Linn Ulla Liljeros

Programslipp for vår kommende konferanse; Hvordan bør vi snakke om miljøkrisen? – Forskningskommunikasjonens formål, troverdighet og dilemmaer

Det er med stor glede programmet til vår kommende konferanse; Hvordan bør vi snakke om miljøkrisen? – Forskningskommunikasjonens formål, troverdighet og dilemmaer, her slippes! Husk å sette av 10. september, kl 10:00-17:00 i kalenderen!

Sted: Seminarlokalet «Kjerka», Domus Media, Institutt for privatrett, 2 etg, Juridisk Fakultet, UIO. (inngang via kantinen. Ta trapp eller heis opp til 2 etg.)

Program:

Alle foredrag varer i 15 minutter, etterfulgt av diskusjon på 5-10 minutter.

10:00: Velkomst.

10:15 – 11:30: Tema 1) 30 år med klimakommunikasjon – hvor står vi?

  1. «Hva ligger i et anslag? Folks tolkninger av hva klimaforskerne sier». Karl Halvor Teigen, Erik Løhre og Sigrid Møyner Hohle, Simula Research Laboratory og Universitetet i Oslo.
  2. «Bærekraft og etikk i Statens Pensjonsfond Utland». Heidi Rapp Nilsen og Siri Granum Carson, NTNU.
  3. «Hvem er dette vi som skal snakke sammen om å løse klimakrisen?» Andreas Ytterdal, OsloMet.

11:30 – 12:15: Lunsj.

12:15 – 13:30: Tema 2) Språk, strategier og samarbeid.

  1. «Forskningsbasert beslutningsstøtte for klimatilpasning – hvordan få det i bruk?» Åshild Lappegard Hauge, Cecilie Flyen og Christoffer Venås, SINTEF.
  2. «Behovet for mellomledd mellom klimaforskere og brukergrupper. Eksempel med Klimaprofiler». Irene Brox Nilsen (KSS, NVE), Hege Hisdal (KSS, NVE), Dagrun Vikhamar Schuler (KSS, MET, NVE), Norsk Klimaservicessenter, Norges vassdrags- og energidirektorat, Meteorologisk Institutt.

13:30 – 14:00 Filmvisning og samtale:

«Klimakrisens ansikt» – skaperne av den prisbelønte klimadokumentaren Thank You For The Rain forteller om hvordan film kan brukes som et effektivt verktøy for å skape endring, håp og forståelse av klimaendringer.

— Kaffepause —

14:15 – 16:00: Tema 3) Nye kommunikative muligheter.

  1. «En wittgensteiniansk løsning på problematisk kommunikasjon vedrørende klimaforandringer og tilhørende myter». Emil Perron, UiB
  2. «Hvordan anerkjenne kompleksitet og usikkerhet? Et paradigmeskifte for forskningskommunikasjon om bærekraftskrisen». Hanna Ahlström og Beate Sjåfjell, Universitetet i Oslo.
  3. «Klimaforskerens rolle i det postfaktuelle samfunnet». Erlend Moster Knudsen, StormGeo, Bergen, Norge og Oria Jamar de Bolsée, Instititt Pole to Paris, Christchurch, New Zealand og Institut für Geophysik und Meteorologie, Universität zu Köln, Köln, Tyskland.

16:00 – 17:00: Mingling

Hjertelig velkommen!

 

 

UIO lager klimaregnskap!

Flere UIO ansatte har bidratt til at UIO nå lager et klimaregnskap! det er virkelig noe å applaudere! Klimaregnskapet skal presenteres og diskuteres 21 mai kl 08.30 – 10.00 på Realfagsbiblioteket, i Vilhelm Bjerknes hus. Møt gjerne opp for å se hvordan UiOs fotavtrykk ser ut, og ikke minst hva vi kan gjøre for å videre redusere det!



Blir Norge aldri kvitt sin oljeavhengighet?

I en nylig publisert artikkel i The Independent spør CSN medlemmene Beate Sjåfjell og Heidi Rapp Nilsen om vi nå ser begynnelsen på slutten av Norges petroleum-tidsalder eller om de økonomiske kreftene fremdeles er for streke til å få til en bærekraftig omstilling. Les artikkelen her.

Beate Sjåfjell
Heidi Rapp Nielsen


Skolestreikene oppsummert

Skolestreikene skapte mye diskusjon. I det siste innlegget hvor CSN medlemmer deltok svarte oppropsforfatterne Aftenposten på kritikken deres om at støtten de uttrykte til skolestreikene oppfordret til å løse klimaproblemene på utsiden av de demokratiske kanalene. «Nei, vi ønsker ikke å løse klimaproblemene på utsiden av de demokratiske kanalene. Når vi underskriver en erklæring om at samfunnspakten er brutt, er det ikke fordi vi vil opprette et råd som står over politikken, men fordi politikken så sårt trenger et demokratisk korrektiv. Regjeringen Solberg har sviktet i en de facto unntakstilstand. Det krever et folkeopprør!«

Underskrivere var; Beate Sjåfjell, Arne Johan Vetlesen, Elisabeth Eide, Thomas Hylland Eriksen fra CSN, samt Helge Drange, Ketil Lund, Erland Kiøsterud, Lars Lillo-Stenberg, Kristine Næss, Jostein Gaarder, Maja S.K. Ratkje, Ingvild Burkey, Aleksander Melli og Asgeir Helgestad.

Støtte til skolestreikene

For litt over ti år siden startet Beate Sjåfjell, Arne Johan Vetlesen og Dag Hessen opp Concerned Scientists Norway. Mye har skjedd, men samtidig altfor lite. Skolestreiken, med Greta Thunberg i spissen, gir imidlertid håp i en tid med mye dystert fra politisk hold. Nå har de tre, sammen med Bjørn Hallvard Samset, Elisabeth Eide, Thomas Hylland Eriksen, Helge Drange, Rasmus Benestad, Pål W. Lorentzen, Ketil Lund og en rekke kulturpersonligheter skrevet en støtteerklæring for skolestreikene som sprer seg over hele verden. For barna og vår alles fremtid oppfordrer vi alle til å støtte opp om skolestreikene!

Call for papers til vår kommende konferanse «Hvordan bør vi snakke om miljøkrisen?»

Som en del av markeringen av Oslo som europeisk miljøhovedstad i 2019, arrangerer vi i Concerned Scientists Norway vår årlige konferanse 10. september 2019 med tema: Hvordan skal vi snakke om miljøkrisen?

I den sammenheng søker vi nå etter artikkelbidrag!

Under finner dere nærmere informasjon.

Call for papers

Hvordan bør vi snakke om miljøkrisen?

Forskningskommunikasjonens formål, troverdighet og dilemmaer

Konferanse, Oslo som europeisk miljøhovedstad

Universitetet i Oslo, 10. september 2019

Concerned Scientists Norway

Forskeres valg av kommunikasjonsform og formidling er ikke trivielle. Det dreier seg ikke kun om å destillere resultater som viderebringes i en passende innpakking til et publikum, det være seg allmennheten, studenter, politikere eller forvaltning. Ofte har kunnskapen implikasjoner som påvirker politiske, økonomiske, samfunnsmessige og psykologiske forhold. Forskningsresultater kan gi grunnlag for optimisme, for eksempel investering i teknologi, matproduksjon, medisiner og ulike utviklingsprosjekter. Men forskning kan også bidra til det motsatte: usikkerhet omkring framtiden, dilemmaer og tvil, teknologipessimisme og mer eller mindre berettiget frykt.

Når forskere skal velge kommunikasjonsstrategi, kan de havne i dilemmaer som berører spørsmål omkring integritet. Klimaendring er et opplagt eksempel: Hvor lenge skal en klimaforsker vektlegge at det er mulig å holde seg innenfor to graders temperaturøkning, selv om det blir stadig mindre sannsynlig? Så lenge forskere insisterer på at målet er oppnåelig (men enormt krevende), kan dette bidra til at politikere og næringsliv satser på grønn, bærekraftig teknologi; men uten radikale endringer blir målet stadig fjernere. Skal forskerne likevel velge å vektlegge de positive sidene, dersom dette kan bidra til de endringene de håper på? Hvordan kommunisere miljøkrisenes alvor, og samtidig beholde en optimisme for framtida?

Ideen om «grønn vekst» er et annet eksempel. Selv om det finnes økonomiske teorier om nedvekst (degrowth), er det etter manges mening ikke mulig å kommunisere med viktige samfunnsaktører fra politikk og næringsliv uten samtidig å framheve mulighetene for økonomisk vekst. Teorien som grønn vekst kan da brukes instrumentelt for å fremme et mer allment miljøperspektiv. Men hva om forskeren selv er av den oppfatning at slike vekstscenarioer er utilstrekkelige, og kanskje kontraproduktive? Skal forskningskommunikasjon være strategisk, eller er det bedre å framholde radikale løsninger selv om de neppe vil få allmenn oppslutning?

Lignende dilemmaer gjelder forskning omkring FNs 17 bærekraftsmål, der det kan ligge interne motsetninger innbakt. Er det mulig å nå målene for økonomisk vekt og utvikling samtidig med at man skal nå målene om å bevare sunne økosystemer, biologisk mangfold og begrensning av klimaendringer? Og hvordan skal forskere veie sine ord når de får resultater som støtter til dels radikale standpunkt i politiske debatter, for eksempel når det gjelder økonomi, energi eller landbruk?

Dette er bare noen av mange eksempler på situasjoner der det kan oppstå spenninger mellom personlig overbevisning, troverdighet og instrumentelle hensyn. Vi inviterer bidrag som belyser følgende spørsmål:

  • Kan vi kommunisere sannheten om miljøkrisene, og samtidig gi realistiske ideer om det gode liv?
  • Er det nye fortellinger som mangler? I så fall, hva slags fortellinger kan forskning tilby?
  • Hvordan kan vi forskere engasjere oss i samfunnsdebatten på en måte som skaper endring – uten å miste vår troverdighet? 

Abstracts på inntil 300 ord sendes til cs-n-styret@nulljus.uio.no innen 28. februar 2019. Alle abstracts vil gjennomgå en vitenskapelig fagfellevudering og besvares innen 28. mars.

Konferansen organiseres ved Universitetet i Oslo den 10. september 2019.

Arrangementet er åpent for alle som er opptatt av klima- og miljøkommunikasjon, men Concerned Scientists Norway vil særlig sette sin egen rolle som forskere under lupen.

Vekommen!