå!

FNs bærekraftsmål – Nyttige visjoner eller uheldige utopier?

Professor emeritus, Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen
Gunnar Kvåle

Det hjelper lite at Erna Solberg har gitt sin tilslutning til bærekraftsmålene, når hun fortsatt tillater fullt kjør i oljeutvinning og oljeleting i Arktis.

FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FNs generalforsamling i New York 25. september 2015 (1). Det er positivt at alle FNs medlemsland slutter opp om visjoner om å utrydde fattigdom og ulikhet på en bærekraftig måte. Men forpliktelser for gjennomføring, både på nasjonalt og globalt nivå, mangler. Målene framstår derfor som en samling av uforpliktende og til dels motstridende ønsker om hvordan verden bør se ut i 2030.

Kunnskapsmiljøene svikter i klimadebatten

For å unngå omfattende og uopprettelige klimaendringer, må kull, olje og gass fases ut og erstattes av fornybare energikilder, skriver Peter M. Haugan og Helge Drange i en kronikk i Aftenposten.

– Gitt de store energi- og miljøutfordringene vi står overfor, ville en forvente at universiteter og Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) var i forkant av utviklingen. Det sørgelige faktum er at dette ikke er tilfellet.

Les hele kronikken på aftenposten.no.

Kunnskap, bekymring og engasjement

Besteforeldrenes Klimaaksjon har gjort et portrettintervju med Gunnar Kvåle, som er medlem både der og i CSN. Vi gjengir her intervjuet i sin helhet, med takk til Besteforeldreaksjonen.

besteforeldre knyttneve
I KAMPHUMØR FOR FORANDRING. Besteforeldreaksjonister på Torgallmenningen i Bergen. Gunnar Kvåle til venstre.

Gunnar Kvåle bor i Os sør for Bergen, og står omtrent så langt fra kommunens landskjente FrP-ordfører og hans parti som det går an å komme. Det betyr ikke så mye her lokalt, men at vi har et regjeringsparti som fortsatt ikke aksepterer klimakunnskapen er jo borti veggene, sier den pensjonerte professoren i internasjonal helse. Men han er heller ikke særlig imponert over de andre store partiene. Både Solberg og Støre har forstått hva som bør sies om vår tids største utfordring etcetera. Men de har ikke tatt innover seg det virkelige klimaalvoret, mener han. Så langt er pratet om et grønt skifte nettopp dét – mest prat.

Invitasjon til seminar om Grunnloven § 112 og Arktis, 30. september 2015

Vi har gleden av å invitere til seminar om Grunnloven § 112 og Arktis, hvor hovedtemaene vil være:

  • Hva betyr Grunnloven § 112 for olje- og gassutvinning i Arktis?
  • Lansering av boken «Fra ord til handling. Om Grunnloven § 112»

Seminaret er gratis og vi har også denne gangen anledning til å invitere alle deltakere på en enkel lunsj. Påmelding er nødvendig for å få oversikt over hvor mange vi skal bestille mat til, og skjer via dette nettskjemaet.

Hjertelig velkommen!

Oljeutvinning i Arktis er grunnlovsstridig

nrk_logo_width150«Det er mange vanskelige spørsmål i omstillingen fra å være et oljeavhengig land til å bli et fornybart, fremtidsrettet Norge. Om vi skal satse på å hente opp fossilt brennstoff i Arktis eller ei, er ikke et slikt spørsmål. Det er et enkelt spørsmål, og svaret er opplagt nei.

Det er så opplagt naturvitenskapelig at det vil være en krenkelse av Grunnloven å fortsette en storstilt utvinning av fossile ressurser i de sårbare nordområdene.»

Dette skriver styreleder i CSN, Beate Sjåfjell, i en kronikk i NRK Ytring.

Les hele kronikken på nrk.no.

Kutt investeringene i fossil energi

Investeringer i fossil gir etisk hodepine, skriver Arild Hermstad, Truls Gulowsen, Lars Haltbrekken, Beate Sjåfjell, Halfdan Wiik og Gunnar Kvåle i en kronikk i Dagsavisen:

Det er ikke etisk forsvarlig å legge til grunn at klimapolitikken skal mislykkes slik oljeindustrien gjør når den planlegger å produsere mange ganger mer fossil energi enn kloden kan tåle. Begrunnelsen for den globale fossilfri-kampanjen er enkel: Når det er galt å ødelegge klima, er det også galt å tjene penger på virksomhet som bidrar til dette.Det er spesielt problematisk å fortsette letevirksomhet etter nye kilder for produksjon av fossile brennstoff som vil bidra til høye klimagassutslipp i en tid da globale utslipp raskt må gå mot null.

Les hele kronikken på nyemeninger.no.