Måtte stortingsvalget 2021 bli et bærekraftsvalg! 

I stortingsvalget 2021 er klima og bærekraft viktigere enn noensinne. Det må bli en realitet denne gangen, og ikke bare et håp som fordamper på valgdagen. Alvoret understrekes av den siste rapporten fra FNs klimapanel, sammen med ekstremtørke og enorme skogbranner flere steder i Europa og Nord-Amerika og flommer med store ødeleggelser blant annet i Tyskland og Belgia

Som forskere er vi opptatt av vi har muligheten til å stanse den negative utviklingen og styre samfunnene våre mot en bærekraftig tilstand. Da må vi ta inn over oss at andre politiske og verdimessige mål – som god økonomi, sosial trygghet, livskvalitet og fremgang for enkeltpersoner og samfunn – er avhengig av at vi sikrer forutsetningene for stabile livsforhold for mennesker på planeten. Derfor er dette valget så viktig. 

Det handler om klima og om mer enn klima: Planetens tålegrenser

Livsgrunnlaget vårt er ikke bare truet av klimakrisen – eller av naturmangfoldkrisen, som i økende grad også for oppmerksomhet. Den intuitive forståelsen mange deler om at det finnes grenser for hvor mye vi kan belaste naturen og samtidig forvente at planeten skal være et relativt trygt oppholdssted, har fått et forskningsbasert grunnlag i konseptet «planetens tålegrenser».  

Forskningen om planetens tålegrenser ble første gang presentert i 2009, under ledelse av daværende leder av Stockholm Resilience Centre, professor Johan Rockström, og skapte mye debatt. Forskningen identifiserer ni globale prosesser relatert til forandringer i miljøet, som drives av menneskelig aktivitet. Disse ni prosessene regulerer samspillet som skjer mellom jord, hav, atmosfære og biologisk mangfold. Dette har betydning for hele jordsystemets stabilitet og resiliens, det vil si evnen til å tåle endringer og sjokk og samtidig opprettholde nåværende funksjoner. Til sammen utgjør dette forutsetningene for at jorden skal fortsette å være et trygt oppholdssted. Ved å bruke planetens tålegrenser som ramme for understrekes viktigheten av det miljørettslige føre-var-prinsippet. 

Figur 1. Et trygt og rettferdig handlingsrom for menneskeheten. Kilde: Raworth (2017).

Det sosiale grunnlaget for gode liv må sikres – nå og for fremtiden

Samtidig setter planetens tålegrenser kun den ytre rammen for et forskningsbasert bærekraftskonsept. Vår tids store utfordring er hvordan vi kan sikre det sosiale livsgrunnlaget for mennesker overalt nå og i fremtiden, samtidig som vi holder oss innenfor planetens tålegrenser. Dette dreier seg om å sikre menneskerettigheter og andre grunnleggende sosiale kriterier for det gode liv. Kate Raworth har vært en pådriver for dette arbeidet, hvor hun tok utgangspunkt i de elleve av de sosiale målene som det var størst oppslutning om av målene som ble meldt inn av de enkelte land i arbeidet frem mot FNs bærekraftsmål

Etter vedtakelsen av FNs bærekraftsmål har dette blitt oppdatert, ved at fred og rettferdighet ble lagt til, slik at det nå inneholder tolv grunnleggende mål om ivaretagelse av menneskerettigheter og fundamentale sosiale behov for anstendige og gode liv. Forskningen om planetens tålegrenser og det sosiale grunnlaget er oppsummert av Raworth og Rockström, sammen med Melissa Leach, som målet om et trygt og rettferdig handlingsrom for menneskeheten

Bærekraftsvitenskapen fortsetter å utvikle seg, slik forskning skal gjøre. Vi vet imidlertid mer enn nok til at vi har et grunnlag for en mer systemisk tilnærming til overordnede politiske mål, som nå FNs bærekraftsmål, som setter agendaen frem til 2030. Det videre arbeidet med dette må ta som utgangspunkt at planetens tålegrenser setter en ytre ramme som samfunnet må holde seg innenfor, dersom planeten skal fortsette å være et levelig og trygt sted for menneskeheten. Og samtidig må de grunnleggende sosiale kriteriene for det gode liv – det fungerende samfunn – sette rammen innenfor dette for all økonomisk aktivitet.

Det er håp – men det haster

Menneskelig aktivitet har resultert i at planetens tålegrenser har blitt overskredet, men denne aktiviteten har også gitt oss den vitenskapelige kunnskapen til å oppdage at vi gjør dette og muligheten til å endre vår atferd. Kunnskapen om at det finnes grenser er ikke nye, og den voksende erkjennelsen av hvor mye press vi legger på disse grensene har lange røtter tilbake i historien. Anerkjennelsen av og viljen til å implementere denne kunnskapen internasjonalt, europeisk og i en rekke land og blant private aktører, den er derimot relativt ny – og det gir håp. 

Det er nå på tide at Norge blir en pådriver for bærekraft. Styret i Concerned Scientists Norway oppfordrer alle til å stemme på et parti som tar bærekraft på alvor. Det er viktig, og det haster.

* Teksten er basert på utdrag fra nettartikkelen FNs bærekraftsmål, planetens tålegrenser og det sosiale fundamentet ved Beate Sjåfjell og Hanna Ahlström

Andreas Ytterstad

Leder

Beate Sjåfjell

Nestleder

Marianne T. S Holter

Styremedlem

Bjørn Vidar Vangelsten

Styremedlem

Anders Nielsen

Styremedlem