Climate change — and the missing voices of future generations

The Assembly of Delegates of PEN International, meeting at its 80th World Congress in Bishkek, Kyrgyzstan 29 September- 2 October 2014

Recognizing the PEN charter, which states that that literature knows no frontiers and must remain common currency among people in spite of political or international upheavals, and recognizing that society has traditionally regarded its writers as beacons warning against all sorts of dangers and risks;

Reiterating also Article 7 of the PEN International Bled Manifesto which calls for the respect of the environment in order to create sustainable conditions for peace;

PEN International urges the global leaders to pay special attention to the risks posed by climate change. PEN also urges global leaders to pay special attention to risks posed by climate change, and also to writers and others advocating against activities harmful to the climate, who risk being oppressed by governments or corporates with vested interests.

Les videre

Blogg: Hvilke argumenter virker best for å få til energiomstilling?

Av Peter M Haugan

Innenfor bredden av norske miljøorganisasjoner og aksjonsgrupper som har engasjert seg i klima og energi-spørsmål, finner vi en ganske stor variasjon i tilnærming og løsningsforslag.

På den ene siden har vi organisasjoner som Bellona og Zero som betoner teknologiske løsninger, markedsmekanismer og fortsatt økonomisk vekst. De samarbeider og kjører prosjekter også med fossilbedrifter, har høy medieprofil i forhold til størrelsen, og vektlegger direkte kontakt med politisk nivå.

I sin daglige drift er disse organisert nærmest som konsulentselskap med kompetente ansatte. Profil og arbeidsprogram bestemmes av ledelsen og finansieringsmuligheter. Det er ikke mulig for enkeltpersoner å melde seg inn og de har ingen demokratiske organ.

På den andre siden har vi de store medlemsorganisasjonene først og fremst representert ved Fremtiden i Våre Hender og Naturvernforbundet som er demokratisk styrt av medlemmene. Les videre

Blogg: Stoltenbergs svik

Av Arne Johan Vetlesen, prof. i filosofi, UiO

Stadig mer tyder på at vi er inne i det siste århundret med levelige forhold for mennesket på kloden. Hvis klimaforskerne har rett, ligger vi an til en temperaturøkning på 3,8 grader eller mer innen 2100. Da vil mange økosystemer vi mennesker er avhengige av være så ødelagt at vår eksistens er truet.

Slik lyder de ferskeste klimaundersøkelsene. Men så, 17. september, kom rapporten ”The New Climate Economy” fra FN-kommisjonen Jens Stoltenberg har vært medlem av. Hovedbudskapet er: Uavhengig av inntektsnivå og levestandard har alle land mulighet for fortsatt økonomisk vekst, samtidig som vi kan redusere risikoen for klimaendringer. Målene vil ikke nås av seg selv, men bare hvis vi faser ut subsidiering av fossile energikilder og innfører stabile og forutsigbare karbonpriser.

Les videre

Blogg: New York, New York!

av Andreas Ytterstad, nestleder i Concerned Scientists Norway, førsteamanuensis på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og en av initiativtagerne bak Broen til framtiden. Denne teksten sto på trykk i Klassekampen 25.09.2014, og er basert på en tale som ble holdt på Eidsvoll plass 21.09.2014 under arrangementet People’s Climate March.

Mellom 300.000 og 400.000 gikk i gatene i New York sist søndag, for å kreve klimahandling nå fra verdenslederne. New York har plutselig blitt mulighetenes by på ny. Den 21. september 2014 startet en positiv global sirkel – edruelig nok uten tro på at det kommer noen handling fra verdenslederne.

New York var bare oppvarmingen, sa aktivist Bill McKibben – det blir enda større global mobilisering frem mot Paris-toppmøtet i november 2015.En av arrangørene for de globale protestene er organisasjonen Avaaz, som har samlet over to millioner underskrifter for 100 prosent ren energi innen 2050.

Foto: Karianne Andersen

Demonstranter på Eidsvoll plass 21.september minner oss på at det ikke finnes noen «Planet B».

Les videre

Blogg: Pose og sekk-nasjonen

av Dag O. Hessen, Professor dr. philos, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo

Norges hell tar visstnok aldri slutt. Vi er nasjonenes fetter Anton som alltid finner ressursene når vi trenger det, og flyter som en kork på et opprørt verdenshav. Nå sist viser det seg at selv om verdens klimautsikter er dystre og de globale utslippene økte raskere enn noensinne, så er det én ting Norge kan gjøre; vi kan holde «gassen i bånn» for maksimal olje- og gassproduksjon. Paradoksets forklaring er at dette går til erstatning av kull, og simsalabim så går regnestykket opp i Norges favør – igjen.

Ganske mange fattet håp da Jonas Gahr Støre i sin etter hvert berømte tale til AUF ga signaler som bare kunne oppfattes som at nå var også Arbeiderpartiet klar til å tenke nytt om denne politikken, at også Norge måtte være innstilt på at noen av våre fossile reserver måtte bli liggende. Så skjedde det forunderlige at Støre nærmest måtte stå skolerett for ”å ha skapt uklarheter”, og det var FrPs linje om full gass som var ansvarlig politikk.

Les videre

Blogg: Grunnloven § 112 krever handling, ikke ord

I følge Grunnloven har vi rett til et levelig klima og miljø, for oss og for våre barnebarns barn. Professor Beate Sjåfjell forklarer her hva det betyr at vi kan kreve av den norske stat. I ytterste konsekvens har staten valget mellom å oppfylle sine plikter eller bli saksøkt for grunnlovsbrudd.

Av Beate Sjåfjell, professor dr. juris, Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo og styreleder i Concerned Scientists Norway

Mens folket i dag tar til gatene i protest i New York, Brasilia, Cape Town, Berlin, Oslo, ja, over hele verden, og krever «handling, ikke ord» i klimasaken, kan vi stille spørsmålet: Hva gir Grunnloven oss rett til å kreve av vår egen regjering?

I mai i år ble Grunnloven § 110b til en forsterket § 112. Debatten om hvorvidt Grunnlovens klima- og miljøbestemmelse medfører en aktivitetsplikt for staten er dermed over. Det følger nå klart av bestemmelsen at staten «skal iverksette tiltak» for å sikre vår og fremtidige generasjoners rett til et levelig klima og miljø. Dette betyr at klima- og miljøhensyn er pliktige hensyn i alle sektorer.

Les videre

Article 112 of the Constitution demands action, not words

The Norwegian Constitution gives the people of Norway a legal right to a liveable climate and environment. Professor Beate Sjåfjell explains what this means in terms of what the people can demand of the Norwegian State. The question is whether Norway will comply with this provision or wait to be sued.

  • Beate Sjåfjell, Professor of Law at the University of Oslo Faculty of Law, and Chair of Concerned Scientists Norway

While people today take to the streets in protest in New York, Brasilia, Cape Town, Berlin, Oslo and throughout the entire world, and demand «action, not words» regarding climate change, we can ask the question: What does the Constitution grant us the right to demand from our own Government? In May this year, Article 110b of the Constitution became a strengthened Article 112. The debate regarding whether the provision in the Constitution relating to climate and the environment entails a duty on the state to act is therefore over. The provision now clearly stipulates that the state «must initiate measures» to ensure our right and the rights of future generations to a liveable climate and environment. This means that climate and environmental considerations are mandatory considerations in all sectors.

Les videre

Blogg: Elefantene i det statlige aksjerommet

Av Beate Sjåfjell, professor dr. juris, Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo og styreleder for Concerned Scientists Norway

Stortingsmeldingen «Et mangfoldig og verdiskapende eierskap», den såkalte eierskapsmeldingen, signaliserer en fundamental gjennomtenkning av statens rolle som aksjonær. Tom Colbjørnsen setter i DN 11. august fingeren på et viktig punkt som kan forbedres: skillet mellom styret og daglig leder. Et større problem er imidlertid at Regjeringen ikke tar tilstrekkelig tak i statens dobbeltrolle som aksjonær og stat.

I meldingen er man fornøyd med «det klare skillet mellom statens rolle som eier og øvrige roller». Som meldingen selv er inne på er imidlertid et absolutt skille mellom staten som aksjonær og statens øvrige roller umulig. Vil man ut av dobbeltrollen må man selge alle aksjer eller avprivatisere selskaper. Staten vil imidlertid i overskuelig fremtid fortsette å være en betydelig aksjonær. Da må man ta tak i den innebygde konflikt mellom statens ønske om å ha en tilbaketrukket rolle som aksjonær og å være en ansvarlig aksjonær. 

Les videre

Concerned Students Norway vokser – bli med du og!

Concerned Students

Concerned Students Norway (CStN) er studentsvaret til Concerned Scientists – en nettverk for studenter som er interesserte i klima- og miljøspørsmål.

Nettverket bygger på tanken om at alle individer og alle fagdisipliner har en rolle i utformingen av et mer bærekraftig samfunn, og vil utfordre undervisningsinstitusjoner og fremtidige arbeidsgivere til å ta sitt ansvar i møte med lokale og globale miljø- og klimaproblemer.

Etter at organisasjon ble stiftet på UiO i 2013 har CStN vokst betydelig, og vil utvide seg til flere universiteter og høgskoler. Blant annet har nettverket vært sentralt i en ny Grønn Studentallianse ved UiO, som setter universitetets avtale med Statoil på dagsorden.

CStN får støtte fra CSNs styreleder, Beate Sjåfjell:

– Studenter er avgjørende i arbeidet for et bærekraftig samfunn. Spesielt er forskere sterkere når vi står sammen med studentene, som vi har sett i kampanjene om fossilfrie penger i flere institusjoner. CSN-medlemmer og studenter har bygget nye allianser, og CSN og CStN vil spille en stor rolle i å løfte miljøspørsmål i våre institusjoner fremover.

CStNs nettside finnes på http://concernedstudents.no. Ta kontakt på concernedstudentsnorway@nullgmail.com.