Nyheter

Invitasjon til generalforsamling

Concerned Scientists Norway ønsker velkommen til generalforsamling, hvor hovedagendaen er valg av nytt styre. Alle verv er åpne og vi håper det er interesse for å engasjere seg hos oss!

Tid; 19.08.19, kl. 17.00 – 18.30. Sted; Oslo, UIO, Juridisk Fakultet, Domus Media, Lødrups kjeller.

I tillegg til valg av nytt styre, vil det holdes en kort presentasjon av CSN. Årsmelding og budsjett vil videre bli gjennomgått. Vi byr imidlertid også på faglig innputt og samtale om CSN.

  • Andreas Ytterstad vil holde et innlegg om «Den sunne fornuftens opprør – hvorfor klimajobber skal være del av A Green New Deal».
  • Vi arrangerer en kort workshop på hvordan CSN kan bygges videre, hvor alle inviteres til å gi sine synspunkter.

Hjertelig velkommen!

Vervene som lyses ut er de følgende;

  • Leder
  • Nestleder
  • Økonomiansvarlig
  • Medlemsansvarlige (2 stk) 
  • Styremedlem (opptil 2 stk) og varamedlem (opptil 2 stk) 

Spørsmål til vervene kan sendes til: linn.ulla.liljeros@nullcs-n.org
Ønsker du å stille til et eller flere verv, sendes påmelding til samme mailadresse innen 10 aug.

Andreas Ytterstad

UIO lager klimaregnskap!



UIO lager klimaregnskap!

Flere UIO ansatte har bidratt til at UIO nå lager et klimaregnskap! det er virkelig noe å applaudere! Klimaregnskapet skal presenteres og diskuteres 21 mai kl 08.30 – 10.00 på Realfagsbiblioteket, i Vilhelm Bjerknes hus. Møt gjerne opp for å se hvordan UiOs fotavtrykk ser ut, og ikke minst hva vi kan gjøre for å videre redusere det!

Skolestreikene oppsummert

Skolestreikene skapte mye diskusjon. I det siste innlegget hvor CSN medlemmer deltok svarte oppropsforfatterne Aftenposten på kritikken deres om at støtten de uttrykte til skolestreikene oppfordret til å løse klimaproblemene på utsiden av de demokratiske kanalene. «Nei, vi ønsker ikke å løse klimaproblemene på utsiden av de demokratiske kanalene. Når vi underskriver en erklæring om at samfunnspakten er brutt, er det ikke fordi vi vil opprette et råd som står over politikken, men fordi politikken så sårt trenger et demokratisk korrektiv. Regjeringen Solberg har sviktet i en de facto unntakstilstand. Det krever et folkeopprør!«

Underskrivere var; Beate Sjåfjell, Arne Johan Vetlesen, Elisabeth Eide, Thomas Hylland Eriksen fra CSN, samt Helge Drange, Ketil Lund, Erland Kiøsterud, Lars Lillo-Stenberg, Kristine Næss, Jostein Gaarder, Maja S.K. Ratkje, Ingvild Burkey, Aleksander Melli og Asgeir Helgestad.

Støtte til skolestreikene

For litt over ti år siden startet Beate Sjåfjell, Arne Johan Vetlesen og Dag Hessen opp Concerned Scientists Norway. Mye har skjedd, men samtidig altfor lite. Skolestreiken, med Greta Thunberg i spissen, gir imidlertid håp i en tid med mye dystert fra politisk hold. Nå har de tre, sammen med Bjørn Hallvard Samset, Elisabeth Eide, Thomas Hylland Eriksen, Helge Drange, Rasmus Benestad, Pål W. Lorentzen, Ketil Lund og en rekke kulturpersonligheter skrevet en støtteerklæring for skolestreikene som sprer seg over hele verden. For barna og vår alles fremtid oppfordrer vi alle til å støtte opp om skolestreikene!

Sammendrag av Concerned Scientists Norways konferanse 2018

«Oppdrettsnæringen: Er næringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, bærekraftig?».

CSN-konferansen 2018 gikk av stabelen 17. april 2018 i Oslo og hadde tittelen «Oppdrettsnæringen: Er næringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, bærekraftig?». De rundt 50 deltagerne, en blanding av representanter fra forskning, næringsliv, forvaltning og ulike interesseorganisasjoner fikk presentert et variert program gjennom tre sesjoner med fokus på forvaltningsregimet for den norske havbruksnæringen, på vilkårene for forskningens frihet og på hvordan næringen kan bli bærekraftig.

Sesjon 1: Keynote og forvaltning

Dette har Concerned Scientists Norway fått til i 2017

Årsberetning Concerned Scientists Norway 2017

I 2017 har Concerned Scientists Norway brukt mesteparten av sine krefter på å arrangere CSN-konferansen 2018, vært med i planleggingen og gjennomføringen av March for Science, samlet inn underskrifter til Oppropet for bærekraftig utvikling og arrangert overlevering til stortingskandidater under Arendalsuka.

CSN-konferansen 2018 – Oppdrettsnæringen: Er næringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, bærekraftig?

Oppdrettsnæringen har hatt en enorm vekst og Concerned Scientists Norway satt med CSN-konferansen 2018 søkelys på om næringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, er bærekraftig. Har vi en forvaltning og et lovverk som er utrustet for å sikre en bærekraftig utvikling av næringen? Og har vi tilstrekkelig gode vilkår for fri forskning om næringens utvikling? 

Suksessen med konferanse i egen regi i 2017 gjorde det tydelig for oss at dette var noe vi ønsket å fortsette med. På årsmøtet i fjor vedtok vi at tema for konferansen skulle være oppdrettsnæringen. Dette er en næring som satses på i stor skala, og som har vært aktuell i media blant annet fordi de miljømessige konsekvensene av mangedobling av produksjonen er lite utredet, og fordi miljøer som forsker på næringen har blitt forsøkt forstummet fra øverste politiske hold når resultatene deres ikke er forenlige med økonomiske målsetninger. Disse problemstillingene berører to av CSNs viktigste formål som forening: å finne kunnskapsbaserte løsninger og formidle den kunnskapen.

For å belyse disse temaene har styret i CSN satt sammen et variert program, med bidrag fra forskning, forvaltning og næring. Vi er stolte av at det endelige programmet både inneholder eksterne innledere, og bidrag fra medlemmer av CSN i hver av de tre sesjonene.

Nytt av året er at konferansen blir filmet av profesjonelle fra OsloMet. Dette vil gi oss et kvalitetsnivå på opptaket av konferansen som vil gi oss mange muligheter til å bruke innleggene fra konferansen i flere medier, også etter konferansen. Programmet kan leses her.

Synlighet i media

CSN-medlemmer er stadig i media, og i det er spennende å se at stadig flere titulerer seg som nettopp CSN-medlem når de er på trykk med meningsinnlegg og fagartikler. To av innleggene fra konferansen i fjor fra CSN-medlemmer kom på trykk som kronikker i Klassekampen. Ingerid Straume sin er tilgjengelig på nett og kan leses her.

CSN har vært støttespiller for klimasøksmålet, og i den forbindelse var styreleder Beate Såfjell ute med innlegget ”Det er nok nå!” i sommer. Innlegget skapte debatt, og var blant de mest leste innleggene til Dagsavisen på nett. Dette ga oss veldig god profilering da innlegget omtalte overlevering av oppropet vårt under Arendalsuka.

Nestleder Andreas Ytterstad har vært en veldig synlig mann i året som har gått, med serien ”Broen til framtiden” på NRK2 i vår. Samarbeidsprosjektet Broen til framtiden ble til TV-serie. Concerned Scientists Norway har i flere år vært med i dette samarbeidet, og vi er også med i programmene.    Se den her.

March for Science

CSN stilte seg helhjertet bak budskapet til Initiativet March for Science, ”science – not silence”,  som ble fremmet gjennom folketog i byer over hele verden (og flere byer i Norge) 22. april 2017. CSN var med på planleggingen og gjennomføringen av aksjonen i Oslo, og det var CSNs styreleder Beate Sjåfjell som ledet programmet med appeller og kulturelle innslag foran Stortinget etter marsjen.

CSN arrangerte også lunsj for medlemmer som skulle delta i marsjen i forkant på selve dagen.

Vi profilerte oss i marsjen ved å gå under vårt eget banner:

 

Arendalsuka

Den viktigste samlingen av organisasjoner, media og beslutningstakere i landet fikk for første år besøk av CSN i 2017. Vi arrangerte et event på Klimahuset ”Omlegging til bærekraft – Forskere utfordrer politikere!”. På Arendalsuka overleverte vi oppropet til inviterte politikere fra alle partier, og utfordret hver enkelt av dem til å svare på hva deres parti vil gjøre dersom de kommer i posisjon etter stortingsvalget. Oppropet vårt ble overlevert med nærmere 400 underskrifter. Vi fulgte opp oppropet med politikerne etter arrangementet, og svarene deres kan leses her.

Du kan se streaming av arrangementet her.

Dette og mer fikk vi til i 2017, mye takket være kontingentinnbetaling fra våre flotte medlemmer. Vi ser frem til å fortsette arbeidet i 2018!

Deler av styret, 2017/18

CSN-konferansen 2018

CSN-konferansen 17. april 2018: Oppdrettsnæringen

I dag er oppdrettsnæringen Norges nest største eksportnæring med en eksportverdi på mer enn 50 milliarder kroner.[1] Næringen doblet produksjonen på ti år fra 2006 til 2016. Tiåret før, fra 1996 til 2006, hadde den også doblet produksjonen. Tiåret før der igjen hadde den mer enn seksdoblet produksjonen.[2] Det snakkes om ytterligere femdobling av produksjonen fram mot 2050.[3]

Samtidig viser forskningen at vi i dag truer fire av de hittil identifiserte ni planetens tålegrenser.[4] Vi vet at vi må gjennomføre det mye omtalte grønne skiftet for å redusere miljøbelastningen blant annet på det globale klimaet og på vårt lokale og globale naturmangfold, slik at vi ivaretar jorden som et trygt oppholdssted for menneskeheten. Det er i dette perspektivet at vi må ta diskusjonen av om oppdrettsnæringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, er bærekraftig. Har vi en forvaltning og et lovverk som er utrustet for å sikre en bærekraftig utvikling av næringen? Og har vi tilstrekkelig gode vilkår for fri forskning om næringens utvikling?

Dette er spørsmål som Concerned Scientists Norways 2018-konferanse ønsker å sette søkelys på, gjennom tre sesjoner.

Sesjonen om bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen tar opp miljøutfordringene og spør om det er mulig å oppnå vekstambisjonene på en slik måte at næringen bidrar til at vi holder oss innenfor planetens tålegrenser. Norsk havbruksnæring har i dag utfordringer relatert til lakselus; det stilles spørsmål om dyrevelferd; bruk av medisiner og kjemikalier kritiseres av lokale fiskere; det hevdes at rømt oppdrettslaks skader villaksstammene; avfall fra merdene skaper lokal forurensing, og det stilles spørsmål om fôret som fisken spiser er bærekraftig.

I sesjonen om forvaltning av oppdrettsnæringen vil vi undersøke om lovverket og forvaltningen er utrustet for å finne den riktige balansen mellom kortsiktige økonomiske mål og langsiktig bærekraft.

I skjæringspunktet mellom sesjonen som stiller spørsmålet om næringens bærekraft og sesjonen som stiller spørsmålet om kvaliteten på institusjonene som skal forvalte næringen, dukker spørsmålet om vilkårene for den frie forskningen på næringens utvikling opp. I en tredje sesjon diskuterer vi hvordan forskningen finansieres, balansen mellom kritisk og næringsvennlig forskning, og hvordan det oppleves å forske på norsk havbruk i dag.

Konferansens avsluttes med en paneldialog hvor representanter fra næringen, myndighetene og norsk forskning diskuterer den bærekraftige veien videre for norsk oppdrettsnæring.

[1] http://e24.no/naeringsliv/fiskeri/eksportrekord-for-norsk-sjoemat-i-2015/23590530

[2] Data for laks og regnbueørret fra SSB Tabell 07326: Akvakultur. Salg av slaktet matfisk, etter fiskeslag

[3] Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, s. 15. Fiskeriminister Per Sandberg https://www.nord24.no/sandberg-norsk-oppdrett-kan-femdobles/s/5-32-55012

Les om konseptet og forskningen her: http://www.stockholmresilience.org/research/planetary-boundaries.html

Concerned Scientists Norway overleverer oppropet for omstilling til bærekraftig samfunn under Arendalsuka 14. august

Fundamental omlegging må til for bærekraft! Forskere utfordrer stortingskandidater

Mandag 14/8 2017 19:00 – 20:00 på Klimahuset 

Concerned Scientists Norway lanserte tidligere i år et opprop om en forskningsbasert omstilling til bærekraftig nullutslippssamfunn. En rekke forskere har sluttet seg til oppropet, og vi har fått mange støtteunderskrifter fra enkeltpersoner. På Arendalsuken overleverer vi oppropet til inviterte politikere fra alle partier, og utfordrer hver enkelt av dem til å svare hva deres parti vil gjøre dersom de kommer i posisjon etter stortingsvalget. Det vil også bli tid til spørsmål og debatt med publikum.

Professor Beate Sjåfjell, styreleder for Concerned Scientists Norway, innleder med: Vi er på veldig sikker vei mot en veldig usikker fremtid – hva må til for å snu? Oppropet overleveres til politikerne, som hver får 3-5 minutter til å svare på hva deres parti vil gjøre etter stortingsvalget. Deretter åpnes det for spørsmål fra og debatt med publikum.

Norge må omstille nasjonalt og samtidig være en viktig bidragsyter til den internasjonale omstillingen. Dette har vi gode muligheter til, som et av verdens rikeste land og som forvalter av verdens største statlige fond. Dette er noen av punktene vi utfordrer stortingskandidatene på:

  • En plan for et bærekraftig samfunn der fornybar energi står sentralt, hvor investeringer både innenlands og utenlands dreies bort fra fossile ressurser og over på fremtidsrettede og bærekraftige næringer.
  • Tilrettelegging for at offentlige myndigheter, næringsliv og privatpersoner velger de klima- og miljøvennlige løsningene, gjennom en kunnskapsbasert omlegging av økonomiske incentiver og gjennom satsing på miljøvennlig tiltak innen bl.a. transport- og byggsektoren og på en bærekraftig omlegging av landbruk og havbruksnæringen.
  • Stans av utvinning av kull på Svalbard, olje og gass fra Arktis og andre sårbare nordområder, og utvinning av olje og gass med ukonvensjonelle metoder.
  • Den nå vedtatte klimaloven må følges opp slik at det fastsettes klimamål som står i forhold til togradersgrensen, med klare, årlige delmål, fordelt på sektorer, og med sanksjoner ved manglende overholdelse. Forurensnings- og miljølovgivningen må brukes langt mer aktivt, og prinsippet om at forurenser betaler for utslipp må gjøres gjeldende innen alle sektorer, med langt større kostnader ved forurensning.
  • Det må til en skikkelig utredning av hvilke klima- og miljøeffekter ny lovgivning, nye forskrifter og nye budsjettvedtak vil få, i lys av Grunnloven § 112.
  • Den rettslige infrastrukturen for næringslivet må gjennomgås for å fjerne barrierer og fremme næringslivets egen omstilling. Dette bør basere seg på forskningsbasert kunnskap om hva som hindrer og hva som fremmer bærekraftig og fornybar innovasjon og omstilling i næringslivet.
  • Forskningsmidler må flyttes fra petroleumssektoren til fornybar energi og redusert energiforbruk. Det må legges til rette for mer uavhengig, tverrfaglig og sektorovergripende forskning med fokus på omstilling til bærekraftige samfunn.

Vel møtt til debatt!

Se eventet her.

Oppropet kan signeres på forhånd eller under arrangementet.

Kontaktperson: Beate Sjåfjell

E-post: b.k.sjafjell@nulljus.uio.no

Tlf.: 95931283

Nettside: cs-n.org

Facebook: https://www.facebook.com/ConcernedScientistsNorway

Twitter: @C_ScientistsN

 

Signér Concerned Scientists Norways opprop for omstilling til bærekraftig samfunn

OPPROP: Omstilling til bærekraftig samfunn

Concerned Scientists Norway lanserer i forbindelse med March for Science et opprop om en forskningsbasert omstilling til bærekraftig nullutslippssamfunn.

Dette er det forskningen viser:

  • FNs klimapanel fastslår med høy grad av vitenskapelig sikkerhet at den globale temperaturøkningen i all hovedsak skyldes menneskelig aktivitet. Konsentrasjonen av CO2 har økt fra et førindustrielt, stabilt nivå omkring 280 ppm til 400 ppm, og vil fortsette å øke. Oppvarming og havforsuringen skjer i et tempo som savner sidestykke de siste 800.000 år.
  • Vi overskrider hvert år det nivå av ressurser som trygt kan brukes innenfor planetens tålegrenser. I 2016 var Earth Overshoot Day august. Overforbruket gir store naturødeleggelser som øker vår sårbarhet for klimaendringer. WWFs Living Planet Report viser at verdens bestander av pattedyr, fugler og fisk er halvert de siste 40 år. Miljøforurensning og arealbruksendringer er sammen med klimaendringer årsaken til denne utviklingen.
  • Verdens økosystemer er i kraftig endring, både ved høyere temperaturer, endrede nedbørsforhold, mer ekstremvær, og tap av artsmangfold som har store effekter på både natur og samfunn.
  • Klimaendringer er en av de aller største utfordringer vi står overfor, og påvirker alle samfunnsområder. Det øker også trykket på andre av planetens tålegrenser, spesielt naturmangfold, tilgang på vann og matjord. Klimaendringene truer økosystemer, samfunnsstabilitet og vårt felles livsgrunnlag på jorden.
  • Verdens energibehov kan dekkes av fornybar energi innen 2050.

Dette er konsekvenser vi ser allerede i dag:

Klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med én grad. Havet er blitt varmere, surere og det stiger.  Og den globale temperaturen vil fortsette å stige.  For hvert år som går avtar atmosfærens restkapasitet for drivhusgasser dersom vi skal unngå farlige klimaendringer. Økningen av CO2 i atmosfæren går stadig raskere. Dette skyldes trolig også at økosystemenes evne til CO2-opptak er i ferd med å reduseres. Vi ser i dag tilbakekoblingseffekter som øker utslipp og farten i klimaendringene.

Vi må kutte utslippene mye og raskt for å begrense framtidige klimaendringer til et nivå vi evner å tilpasse oss. Vi må skape et nullutslippssamfunn innen 2050. Det krever en rask og fundamental samfunnsomlegging. Vi må ha et samfunn som går på fornybar energi og som holder seg innenfor planetens tålegrenser. Det er uansvarlig å satse på at såkalt karbon-negativ teknologi med ukjente bieffekter og kostnader skal kunne rydde opp etter oss. Klimaendringene er ikke kun et problem for fremtidige generasjoner. Klimautviklingen er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse.

Planetens tålegrenser og behovet for omstilling:

Planetens tålegrenser bestemmer hva som er et trygt handlingsrom for menneskeheten uavhengig av hva som antas å være politisk eller økonomisk realistisk til enhver tid. For klima har vi tallfestet en forskningsbasert grense med mål om å unngå irreversible, farlige klimaendringer. Det er dette som har vært omtalt som togradersmålet: et mål om at den globale oppvarmingen ikke skal overstige to grader sammenlignet med førindustriell temperatur. I Paris ble dette forsterket ved at verdenssamfunnet sluttet seg til et mål om å søke å begrense oppvarmingen til 1,5 grad. At den nødvendige omstillingen haster ble ytterligere understreket. Dersom vi skal sikre oss og våre etterkommere et levelig klima vet vi at det aller meste av de kjente fossile ressursene må bli liggende. Vi må bygge på forskning når det gjelder hvilke fossile ressurser som er klimamessig og økonomisk uaktuelt å utvinne i lys av målet om å unngå katastrofale, irreversible klimaendringer.

Hva Norge må gjøre:

Norge må omstille nasjonalt og samtidig være en viktig bidragsyter til den internasjonale omstillingen. Dette har vi gode muligheter til, som et av verdens rikeste land og som forvalter av verdens største statlige fond. Regjeringen har signalisert at den ser behovet for omstilling.  Grunnloven § 112 krever at Norge bruker disse mulighetene og gjør det som er mulig for å sikre oss og våre etterkommere et levelig og bærekraftig livsmiljø og klima.

Vi må nå omsette dette i handling, som betyr at:

  • Regjeringen må legge frem en plan for et bærekraftig samfunn der fornybar energi står sentralt, hvor investeringer både innenlands og utenlands dreies bort fra fossile ressurser og over på fremtidsrettede og bærekraftige næringer.
  • Regjeringen må legge til rette for at offentlige myndigheter, næringsliv og privatpersoner velger de klima- og miljøvennlige løsningene, gjennom en kunnskapsbasert omlegging av økonomiske incentiver og gjennom satsing på miljøvennlig tiltak innen bl.a. transport- og byggsektoren og på en bærekraftig omlegging av landbruk og havbruksnæringen.
  • Staten må avstå fra utvinning av kull på Svalbard, olje og gass fra Arktis og andre sårbare nordområder, og utvinning av olje og gass med ukonvensjonelle metoder. Dette gjelder både tildelingsvedtak og gjennom selskaper hvor staten er majoritetsaksjonær.
  • Regjeringen må fastsette klimamål som står i forhold til togradersgrensen og må sørge for at klimaloven blir god nok, med klare, årlige delmål, fordelt på sektorer, og med sanksjoner ved manglende overholdelse. Forurensnings- og miljølovgivningen må brukes langt mer aktivt, og prinsippet om at forurenser betaler for utslipp må gjøres gjeldende innen alle sektorer, med langt større kostnader ved forurensning.
  • Regjeringen må sørge for skikkelig utredning av hvilke klima- og miljøeffekter ny lovgivning, nye forskrifter og nye budsjettvedtak vil få, i lys av Grunnloven § 112.
  • Regjeringen må gjennomgå den rettslige infrastrukturen for næringslivet for å fjerne barrierer og fremme næringslivets egen omstilling. Dette bør basere seg på forskningsbasert kunnskap om hva som hindrer og hva som fremmer bærekraftig og fornybar innovasjon og omstilling i næringslivet.
  • Forskningsmidler må flyttes fra petroleumssektoren til fornybar energi og redusert energiforbruk. Det må legges til rette for mer uavhengig, tverrfaglig og sektorovergripende forskning med fokus på omstilling til bærekraftige samfunn.

Signér oppropet her.

Concerned Scientists Norway inviterer medlemmer og sympatisører til lunsj før March for Science 22. april

Før vi går sammen i March for Science den 22. april, inviterer Concerned Scientists Norway til lunsj i Lødrups kjeller på Universitetet i Oslo, Karl Johans gate 47, klokken 13.00-14.30. 

Her vil det bli anledning til å bli bedre kjent med medlemmer og styret til CSN, samt å diskutere hvordan vi kan følge opp arbeidet med å ta forskning og formidling i forsvar i tiden som kommer etter marsjen.

Dette er ikke en marsj for forskere, men en marsj for forskning – derfor inviterer vi ikke bare medlemmer, men også venner, familie og sympatisører med foreningen. Meld deg på her.

Les mer om March for Science – Norway her.

Vel møtt til mat og marsj!