Signér Concerned Scientists Norways opprop for omstilling til bærekraftig samfunn

OPPROP: Omstilling til bærekraftig samfunn

Concerned Scientists Norway lanserer i forbindelse med March for Science et opprop om en forskningsbasert omstilling til bærekraftig nullutslippssamfunn.

Dette er det forskningen viser:

  • FNs klimapanel fastslår med høy grad av vitenskapelig sikkerhet at den globale temperaturøkningen i all hovedsak skyldes menneskelig aktivitet. Konsentrasjonen av CO2 har økt fra et førindustrielt, stabilt nivå omkring 280 ppm til 400 ppm, og vil fortsette å øke. Oppvarming og havforsuringen skjer i et tempo som savner sidestykke de siste 800.000 år.
  • Vi overskrider hvert år det nivå av ressurser som trygt kan brukes innenfor planetens tålegrenser. I 2016 var Earth Overshoot Day august. Overforbruket gir store naturødeleggelser som øker vår sårbarhet for klimaendringer. WWFs Living Planet Report viser at verdens bestander av pattedyr, fugler og fisk er halvert de siste 40 år. Miljøforurensning og arealbruksendringer er sammen med klimaendringer årsaken til denne utviklingen.
  • Verdens økosystemer er i kraftig endring, både ved høyere temperaturer, endrede nedbørsforhold, mer ekstremvær, og tap av artsmangfold som har store effekter på både natur og samfunn.
  • Klimaendringer er en av de aller største utfordringer vi står overfor, og påvirker alle samfunnsområder. Det øker også trykket på andre av planetens tålegrenser, spesielt naturmangfold, tilgang på vann og matjord. Klimaendringene truer økosystemer, samfunnsstabilitet og vårt felles livsgrunnlag på jorden.
  • Verdens energibehov kan dekkes av fornybar energi innen 2050.

Dette er konsekvenser vi ser allerede i dag:

Klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med én grad. Havet er blitt varmere, surere og det stiger.  Og den globale temperaturen vil fortsette å stige.  For hvert år som går avtar atmosfærens restkapasitet for drivhusgasser dersom vi skal unngå farlige klimaendringer. Økningen av CO2 i atmosfæren går stadig raskere. Dette skyldes trolig også at økosystemenes evne til CO2-opptak er i ferd med å reduseres. Vi ser i dag tilbakekoblingseffekter som øker utslipp og farten i klimaendringene.

Vi må kutte utslippene mye og raskt for å begrense framtidige klimaendringer til et nivå vi evner å tilpasse oss. Vi må skape et nullutslippssamfunn innen 2050. Det krever en rask og fundamental samfunnsomlegging. Vi må ha et samfunn som går på fornybar energi og som holder seg innenfor planetens tålegrenser. Det er uansvarlig å satse på at såkalt karbon-negativ teknologi med ukjente bieffekter og kostnader skal kunne rydde opp etter oss. Klimaendringene er ikke kun et problem for fremtidige generasjoner. Klimautviklingen er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse.

Planetens tålegrenser og behovet for omstilling:

Planetens tålegrenser bestemmer hva som er et trygt handlingsrom for menneskeheten uavhengig av hva som antas å være politisk eller økonomisk realistisk til enhver tid. For klima har vi tallfestet en forskningsbasert grense med mål om å unngå irreversible, farlige klimaendringer. Det er dette som har vært omtalt som togradersmålet: et mål om at den globale oppvarmingen ikke skal overstige to grader sammenlignet med førindustriell temperatur. I Paris ble dette forsterket ved at verdenssamfunnet sluttet seg til et mål om å søke å begrense oppvarmingen til 1,5 grad. At den nødvendige omstillingen haster ble ytterligere understreket. Dersom vi skal sikre oss og våre etterkommere et levelig klima vet vi at det aller meste av de kjente fossile ressursene må bli liggende. Vi må bygge på forskning når det gjelder hvilke fossile ressurser som er klimamessig og økonomisk uaktuelt å utvinne i lys av målet om å unngå katastrofale, irreversible klimaendringer.

Hva Norge må gjøre:

Norge må omstille nasjonalt og samtidig være en viktig bidragsyter til den internasjonale omstillingen. Dette har vi gode muligheter til, som et av verdens rikeste land og som forvalter av verdens største statlige fond. Regjeringen har signalisert at den ser behovet for omstilling.  Grunnloven § 112 krever at Norge bruker disse mulighetene og gjør det som er mulig for å sikre oss og våre etterkommere et levelig og bærekraftig livsmiljø og klima.

Vi må nå omsette dette i handling, som betyr at:

  • Regjeringen må legge frem en plan for et bærekraftig samfunn der fornybar energi står sentralt, hvor investeringer både innenlands og utenlands dreies bort fra fossile ressurser og over på fremtidsrettede og bærekraftige næringer.
  • Regjeringen må legge til rette for at offentlige myndigheter, næringsliv og privatpersoner velger de klima- og miljøvennlige løsningene, gjennom en kunnskapsbasert omlegging av økonomiske incentiver og gjennom satsing på miljøvennlig tiltak innen bl.a. transport- og byggsektoren og på en bærekraftig omlegging av landbruk og havbruksnæringen.
  • Staten må avstå fra utvinning av kull på Svalbard, olje og gass fra Arktis og andre sårbare nordområder, og utvinning av olje og gass med ukonvensjonelle metoder. Dette gjelder både tildelingsvedtak og gjennom selskaper hvor staten er majoritetsaksjonær.
  • Regjeringen må fastsette klimamål som står i forhold til togradersgrensen og må sørge for at klimaloven blir god nok, med klare, årlige delmål, fordelt på sektorer, og med sanksjoner ved manglende overholdelse. Forurensnings- og miljølovgivningen må brukes langt mer aktivt, og prinsippet om at forurenser betaler for utslipp må gjøres gjeldende innen alle sektorer, med langt større kostnader ved forurensning.
  • Regjeringen må sørge for skikkelig utredning av hvilke klima- og miljøeffekter ny lovgivning, nye forskrifter og nye budsjettvedtak vil få, i lys av Grunnloven § 112.
  • Regjeringen må gjennomgå den rettslige infrastrukturen for næringslivet for å fjerne barrierer og fremme næringslivets egen omstilling. Dette bør basere seg på forskningsbasert kunnskap om hva som hindrer og hva som fremmer bærekraftig og fornybar innovasjon og omstilling i næringslivet.
  • Forskningsmidler må flyttes fra petroleumssektoren til fornybar energi og redusert energiforbruk. Det må legges til rette for mer uavhengig, tverrfaglig og sektorovergripende forskning med fokus på omstilling til bærekraftige samfunn.

Signér oppropet her.

Concerned Scientists Norway inviterer medlemmer og sympatisører til lunsj før March for Science 22. april

Før vi går sammen i March for Science den 22. april, inviterer Concerned Scientists Norway til lunsj i Lødrups kjeller på Universitetet i Oslo, Karl Johans gate 47, klokken 13.00-14.30. 

Her vil det bli anledning til å bli bedre kjent med medlemmer og styret til CSN, samt å diskutere hvordan vi kan følge opp arbeidet med å ta forskning og formidling i forsvar i tiden som kommer etter marsjen.

Dette er ikke en marsj for forskere, men en marsj for forskning – derfor inviterer vi ikke bare medlemmer, men også venner, familie og sympatisører med foreningen. Meld deg på her.

Les mer om March for Science – Norway her.

Vel møtt til mat og marsj!

Bli med Concerned Scientists Norway i March for Science

Concerned Scientists Norway kommer til å gå i marsjen under egen fane, og vi ønsker å få med oss så mange som mulig av våre medlemmer og sympatisører. Ta med venner, kollegaer og bekjente som bryr seg om hva som er sant.

March for Science vil finne sted i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Bodø.

Som en oppvarming og oppmuntring til marsjen kan du se musikkvideoen til «Shoulders of giants», en sang som er komponert til March for Science Norway og som vil fremføres under marsjen i Oslo den 22. april.

Forskere slakter forslag til klimalov

Regjeringen har måttet tåle mye kritikk for sin klimapolitikk. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Regjeringen har måttet tåle mye kritikk for sin klimapolitikk. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Utvannet, tannløst og skuffende. Det er dommen forskergruppa Concerned Scientists Norway feller over regjeringens forslag til klimalov.

– Dette er svært skuffende. Dette kunne ha vært et skritt i riktig retning, men i stedet er det utrolig tannløst, sier jussprofessor Beate Sjåfjell, som er leder for gruppa, til NTB.

Les hele saken på abc nyheter.

CSN-konferanse mars 2017

Omlegging av Norge til bærekraftig nullutslippssamfunn:
Hvordan fikk vi det til?

En fremtidsrettet heldagskonferanse i regi av Concerned Scientists Norway
Oslo, 14. mars 2017

Sted: Møterommet «Kjerka», Domus Media, Karl Johans gt. 47, Oslo

Planetens tålegrenser og behovet for omstilling

Planetens tålegrenser bestemmer hva som er et trygt handlingsrom for menneskeheten uavhengig av hva som antas å være politisk eller økonomisk realistisk til enhver tid. På tross av medieoppmerksomhet er kunnskapsnivået lavt om hvordan pågående klimaendringer påvirker samfunnet og vårt felles livsgrunnlag. Beslutningstakere tar dermed lite hensyn til forskernes alvorlige budskap om klimautviklingen, og ser ut til i liten grad å benytte forskningsbaserte tiltak. Concerned Scientists Norway (CSN, cs-n.org/) ønsker å arrangere en konferanse med forskere fra ulike disipliner som forskningsbasert og konkret identifiserer hva som er nødvendig å gjøre og hvordan det skal gjøres. Fokuset vårt er hva som må skje i perioden frem til 2020.

Fremtidsscenario-tilbakeblikk

Konferansen finner sted i 2017, hvor vi vet at vi har kort tid igjen for å omstille til bærekraftig nullutslippssamfunn. Mye må skje innen 2020, for å kunne oppnå målene som vi internasjonalt har sluttet oss til. Vi begynner med hvor vi står i 2017, og med det som utgangspunkt vil vi til vår hovedbolk invitere til bidrag som ser tilbake fra for eksempel 2030 eller 2050 og forteller hvilke nødvendige grep som ble tatt i perioden 2017-2020. Disse grepene er det som gjorde at vi i fremtiden fikk det samfunnet vi ønsker oss.

Utgangspunktet i nåtid

FNs klimapanel fastslår med høy grad av vitenskapelig sikkerhet at den globale temperaturøkningen i all hovedsak skyldes menneskelig aktivitet. Konsentrasjonen av CO2 har økt fra et førindustrielt, stabilt nivå omkring 280 ppm til 400 ppm, og vil fortsette å øke. Oppvarming og havforsuringen skjer i et tempo som savner sidestykke de siste 800 000 år. Klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. I 2015 hadde den globale gjennomsnittstemperaturen steget med én grad. Havet har blitt varmere, stiger og er blitt surere. Og den globale temperaturen vil fortsette å stige. For hvert år som går avtar atmosfærens restkapasitet for drivhusgasser dersom vi skal unngå farlige klimaendringer. Økningen av CO2 i atmosfæren går stadig raskere. Dette skyldes trolig også at økosystemenes evne til CO2-opptak er i ferd med å reduseres. Vi ser i dag tilbakekoblingseffekter som øker utslipp og farten i klimaendringene.

Vi overskrider hvert år det nivå av ressurser som trygt kan brukes innenfor planetens tålegrenser. Overforbruket gir store naturødeleggelser som øker vår sårbarhet for klimaendringer. WWFs Living Planet Report viser at verdens bestander av pattedyr, fugler og fisk er halvert de siste 40 år. Miljøforurensning og arealbruksendringer er sammen med klimaendringer årsaken til denne utviklingen. Verdens økosystemer er i kraftig endring, både ved høyere temperaturer, endrede nedbørsforhold, mer ekstremvær, og tap av artsmangfold som har store effekter på både natur og samfunn.

Konferansen

Sesjon 1: Hvor står vi i 2017?

 

09.30-09.35        Velkommen

                               Beate Sjåfjell, Styreleder Concerned Scientists Norway

 

09.35-09.55        Det globale perspektivet – Planetary Boundaries         

Sarah Cornell, Forskningskoordinator, Stockholm Resilience Centre

 

09.55-10.15        Det norske perspektivet – Utvikling og status på norske klimagassutslipp       

Bjørn Hallvard Samset, Forskningsdirektør, Cicero

 

Sesjon 2: Hvorfor har det ikke skjedd nok?

 

10.15-10.45        Et pedagogisk-filosofisk perspektiv     

                               Ingerid Straume, Phd pedagogisk filosofi

 

Hvordan takler vi vitenskapelig fornektelse?

                                Rasmus Benestad, Seniorforsker og leder for Tekna klima

 

 

10.45-11.00    Pause

 

Sesjon 3: Hva må gjøres nå (2017-2020)?  

11.00-11.30 Hvordan få til drastisk reduksjon av klimagassutslipp fra transport? En sammenligning av to framtidsscenarioer: «teknologisk fix» og «motvekst»

Hans Jakob Walnum, forsker II, Vestlandsforskning

Spørsmål og diskusjon

11.30-12.00 Kunnskapsgrunnlag for overgang til bærekraftig energiforsyning og energibruk

Peter M. Haugan, Professor, Geofysisk institutt, UiB

Spørsmål og diskusjon

12.00-12.30 På veg mot låg-karbon Norge

Asbjørn Torvanger, Seniorforsker, CICERO

Spørsmål og diskusjon

Lunsj

14.00-14.30 Pollinering; når naturen gjør oss en tjeneste

Anders Nielsen, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, UiO

Spørsmål og diskusjon

13.30-14.00 Veien til et bærekraftig næringsliv innenfor planetens tålegrenser

Beate Sjåfjell, Professor dr. juris, Institutt for privatrett, UiO

Spørsmål og diskusjon

14.30-15.00 Kan vi bruke næringslivets veikart til å finne lavutslippsamfunnet?

Bjørn Vidar Vangelsten, Seniorforsker, Nordlandsforskning

Industriens (u)synlige ringvirkninger: hvilke framtidsfortellinger får plass i Finnmark?

Ragnhild Freng Dale, Doktorgradsstipendiat, Scott Polar Research Institute

Spørsmål og diskusjon

Sesjon 4: Paneldebatt

Vi innleder til paneldebatt med et åpningsinnlegg hvor vi trekker tråden fra sesjon 1 om planetens tålegrenser, og oppsummerer hovedkonklusjoner fra sesjon 3.

Paneldebatten ledes av Hege Ulstein fra Dagsavisen. Panelet vil bestå av Torhild Aarbergsbotten (H), Marianne Marthinsen (Ap), Kari Elisabeth Kaski (SV), Rasmus Hansson (MDG),  Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp), Sveinung Rotevatn (V), Rigmor Andersen Eide (Krf)

Kontaktinformasjon

Styret i Concerned Scientists Norway
v/styreleder Beate Sjåfjell
E-post: b.k.sjafjell@nulljus.uio.no

Påmelding: Fyll inn dette skjemaet for å melde deg på konferansen allerede nå!

Klimagassutslippene må kuttes raskt og kraftig

Klimagassutslippene må kuttes raskt og kraftig – det er vårt eneste håp. Da må alle forsknings-disipliner bidra med sine løsninger til opprettholdelse av livsgrunnlaget på jorda. Ikke minst samfunnsvitenskapene har en viktig plass i å vise hvordan vi alle kan bidra i stort monn med klimanøytrale liv – like viktig som de tipping-point klimaendringene skaper i naturen, er de sosiale tipping-pionts som vi selv bidrar til å skape, som øker vår felles aksept for klimaløsningene, som samfunn.

Les

klima

 

Oljeutvinning i Arktis lovlig?

Er olje- og gassutvinning i Arktis lovlig? Denne rapporten ser på Norge som case.

Rapporten, skrevet av juss-professorene Beate Sjåfjell og Anita Halvorssen, går gjennom en lang rekke juridiske problemstillinger knyttet til olje- og gassutvinning i Arktis. Både internasjonal, europeisk og nasjonal rett legger føringer for hva Norge kan gjøre. I tur og orden redegjør Sjåfjell og Halvorsen for det relevante regelverket – og konkluderer med at storstilt olje- og gassutvinning i Arktis vil være lovstridig.

Last ned pdf’en her:

Oljen i Arktis

ARKTIS

 

Fortsatt uakseptabel styring av forskning

Fortsatt uakseptabel styring av forskning

Professor dr. juris Beate Sjåfjell, på vegne av styret i Concerned Scientists Norway

TJB. Tilsynsrådgiver. Stedsfortreder seksjon for revisorer og regnskapsførere. DETTE ER ET PRESSEBILE FOR FINANTILSYNET:

Torsdag 31.mars opplevde vi at en norsk statsråd krevde at forskningen ved Havforskningsinstituttet (HI) skal dele de politiske ambisjonene for vekst av laksenæringen. Dersom forskerne mener veksten er uforsvarlig «må de lage modeller som gjør det forsvarlig å nå de målene». Vi kan ikke se at ministeren har beklaget eller gått fra dette kravet, som er totalt uakseptabelt.

Ministeren har møtt en storm av protester og kommet med nye utsagn om forskningens rolle og funksjon. Men ovenstående er et direkte sitat. Hva mener ministeren med modeller? Hva vet han om vitenskapelige metoder? Å lage modeller som «gjør det forsvarlig» å nå politiske mål, er en helt uakseptabel måte å forsøke å styre forskningen på, og vil på sikt undergrave både forskningens kraft og legitimitet – selve grunnlaget for kunnskapsbasert forvaltning. Å legge politiske føringer på forskningens resultater på den måte Sandberg forsøker, er like ille som å styre domstolene eller journalistikken. Det er å rokke ved demokratiets grunnmur; en fri og opplyst offentlig debatt.

Mye av forskningens tema, økonomiske rammebetingelser og infrastruktur er styrt av politikk og næringsliv, blant annet gjennom Forskningsrådets store programmer. Å sikre forskningens relevans er viktig for at forskningen skal kunne bidra til å løse de store utfordringene vårt samfunn står overfor. Samtidig gir det politikere og næringsliv mulighet til å styre fokuset i forskningen. Denne vanskelige balansegangen må de være seg bevisst. Forskningens resultater og vitenskapelige kvalitet må ivaretas av forskersamfunnet selv. Ved hjelp av den vitenskapelige metode bygger akademia prosesser for validering og kvalitetssikring av resultater og analyser. Gjennom vitenskapelige publikasjoner og konferanser bedrives en intens internkontroll av forskningens kvalitet. Politisk innblanding i disse prosessene eller overprøving av resultater gjør forskningen til politikk. En politikk uten faglig fotfeste.

Concerned Scientists Norway oppfordrer ministeren til klart og utvetydig å trekke tilbake alle forventninger og krav om at forskningen skal gi bestemte resultater eller kan overprøves ut fra politiske eller næringsmessige hensyn. Vi kan ikke se at ministeren har trukket tilbake dette kravet i Aftenposten 2. april. Det er fortsatt grunn til å tvile på om ministeren ønsker forskning som ikke tar politikkens mål og retning for gitt. Ser Sandberg verdien av en forsker som legger et annet innhold i bærekraftig havbruk, enn en fortsatt ekspansiv vekst? Det må han snarest avklare om vi og internasjonale kolleger skal kunne ha tillit til det norske forskningssystemet og norsk forskningsbasert forvaltning.