Det blir ingen global klimaavtale i Mexico, og nylig har Jens Stoltenberg til og med antydet at en slik avtale ligger enda mer i det blå.

Tirsdag 7. desember, litt etter at klimatoppmøtet har begynt i Cancun, arrangeres derfor klimaoppmøtet i Oslo.

Meningen med klimaoppmøtet er å bidra til en mobilisering og et engasjement for å holde presset på beslutningstakerne oppe.

Arrangementet er, i følge Norsk klimanettverk:

…et sted hvor norske organisasjoner kan fremme sin klimaagenda, for eksempel være en arena for nødvendige debatter og lansering av initiativer, planer eller meldinger.

CSN vil avholde et eget seminar om forskernes rolle: I hvilken grad kan og bør vi være aktivister?

Kontaktperson og ansvarlig for dette seminaret er styremedlem i CSN, Andreas Ytterstad
andreas.ytterstad@nulljbi.hio.no ).

Oppdatering 18.11:

Av og til blir klimaforskere og FNs klimapanel beskyldt for å være for aktivistiske. Men hvor går egentlig grensen mellom formidling av forskning og aktivisme? Og hva skal forskere gjøre når forskningen ikke fører til handlinger fra politikere som står i et rimelig forhold til de vitenskapelige funnene? Er det i det helt tatt moralsk forsvarlig for forskere å være nøytrale i dagens situasjon?

Cecilie Mauritzen og Andreas Ytterstad, Concerned Scientists Norway (CSN), innleder på klimaoppmøtet til diskusjon rundt disse spørsmålene.

Cecilie Mauritzen er oseanograf og arbeider i klimadivisjonen ved Meteorologisk Institutt. Hun vil være hovedforfatter for klimapanelets kommende 5. rapport. Andreas Ytterstad forsker på mediene og norsk klimapolitikk. Han gjennomførte i vår en undersøkelse av normer og verdier hos norske forskere og journalister omkring klimaspørsmål. Begge sitter i styret for CSN.

Legg igjen en kommentar