Forskere slakter forslag til klimalov

Regjeringen har måttet tåle mye kritikk for sin klimapolitikk. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Regjeringen har måttet tåle mye kritikk for sin klimapolitikk. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Utvannet, tannløst og skuffende. Det er dommen forskergruppa Concerned Scientists Norway feller over regjeringens forslag til klimalov.

– Dette er svært skuffende. Dette kunne ha vært et skritt i riktig retning, men i stedet er det utrolig tannløst, sier jussprofessor Beate Sjåfjell, som er leder for gruppa, til NTB.

Les hele saken på abc nyheter.

CSN-konferanse mars 2017

CALL FOR PAPERS

Omlegging av Norge til bærekraftig nullutslippssamfunn:
Hvordan fikk vi det til?

En fremtidsrettet heldagskonferanse i regi av Concerned Scientists Norway
Oslo, 14. mars 2017

Planetens tålegrenser og behovet for omstilling

Planetens tålegrenser bestemmer hva som er et trygt handlingsrom for menneskeheten uavhengig av hva som antas å være politisk eller økonomisk realistisk til enhver tid. På tross av medieoppmerksomhet er kunnskapsnivået lavt om hvordan pågående klimaendringer påvirker samfunnet og vårt felles livsgrunnlag. Beslutningstakere tar dermed lite hensyn til forskernes alvorlige budskap om klimautviklingen, og ser ut til i liten grad å benytte forskningsbaserte tiltak. Concerned Scientists Norway (CSN, cs-n.org/) ønsker å arrangere en konferanse med forskere fra ulike disipliner som forskningsbasert og konkret identifiserer hva som er nødvendig å gjøre og hvordan det skal gjøres. Fokuset vårt er hva som må skje i perioden frem til 2020.

Fremtidsscenario-tilbakeblikk

Konferansen finner sted i 2017, hvor vi vet at vi har kort tid igjen for å omstille til bærekraftig nullutslippssamfunn. Mye må skje innen 2020, for å kunne oppnå målene som vi internasjonalt har sluttet oss til. Vi begynner med hvor vi står i 2017, og med det som utgangspunkt vil vi til vår hovedbolk invitere til bidrag som ser tilbake fra for eksempel 2030 eller 2050 og forteller hvilke nødvendige grep som ble tatt i perioden 2017-2020. Disse grepene er det som gjorde at vi i fremtiden fikk det samfunnet vi ønsker oss.

Utgangspunktet i nåtid

FNs klimapanel fastslår med høy grad av vitenskapelig sikkerhet at den globale temperaturøkningen i all hovedsak skyldes menneskelig aktivitet. Konsentrasjonen av CO2 har økt fra et førindustrielt, stabilt nivå omkring 280 ppm til 400 ppm, og vil fortsette å øke. Oppvarming og havforsuringen skjer i et tempo som savner sidestykke de siste 800 000 år. Klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. I 2015 hadde den globale gjennomsnittstemperaturen steget med én grad. Havet har blitt varmere, stiger og er blitt surere. Og den globale temperaturen vil fortsette å stige. For hvert år som går avtar atmosfærens restkapasitet for drivhusgasser dersom vi skal unngå farlige klimaendringer. Økningen av CO2 i atmosfæren går stadig raskere. Dette skyldes trolig også at økosystemenes evne til CO2-opptak er i ferd med å reduseres. Vi ser i dag tilbakekoblingseffekter som øker utslipp og farten i klimaendringene.

Vi overskrider hvert år det nivå av ressurser som trygt kan brukes innenfor planetens tålegrenser. Overforbruket gir store naturødeleggelser som øker vår sårbarhet for klimaendringer. WWFs Living Planet Report viser at verdens bestander av pattedyr, fugler og fisk er halvert de siste 40 år. Miljøforurensning og arealbruksendringer er sammen med klimaendringer årsaken til denne utviklingen. Verdens økosystemer er i kraftig endring, både ved høyere temperaturer, endrede nedbørsforhold, mer ekstremvær, og tap av artsmangfold som har store effekter på både natur og samfunn.

Konferansen

Konferansen vil ha hovedvekt på rettslige, sosiale og politiske muligheter for omstilling, og hvordan disse skal realiseres. Konferansen vil ha fire sesjoner, hvor sesjon 3 er hovedbolken. Vi inviterer til bidrag for de tre første sesjonene, med hovedvekt på sesjon 3, og forslag til paneldebattdeltakere til sesjon 4.

Sesjon 1: Hvor står vi i 2017?

Vi starter med et keynote-foredrag av professor Johan Rockström, Stockholm Resilience Centre (tbc), om planetens tålegrenser. Vi går videre med innlegg om hva som allerede skjer i en norsk kontekst, hvor vi bruker statusen i norske hav- og fjordområder som eksempel. Sesjonen avsluttes med et innlegg som kort presenterer hva som er gjort (eller ikke gjort) når det gjelder den nødvendige omleggingen, hvor storsatsingen på oppdrettsnæringen er et eksempel.

Sesjon 2: Hvorfor har det ikke skjedd nok?

Innleggene i denne sesjonen vil presentere kunnskap om hva som er barrierene for nødvendig omlegging, og hvilke faktorer som skaper endring.

Sesjon 3: Hva må gjøres nå (2017-2020)?

Dette er hovedsesjonen hvor vi vi legger opp til dialog mellom forskere og beslutningstakere. Vi inviterer til forskningsbaserte bidrag om hva som konkret må gjøres for å oppnå bærekraft i Norge. Bidragene kan svært gjerne ta et fremtidsscenario-tilbakeblikk: skriv fra 2030 eller 2050, og fortell hvilke grep som ble gjort i 2017-2020 for oppnå bærekraft på ditt område! Bidragene kan ta for seg forskjellige samfunnsområder, inkludert (men ikke begrenset til): landbruk og naturforvaltning, olje- og gassindustrien, forvaltning av norske hav og fjorder, transportsektoren, samt næringsliv og finans, og samfunnsplanlegging for øvrig.

Sesjon 4: Paneldebatt

Vi innleder til paneldebatt med et åpningsinnlegg hvor vi trekker tråden fra sesjon 1 om planetens tålegrenser, og oppsummerer hovedkonklusjoner fra sesjon 3.

Paneldebatten ledes av en kjent person fra media. Panelet vil bestå av forskere, og politikere og andre beslutningstakere.

Viktige datoer

Interesserte forskere bes sende inn abstract til bidrag og forslag til paneldebattdeltakere via dette nettskjemaet innen 31. desember 2016.

Svar vil bli gitt innen 14. januar 2017, og vi vil be om utkast til paper sendes inn innen 1. mars 2017.

Dato for ferdigstilling av bidragene vil bli satt umiddelbart etter konferansen.

Vi planlegger en populærvitenskapelig publikasjon basert på bidragene på konferansen, i tillegg til at vi vil lage et sammendrag med anbefalingene for handling etter konferansen.

Kontaktinformasjon

Styret i Concerned Scientists Norway
v/styreleder Beate Sjåfjell
E-post: b.k.sjafjell@nulljus.uio.no

Last ned som PDF

Klimagassutslippene må kuttes raskt og kraftig

Klimagassutslippene må kuttes raskt og kraftig – det er vårt eneste håp. Da må alle forsknings-disipliner bidra med sine løsninger til opprettholdelse av livsgrunnlaget på jorda. Ikke minst samfunnsvitenskapene har en viktig plass i å vise hvordan vi alle kan bidra i stort monn med klimanøytrale liv – like viktig som de tipping-point klimaendringene skaper i naturen, er de sosiale tipping-pionts som vi selv bidrar til å skape, som øker vår felles aksept for klimaløsningene, som samfunn.

Les

klima

 

Oljeutvinning i Arktis lovlig?

Er olje- og gassutvinning i Arktis lovlig? Denne rapporten ser på Norge som case.

Rapporten, skrevet av juss-professorene Beate Sjåfjell og Anita Halvorssen, går gjennom en lang rekke juridiske problemstillinger knyttet til olje- og gassutvinning i Arktis. Både internasjonal, europeisk og nasjonal rett legger føringer for hva Norge kan gjøre. I tur og orden redegjør Sjåfjell og Halvorsen for det relevante regelverket – og konkluderer med at storstilt olje- og gassutvinning i Arktis vil være lovstridig.

Last ned pdf’en her:

Oljen i Arktis

ARKTIS

 

Fortsatt uakseptabel styring av forskning

Fortsatt uakseptabel styring av forskning

Professor dr. juris Beate Sjåfjell, på vegne av styret i Concerned Scientists Norway

TJB. Tilsynsrådgiver. Stedsfortreder seksjon for revisorer og regnskapsførere. DETTE ER ET PRESSEBILE FOR FINANTILSYNET:

Torsdag 31.mars opplevde vi at en norsk statsråd krevde at forskningen ved Havforskningsinstituttet (HI) skal dele de politiske ambisjonene for vekst av laksenæringen. Dersom forskerne mener veksten er uforsvarlig «må de lage modeller som gjør det forsvarlig å nå de målene». Vi kan ikke se at ministeren har beklaget eller gått fra dette kravet, som er totalt uakseptabelt.

Ministeren har møtt en storm av protester og kommet med nye utsagn om forskningens rolle og funksjon. Men ovenstående er et direkte sitat. Hva mener ministeren med modeller? Hva vet han om vitenskapelige metoder? Å lage modeller som «gjør det forsvarlig» å nå politiske mål, er en helt uakseptabel måte å forsøke å styre forskningen på, og vil på sikt undergrave både forskningens kraft og legitimitet – selve grunnlaget for kunnskapsbasert forvaltning. Å legge politiske føringer på forskningens resultater på den måte Sandberg forsøker, er like ille som å styre domstolene eller journalistikken. Det er å rokke ved demokratiets grunnmur; en fri og opplyst offentlig debatt.

Mye av forskningens tema, økonomiske rammebetingelser og infrastruktur er styrt av politikk og næringsliv, blant annet gjennom Forskningsrådets store programmer. Å sikre forskningens relevans er viktig for at forskningen skal kunne bidra til å løse de store utfordringene vårt samfunn står overfor. Samtidig gir det politikere og næringsliv mulighet til å styre fokuset i forskningen. Denne vanskelige balansegangen må de være seg bevisst. Forskningens resultater og vitenskapelige kvalitet må ivaretas av forskersamfunnet selv. Ved hjelp av den vitenskapelige metode bygger akademia prosesser for validering og kvalitetssikring av resultater og analyser. Gjennom vitenskapelige publikasjoner og konferanser bedrives en intens internkontroll av forskningens kvalitet. Politisk innblanding i disse prosessene eller overprøving av resultater gjør forskningen til politikk. En politikk uten faglig fotfeste.

Concerned Scientists Norway oppfordrer ministeren til klart og utvetydig å trekke tilbake alle forventninger og krav om at forskningen skal gi bestemte resultater eller kan overprøves ut fra politiske eller næringsmessige hensyn. Vi kan ikke se at ministeren har trukket tilbake dette kravet i Aftenposten 2. april. Det er fortsatt grunn til å tvile på om ministeren ønsker forskning som ikke tar politikkens mål og retning for gitt. Ser Sandberg verdien av en forsker som legger et annet innhold i bærekraftig havbruk, enn en fortsatt ekspansiv vekst? Det må han snarest avklare om vi og internasjonale kolleger skal kunne ha tillit til det norske forskningssystemet og norsk forskningsbasert forvaltning.

Er Statoil innenfor togradersgrensen?

Eirik Wærness skriver 19. oktober i Sysla at Statoil har «forsøkt å illustrere en mulig energimiks fra i dag til 2040  og forbi som er konsistent med 2-gradersmålet».

Dessverre er det vanskelig for utenforstående å sjekke og etterprøve om Statoils analyser er basert på gjeldende kunnskap om togradersmålet. Dette er både beklagelig og betenkelig.

Les klimaforskernes svar til Statoils sjeføkonom på sysla.no.

Blogg: FNs bærekraftsmål – Nyttige visjoner eller uheldige utopier?

Professor emeritus, Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen
Gunnar Kvåle

Det hjelper lite at Erna Solberg har gitt sin tilslutning til bærekraftsmålene, når hun fortsatt tillater fullt kjør i oljeutvinning og oljeleting i Arktis.

FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FNs generalforsamling i New York 25. september 2015 (1). Det er positivt at alle FNs medlemsland slutter opp om visjoner om å utrydde fattigdom og ulikhet på en bærekraftig måte. Men forpliktelser for gjennomføring, både på nasjonalt og globalt nivå, mangler. Målene framstår derfor som en samling av uforpliktende og til dels motstridende ønsker om hvordan verden bør se ut i 2030.

Les videre

Kunnskapsmiljøene svikter i klimadebatten

For å unngå omfattende og uopprettelige klimaendringer, må kull, olje og gass fases ut og erstattes av fornybare energikilder, skriver Peter M. Haugan og Helge Drange i en kronikk i Aftenposten.

– Gitt de store energi- og miljøutfordringene vi står overfor, ville en forvente at universiteter og Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) var i forkant av utviklingen. Det sørgelige faktum er at dette ikke er tilfellet.

Les hele kronikken på aftenposten.no.

Kunnskap, bekymring og engasjement

Besteforeldrenes Klimaaksjon har gjort et portrettintervju med Gunnar Kvåle, som er medlem både der og i CSN. Vi gjengir her intervjuet i sin helhet, med takk til Besteforeldreaksjonen.

besteforeldre knyttneve

I KAMPHUMØR FOR FORANDRING. Besteforeldreaksjonister på Torgallmenningen i Bergen. Gunnar Kvåle til venstre.

Gunnar Kvåle bor i Os sør for Bergen, og står omtrent så langt fra kommunens landskjente FrP-ordfører og hans parti som det går an å komme. Det betyr ikke så mye her lokalt, men at vi har et regjeringsparti som fortsatt ikke aksepterer klimakunnskapen er jo borti veggene, sier den pensjonerte professoren i internasjonal helse. Men han er heller ikke særlig imponert over de andre store partiene. Både Solberg og Støre har forstått hva som bør sies om vår tids største utfordring etcetera. Men de har ikke tatt innover seg det virkelige klimaalvoret, mener han. Så langt er pratet om et grønt skifte nettopp dét – mest prat.

Les videre