I et intervju i Aftenbladet argumenterer CSN-styreleder og jusprofessor Beate Sjåfjell igjen for et mer aktivt, statlig eierskap i Statoil. Hun er klar på at i selskap hvor staten har aksjemajoriteten, følger det også med et ansvar som aksjonær:
- Som majoritetsaksjonær i Statoil forvalter staten aksjeeierskapet på en utilfredsstillende måte. Selv om det er styret i Statoil som skal ta vanlige driftsmessige avgjørelser, betyr ikke det at en majoritetsaksjonær skal toe sine hender fullstendig. Det er uklart om staten ikke vil styre Statoil eller om staten styrer Statoil i det skjulte, gjennom dialogmøter mellom statens representant og Statoils ledelse, sier hun
Sjåfjell påpeker at en aktiv, statlig aksjonær faktisk skal følge de lange linjene som ligger i eierskapsmeldingen, i Grunnloven og i de internasjonale forpliktelsene som staten har påtatt seg:
- I første omgang ville det vært naturlig å bruke denne innflytelsen til å trekke Statoil ut av oljesandprosjektet i Canada. Videre ville det vært naturlig å legge en langsiktig plan for å utvikle Statoil fra et fossilt selskap til fornybart selskap.
Les hele intervjuet i Aftenbladet.
- Det er ingen grunn til at Statoil skal investere i oljesandutvikling i Canada, eller oljefelt i Nigeria, medan ei satsing på havvind vert avblåst på grunn av ein manglande marknad innanlands. Med litt framsyn ser ein at kunnskap som utviklast langs Norskekysten på eit tidspunkt kan bli svært nyttig i utlandet. Havvind ligg til dømes svært høgt oppe på agendane i land som Kina, Japan, Sør-Korea eller USA, i tillegg til dei som satsar langs Nordsjøen her i Europa.