Vi trenger et mer bærekraftig næringsliv

– av Laila Borge. Intervjuet er publisert i Energi og Klima, 20.05.2020. 

Intervju med Beate Sjåfjell

Det er en rettslig myte at aksjeselskapers hovedmål er å gi investorene maksimalt utbytte. Denne myten er så innarbeidet at den truer hele grunnlaget for vår eksistens, mener jusprofessor Beate Sjåfjell. 

Beate Sjåfjell er professor ved Universitetet i Oslo, og professor II ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hun har ledet det EU-finansierte H2020-prosjektet Sustainable Market Actors for Responsible Trade (SMART) og er invitert inn i EU-kommisjonens nye ekspertgruppe for selskapsrett.

Hun er ekspert på europeisk selskapsrett og har ledet et internasjonalt prosjekt som har levert et omfattende reformforslag til EU. Hensikten er å bidra til at næringslivet bedre integrerer miljø, klima og menneskerettigheter. Det må gjøres gjennom endringer i lovverket, mener Sjåfjell.

En reform av EU-lovverket vil ta tid, men Norge og hvert enkelt EU-land kan velge å innføre noen av de foreslåtte endringene i sine nasjonale lover. Koronaloven har vist oss hvor raskt lovendringer kan gjennomføres når det er krisestemning.

2°C: – Hvordan kan vi bruke lovverket til å forsere den grønne omstillingen?

Beate Sjåfjell: – Vi har lagt frem en rekke forslag til lovendringer som kan bidra til omstilling innen både næringsliv, finanssektor og den sirkulære økonomien. Kjernen i rapporten for næringslivet er at vi foreslår at EU endrer selskapsretten og klargjør at selskapers formål skal være bærekraftig verdiskaping innenfor planetens tålegrenser. Vi foreslår også at styrets plikter skal defineres i selskapsretten, og at dette skal omfatte hele konsernet og den globale verdikjeder

– Aksjelovgivningen må endres

– Hva er målet med endringene dere foreslår?

– Målet er at mennesker og miljø blir tatt like alvorlig som finansielle interesser, ved at disse områdene blir underlagt like strenge regler for revisjon. I Norge har vi gode tradisjoner for integrering av helse, miljø og sikkerhet innenfor næringslivet, det kan vi bygge videre på.

Det er et stort problem at det meste av informasjonen fra selskaper om virkningene av det de driver med, er irrelevant. De snakker ikke om konsekvensene av driften. Vi har heller ingen måte å kontrollere om informasjonen er pålitelig. Det er lett å føle avmakt når det kommer stadig nye avsløringer om selskaper som driver på en ikke-bærekraftig måte.

– Hva er de viktigste reformforslagene deres?

– Det viktigste er forslaget om å klargjøre at selskapers formål skal være bærekraftig verdiskaping innenfor planetens tålegrenser. Det vil stikke hull på myten om at selskaper eksisterer for å maksimere aksjonærenes profitt.

Det er også viktig å få gode systemer på plass for å verifisere opplysningene som kommer fra selskapene. Banker og aksjonærer som vil opptre bærekraftig må få vite hvilke selskaper de bør investere i. Bærekraftsinteresserte forbrukere må få vite hvilke selskaper de skal handle fra. Og den økende gruppen av arbeidstakere som er opptatt av bærekraft må få vite hvilke selskaper de kan velge å jobbe hos.

Vi har også mange forslag knyttet til sirkulær økonomi. Vi foreslår et eget rammedirektiv for produkter som både skal inkludere hvordan de kommer inn på det europeiske markedet, hvordan de lages, rett til reparasjon og økt plikt til å ha reservedeler.

– Hva kan effekten være for klimagassutslippene dersom forslagene blir tatt inn i EU-lovverket?

– Hvis de blir tatt inn og fulgt opp slik vi foreslår, vil det ha stor effekt på klimagassutslipp, som på andre områder innen bærekraft og sosiale forhold. De som faktisk viser at de driver bærekraftig, vil få en konkurransefordel og bedre mulighet til å konkurrere om offentlige anskaffelser. De som fortsetter å basere seg på fossil energi vil ikke kunne prate seg bort fra det med fargerike nettsider, slik de kan i dag.

Krisen kan gi raske lovendringer

– Nå brukes det mye offentlige midler på å redde næringslivet gjennom koronakrisen. Hvordan kan staten sikre mest mulig bærekraftige resultater av denne pengebruken?

– Det som er veldig viktig, er at støttepakker må innebære en omstilling til bærekraftig drift. Dette har det også kommet signaler om i EU. Myndighetene må ikke gi redningspakker som tar sikte på å gå tilbake til en ikke-bærekraftig normal. Frankrikes støtte til flyindustrien kom for eksempel med en rekke krav til omstilling. Å ikke sette slike vilkår vil være en enorm tapt mulighet.

– Er det deler av deres reformforslag som kan løses lettere enn ved å endre EU-lovverket, for eksempel nå under koronakrisen?

Det er åpent for ethvert land å ta de grepene vi foreslår raskt, man trenger ikke å vente på EU. Frankrike kom med en lov for tre år siden med menneskerettighets- og miljøkrav til hvordan franske selskaper skal operere i andre land. Norge kan raskt gjøre det samme.

Det har jo for eksempel blitt vedtatt raske endringer i selskapsretten med tilrettelegging for digitale generalforsamlinger og digitale signaturer. Med noe bedre tid til forberedelse vil det relativt hurtig kunne gjennomføres en utredning basert blant annet på forskningen vi har gjort. For EU er det en fordel om enkeltland går foran. Samtidig er harmoniserte regler i EØS-området det ideelle på sikt.

Regulering for mer bærekraftig finans

– Hvilke rettslige endringer ville du foreslå i dagens situasjon?

– Et av våre hovedforslag er å integrere bærekraft bedre i finanssektoren. Vi har sett at store selskaper i finanssektoren ønsker dette, og regulering er et kraftig virkemiddel for å få det til. Tiden er veldig riktig for dette nå. Vi har fått en enorm time-out gjennom pandemien, og bør tenke gjennom hvordan vi kan sørge for at veien ut av pandemien blir veien til bærekraft.

Norge kan også gjøre veldig mye med offentlige anskaffelser, som er et enormt økonomisk virkemiddel. Vi foreslår endringer i EU-retten, men det enkelte land kan gjøre mye innen EU-rettens rammer i dag. Norge kan for eksempel gjøre det klarere at de som får offentlige midler skal bruke fornybare ressurser og unngå skatteparadiser. Dette kan nærmest endres fra en uke til en annen.

– Norske og europeiske bedrifter har allerede mange lover og reguleringer å forholde seg til. Hvorfor er ikke dette nok til å sikre at bedriftene driver bærekraftig business?

– Det første vi gjorde i forskningsprosjektet var å analysere hele det regulatoriske rammeverket, inkludert EU-retten og nasjonal rett. Vi fant ut at det var altfor mye opp til det enkelte selskap å finne ut hva det betyr å legge om til bærekraft drift, og hvordan det skal gjøres. Regelverket åpner veldig opp for at selskapene skal omstille til bærekraftig drift. Men det har ikke konkrete krav til at de skal omstille, hvordan de skal omstille, og hvordan det skal bekreftes at de faktisk omstiller. Mangel på klare regler gjør at selskapene er mer utsatt for dette sterke presset for å maksimere profitten.

Bærekraft skal være lønnsomt

– Vil det være like attraktivt å plassere pengene i aksjer når profitt ikke er selskapenes hovedmål?

– Det tror vi at det vil være. Det er ikke snakk om at selskapene ikke skal drive lønnsomt. Det vil være en bærekraftig verdiskapning som vil gi mer potensial for profitt over tid. Da kan investorene støtte opp om prosjekter som vil gi god avkastning på sikt. Å fortsette som i dag er lite lønnsomt på sikt, men vi tror ikke den erkjennelsen kommer raskt nok av seg selv. Og det er vanskelig å gå mot strømmen for enkeltselskaper.

Man kan se for seg reguleringer som gjerder som gradvis flytter strømmen i en mer bærekraftig retning. Reguleringer som styrer næringslivet i en bærekraftig retning, vil legge til rette for flere lønnsomme selskaper, men noen selskaper vil selvfølgelig måtte endre til helt annen virksomhet eller legge ned. Slik er det alltid.

Artikkelen er skrevet av Laila Borge og er publisert i Energi og Klima, 20.05.2020.