Som en del av markeringen av Oslo som europeisk miljøhovedstad i 2019, arrangerer vi i Concerned Scientists Norway vår årlige konferanse 10. september 2019 med tema: Hvordan skal vi snakke om miljøkrisen?
I den sammenheng søker vi nå etter artikkelbidrag!
Under finner dere nærmere informasjon.
Call for papers
Hvordan bør vi snakke om miljøkrisen?
Forskningskommunikasjonens formål, troverdighet og dilemmaer
Konferanse, Oslo som europeisk miljøhovedstad
Universitetet i Oslo, 10. september 2019
Concerned Scientists Norway
Forskeres valg av kommunikasjonsform og formidling er ikke trivielle. Det dreier seg ikke kun om å destillere resultater som viderebringes i en passende innpakking til et publikum, det være seg allmennheten, studenter, politikere eller forvaltning. Ofte har kunnskapen implikasjoner som påvirker politiske, økonomiske, samfunnsmessige og psykologiske forhold. Forskningsresultater kan gi grunnlag for optimisme, for eksempel investering i teknologi, matproduksjon, medisiner og ulike utviklingsprosjekter. Men forskning kan også bidra til det motsatte: usikkerhet omkring framtiden, dilemmaer og tvil, teknologipessimisme og mer eller mindre berettiget frykt.
Når forskere skal velge kommunikasjonsstrategi, kan de havne i dilemmaer som berører spørsmål omkring integritet. Klimaendring er et opplagt eksempel: Hvor lenge skal en klimaforsker vektlegge at det er mulig å holde seg innenfor to graders temperaturøkning, selv om det blir stadig mindre sannsynlig? Så lenge forskere insisterer på at målet er oppnåelig (men enormt krevende), kan dette bidra til at politikere og næringsliv satser på grønn, bærekraftig teknologi; men uten radikale endringer blir målet stadig fjernere. Skal forskerne likevel velge å vektlegge de positive sidene, dersom dette kan bidra til de endringene de håper på? Hvordan kommunisere miljøkrisenes alvor, og samtidig beholde en optimisme for framtida?
Ideen om «grønn vekst» er et annet eksempel. Selv om det finnes økonomiske teorier om nedvekst (degrowth), er det etter manges mening ikke mulig å kommunisere med viktige samfunnsaktører fra politikk og næringsliv uten samtidig å framheve mulighetene for økonomisk vekst. Teorien som grønn vekst kan da brukes instrumentelt for å fremme et mer allment miljøperspektiv. Men hva om forskeren selv er av den oppfatning at slike vekstscenarioer er utilstrekkelige, og kanskje kontraproduktive? Skal forskningskommunikasjon være strategisk, eller er det bedre å framholde radikale løsninger selv om de neppe vil få allmenn oppslutning?
Lignende dilemmaer gjelder forskning omkring FNs 17 bærekraftsmål, der det kan ligge interne motsetninger innbakt. Er det mulig å nå målene for økonomisk vekt og utvikling samtidig med at man skal nå målene om å bevare sunne økosystemer, biologisk mangfold og begrensning av klimaendringer? Og hvordan skal forskere veie sine ord når de får resultater som støtter til dels radikale standpunkt i politiske debatter, for eksempel når det gjelder økonomi, energi eller landbruk?
Dette er bare noen av mange eksempler på situasjoner der det kan oppstå spenninger mellom personlig overbevisning, troverdighet og instrumentelle hensyn. Vi inviterer bidrag som belyser følgende spørsmål:
- Kan vi kommunisere sannheten om miljøkrisene, og samtidig gi realistiske ideer om det gode liv?
- Er det nye fortellinger som mangler? I så fall, hva slags fortellinger kan forskning tilby?
- Hvordan kan vi forskere engasjere oss i samfunnsdebatten på en måte som skaper endring – uten å miste vår troverdighet?
Abstracts på inntil 300 ord sendes til cs-n-styret@nulljus.uio.no innen 28. februar 2019. Alle abstracts vil gjennomgå en vitenskapelig fagfellevudering og besvares innen 28. mars.
Konferansen organiseres ved Universitetet i Oslo den 10. september 2019.
Arrangementet er åpent for alle som er opptatt av klima- og miljøkommunikasjon, men Concerned Scientists Norway vil særlig sette sin egen rolle som forskere under lupen.
Vekommen!
