Nyheter

Vi kan ikke skamme oss ut av klimakrisen!

Skam ødelegger mer enn det hjelper!

Leder i CSN, Andreas Ytterstad, presenterer nye og viktige faginnsikter i en ny artikkel (her).

Tre lekre hovedpoenger presenteres her!

  1. Skam-fokuset er kanskje en mindre positiv del av mediedekningen av klimautfordringen. Journalister føler kanskje de blir for politiske når de skriver kritisk om norsk oljeutvinning. Da er det enklere å snakke om det individuelle valget. Det er enkelt for NRK å lage en serie om Line og plasten, for da kan vi alle skamme oss over plasten sammen og ta individuelt ansvar.
  2. Skam er imidlertid et individfokusert begrep som kan lede den offentlige debatten inn i på et individ-spor der den egentlig bør foregår på et samfunns-spor.
  3. Skamdreiningen i pressen bidrar heller til individualisering av problemet i en tid der man kanskje i større grad bør se på det som et samfunnsproblem. Det er vanskelig å tenke seg at institusjoner føler skam. Det gjør man som enkeltperson eller gruppe.

Andreas Ytterstad

Leder i csn

Nestleder Beate Sjåfjell presenterer viktige faginnsikter

Nestleder Beate sjåfjell tydeliggjør faginnsikter fra forskningsprosjektet smart

– Mange aktører tror bærekraft betyr å gjøre ting litt annerledes, være litt mer miljøvennlig, vise litt mer hensyn i produksjonen. De forstår ikke at det handler om en fundamental og helhetlig omstilling, sier jusprofessor og nestleder Beate Sjåfjell i en nylig publisert artikkel. 

Sjåfjell leder det internasjonale forskningsprosjektet SMART ved Universitetet i Oslo, som forsker på hvordan bedrifter og andre markedsaktører kan bidra positivt til klima, miljø og samfunnsutvikling. Poengene som Sjåfjell trekker frem til artikkelen bygger på innsikter fra SMART-prosjektet. 

Hovedpunktene i artikkelen; 

  • Bærekraftig utvikling er ikke noe vi har nå som vi må prøve å ta vare på. Det er noe vi må omstille oss til. Det gjelder alle land og aktører. Det er ingen land som er bærekraftige per nå. 
  • Norge er en versting som prøver å kjøpe seg ut av problemene.
  • Måten ordet «bærekraftig» brukes på i offentligheten i dag er svært problematisk. Stadig flere næringslivsaktører hevder de er bærekraftige i reklamer og markedsføring, uten at de er det. 
  • I samfunnsdebatten kokes bærekraft ned til å handle utelukkende om klima. Klimaendringer er en viktig del av vår tids største utfordring, men det er ikke vår tids største utfordring i seg selv.
  • Problemet med fokuset på økonomisk vekst er at det har gått fra å være et middel til å bli sett på som et mål. Økonomisk vekst er viktig for å ivareta velferdssamfunn, men i lengden vil alle land i økende grad true planetens tålegrenser. 
  • Istedenfor å diskutere om vi skal ha økonomisk vekst eller ikke, bør vi mennesker se på hva som egentlig er målet. Det er at vi skal ha gode og trygge samfunn. I noen land og i noen perioder vil det bety økonomisk vekst. Andre steder vil det bety en utflating og en nedgang i vekst. Vi må gjennom en omstilling. Samfunnsdebatten så langt har vært basert på en veldig enkel tenkning. Vi har blitt lullet inn i en forestilling dominert av noen økonomiske teorier som sier at så lenge vi kan se økonomisk vekst i et land eller profitt i et selskap, så er alt bra. Oppi det hele har vi glemt at det aldri var et mål i seg selv, men et middel.

For en fullstendig presentasjon av faginnsiktene, gå (her) til artikkelen.

Vi støtter klimasøksmålet

vi markerer vår støtte til Klimasøksmålet

 

Vi har en grunnlovsbeskyttet rett til et levelig miljø, og det inkluderer selvsagt også klima. Gjennom klimasøksmålet har domstolene mulighet til å fungere som Grunnlovens – og dermed miljøets og klimaets – beskytter.

Klimaøksmålet er viktig også fordi det har skapt en ny type debatt om Norge og olje, bærekraft og klima. Verdens øyne er på Norge, og norsk nytale om den norske oljens klima- og miljøvennlighet og globale velsignelse er under press. Concerned Scientists Norway støtter klimasøksmålet, slik vi også gjorde i første runde.

CSN-medlem Beate Sjåfjell var en av de første som publiserte om Grunnloven § 112 og potensialet den har for å sørge for at norske myndigheter arbeider for omstilling til bærekraft. Kapitlene «Grunnlovens viktigste bestemmelse» og «Hvilke krav stiller Grunnloven § 112 til ‘grønne skiftet’?», er fritt tilgjengelig på denne nettsiden.

Årskonferansen 2019

Concerned Scientists årskonferanse 2019

Den 10. september holdt Concerned Scientists sin årlige konferanse, hvor tema var klimakommunikasjon. Vi inviterte en rekke bidragsytere til å besvare følgende problemstilling; hvordan bør vi snakke om klimakrisen? Engasjerte bidragsyterne og ikke minst publikum førte til gode samtaler og nye innsikter.

Vi minner om at neste årskonferasne ikke har satt tema enda, og vi inviterer alle til å sende oss en e-post med forslag! Det tas hjertelig i mot!

Concerned Scientists årsmøte

På årsmøtet ble nytt styre valgt inn og årsmedling og regnskap behandlet. Under finner dere årsmeldingen, som oppsummerer hva CSN har arbeidet med i 2018/2019.

Nytt styre ble følgende:

Leder og nestleder: Andreas Ytterstad og Beate Sjåfjell.

Styremedlemmer: Anders Nielsen, Bjørn Vidar Valgelsten og Hanna Christina Ahlström

Vara: Ingerid Straume

Årsmeldingen.

I 2018-2019 har Concerned Scientists totalt gjennomført 5 styremøter. På styremøtene har CS-N snakket om siste nytt og trender i klimadebatten, hvordan forskerne i CS-N kan bidra i den offentlige debatt og hvordan vi CS-N som organisasjon kan opptre som samfunnsaktør. Videre har vi planlagt vår kommende konferanse og også vårt potensielle bokprosjekt: Hvordan skal vi snakke om miljøkrisen – 10 september.

Utover dette har CS-N arrangert offentlige arrangementer, og bl. a samarbeidet med Concerned Students gjennom å delta i deres offentlige arrangementer.

  1. Den 28 september 2018, hadde vi i samarbeid med Concerned Students seminaret: «Høyere utdanning og kunnskap om klima – en samtale», hvor Ingerid Straume og Anders Nielsen deltok i samtalen om hvorvidt høyere utdanning faktisk gir tilstrekkelig kunnskap som vi behøver om miljøkrisen fremover.
  2. Andreas Ytterstad, Anders Nielsen og Ingerid Straumeble invitert og holdt innlegg på Concerned Students klimakonferanse i oktober 2018: «Concerned Students-Day».
  3. Den 12. november arrangerte CS-N en tverrfaglig paneldebatt på Universitetet i Oslo med tittelen: Hvordan kommunisere kompleks vitenskap når sterke økonomiske interesser står på spill? Dette var en anledning for forskere og studenter til å bli kjent med organisasjonen, og debatten var godt besøkt. I panelet deltok Andreas Ytterstad (OsloMet), Per Espen Stoknes (BI) og Julie Sørlie Paus-Knudsen (UiO). Ordstyrer var Ingerid Straume.
  4. Vi har også deltatt på markeringer og ulike dialogmøter på Stortinget.

Klimakommunikasjon har vært vårt hovedfokus i vår, og takket være solid innsats, kan vi nå glede oss til konferansen 10. september med mange interessante bidrag.

Invitasjon til generalforsamling

Concerned Scientists Norway ønsker velkommen til generalforsamling, hvor hovedagendaen er valg av nytt styre. Alle verv er åpne og vi håper det er interesse for å engasjere seg hos oss!

Tid; 19.08.19, kl. 17.00 – 18.30. Sted; Oslo, UIO, Juridisk Fakultet, Domus Media, Lødrups kjeller.

I tillegg til valg av nytt styre, vil det holdes en kort presentasjon av CSN. Årsmelding og budsjett vil videre bli gjennomgått. Vi byr imidlertid også på faglig innputt og samtale om CSN.

  • Andreas Ytterstad vil holde et innlegg om «Den sunne fornuftens opprør – hvorfor klimajobber skal være del av A Green New Deal».
  • Vi arrangerer en kort workshop på hvordan CSN kan bygges videre, hvor alle inviteres til å gi sine synspunkter.

Hjertelig velkommen!

Vervene som lyses ut er de følgende;

  • Leder
  • Nestleder
  • Økonomiansvarlig
  • Medlemsansvarlige (2 stk) 
  • Styremedlem (opptil 2 stk) og varamedlem (opptil 2 stk) 

Spørsmål til vervene kan sendes til: linn.ulla.liljeros@nullcs-n.org
Ønsker du å stille til et eller flere verv, sendes påmelding til samme mailadresse innen 10 aug.

Andreas Ytterstad

UIO lager klimaregnskap!



UIO lager klimaregnskap!

Flere UIO ansatte har bidratt til at UIO nå lager et klimaregnskap! det er virkelig noe å applaudere! Klimaregnskapet skal presenteres og diskuteres 21 mai kl 08.30 – 10.00 på Realfagsbiblioteket, i Vilhelm Bjerknes hus. Møt gjerne opp for å se hvordan UiOs fotavtrykk ser ut, og ikke minst hva vi kan gjøre for å videre redusere det!

Skolestreikene oppsummert

Skolestreikene skapte mye diskusjon. I det siste innlegget hvor CSN medlemmer deltok svarte oppropsforfatterne Aftenposten på kritikken deres om at støtten de uttrykte til skolestreikene oppfordret til å løse klimaproblemene på utsiden av de demokratiske kanalene. «Nei, vi ønsker ikke å løse klimaproblemene på utsiden av de demokratiske kanalene. Når vi underskriver en erklæring om at samfunnspakten er brutt, er det ikke fordi vi vil opprette et råd som står over politikken, men fordi politikken så sårt trenger et demokratisk korrektiv. Regjeringen Solberg har sviktet i en de facto unntakstilstand. Det krever et folkeopprør!«

Underskrivere var; Beate Sjåfjell, Arne Johan Vetlesen, Elisabeth Eide, Thomas Hylland Eriksen fra CSN, samt Helge Drange, Ketil Lund, Erland Kiøsterud, Lars Lillo-Stenberg, Kristine Næss, Jostein Gaarder, Maja S.K. Ratkje, Ingvild Burkey, Aleksander Melli og Asgeir Helgestad.

Støtte til skolestreikene

For litt over ti år siden startet Beate Sjåfjell, Arne Johan Vetlesen og Dag Hessen opp Concerned Scientists Norway. Mye har skjedd, men samtidig altfor lite. Skolestreiken, med Greta Thunberg i spissen, gir imidlertid håp i en tid med mye dystert fra politisk hold. Nå har de tre, sammen med Bjørn Hallvard Samset, Elisabeth Eide, Thomas Hylland Eriksen, Helge Drange, Rasmus Benestad, Pål W. Lorentzen, Ketil Lund og en rekke kulturpersonligheter skrevet en støtteerklæring for skolestreikene som sprer seg over hele verden. For barna og vår alles fremtid oppfordrer vi alle til å støtte opp om skolestreikene!

Nytt magasin oppsummerer muligheter og fordeler ved ny energi

Av Peter M Haugan, styremedlem i Concerned Scientists Norway

I forrige uke, under fornybarkonferansen i Bergen lanserte rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, et nytt magasin kalt 2°C Ny Energi som er utgitt av Norsk klimastiftelse i samarbeid med UiB og NTNU. Klimastiftelsen har tidligere produsert et klima-magasin kalt 2°C som har gitt oppdateringer og oversikt over vitenskapelig kunnskap om klimasystemet og klimaeffekter. Denne gangen er fokuset på klimatiltak og muligheter for å få til energiforsyning til et bærekraftig samfunn. Både magasinet i sin helhet og mye god grafikk kan lastes ned fra klimastiftelsen.no/2c-ny-energi-2014.

Jeg har bidratt med en tekst gjengitt nedenfor, der jeg bl.a. fremhever noen av de dokumenterte andre fordelene ved overgang til fornybarsamfunnet i tillegg til å unngå klimaendringer. Både teknologisk utvikling og kostnadsreduksjon for sol og vind peker nå mot at fornybar-revolusjonen er over oss. Det er ikke lengre spørsmål om hvorvidt omstillingen vil skje, men hvor fort det går, hvem som fører an og hvem som henger etter. Dette gir grunn til optimisme, men det er viktig at omstillingen skjer raskt. Arbeidet både med teknologi, livsstil og etiske argumenter må derfor fortsette. Underveis kan man glede seg over de mange positive rapportene i 2°C Ny Energi og presentasjonene som ligger nedlastbare fra konferansens nettside. Kanskje vi ser snarlig etablering av GreenStat som ble presentert mot slutten av konferansen?

…

Nytt magasin oppsummerer muligheter og fordeler ved ny energiLes mer »