Søkeresultat for:

SMIA

Vi har opprettet et nytt fast tilbud: CSN’s digitale handlingssmie (Smia). Målet med Smia er å være noe mer enn en tankesmie – vi vil være en handlingssmie, et sted for å gi inspirasjon, kunnskap eller praktisk bidrag til konkrete handlinger som kan påskynde skiftet til det bærekraftige samfunnet vi vet vi er på vei mot. 

Hvorfor Smia?

Klima- og naturkrisen er kompleks, og flere av planetens systemer står også under press. Vi står ovenfor mange utfordringer i overgangen til et rettferdig samfunn innenfor planetens tålegrenser, men det betyr også at løsningene finnes mange steder. Som akademikere med bakgrunn fra ulike fagdisipliner har vi alle ulike ressurser vi kan bidra med for å påskynde utviklingen et lite skritt videre i riktig retning, men alene kan det være vanskelig å finne tid til å gjøre noe som vil utgjøre tilstrekkelig forskjell. Vi vil derfor med dette tilby et fellesskap!

Når er SMIA åpen og hvordan fungerer Smia?

Dette tilbudet er for oss som ønsker å bidra til å fremskynde skiftet til det rettferdige, bærekraftige samfunnet, men som ikke helt vet hvordan. 

Vi møtes digitalt på Smia hver tredje måned fra 12-13. Det første møtet vil være 28. august. 

Det er åpent for å spise lunsjen sin underveis!). Den første halve timen vil bli satt av til Bærekraftbuzz: Idémyldring om mulige problemer/løsninger/tiltak som (a) vil kunne påskynde overgangen til det bærekraftige samfunnet og (b) vi som er samlet har mulighet til å påvirke. Nøkkelord her er nedenfra og opp (deltakerne bestemmer) og metodepluralisme. Du kan komme med idéer, inspirasjon, eller tilby dine handlinger/ressurser. Du er velkommen uansett hva som er ditt fagfelt.

Eksempler kan være å få flere underskrifter på viktige kampanjer, å presse på for endre på reisevaner i jobbsammenheng eller å planlegge en akademisk demonstrasjon. Den andre halve timen vil bli satt av til Handlingsfokus: Vi prioriterer mellom problemene/løsningene/tiltakene, konkretiserer 1-3 utvalgte til handlinger og bryter handlingene ned i passelige store oppgaver. Etter det første møtet vil rekkefølgen reverseres: Vi begynner med handlingsfokus og avslutter med Bærekraftbuzz.

Resultatet av hvert Smia-møte vil være at alle som vil det kan få en «oppgave i hånda»: Én passelig stor handling som kan bidra til å fremskynde skiftet, realistisk å få gjort i en som kjent travel hverdag. I Smia inviteres dermed alle CSN’s medlemmer til å bidra med små handlinger som sammen blir til en større handling som kan utgjøre en forskjell.

Deltagelse og påmelding 

Tilbudet er rettet mot CSN’s medlemmer og andre vitenskapelig ansatte (PhD studenter, forskere etc). Vi har imildertid åpnet for medlemskap for personer som ønsker å støtte organisasjonens formål. Vi omtaler denne formen for medlemskap for støttemedlemskap. Hvis du ønsker å bli medlem kan du gjøre det her.

Ønsker du å bli med i SMIA? Meld deg på under. 

 

Påmelding

SMIA Read More »

Broen til fremtiden 2023

Klimakonferansen Broen til framtiden har tiårsjubileum og har et klart budskap til politikere og Stortinget om behovet for å satse på arbeidsplassene som kutter utslipp. Dersom politikerne ikke prioriterer hvor vi skal bruke ressurser og kompetanse kan det ramme framtidens arbeidsplasser i Norge. Det trengs minst 100.000 nye klimajobber og politisk styring og prioritering med de tross alt begrensede ressursene, arbeidskraften og kompetansen vi har, dersom vi skal holde oss innenfor 1,5 graders målet.

Konferansen er et unikt samarbeid mellom tunge forbund innen fagbevegelsen,
miljøbevegelsen, kirken, forskere og alle som vil bygge en klimaløsning nedenfra og en
rettferdig omstilling.

Torsdag 30. april samler konferansen deltakere fra alle de ulike organisasjonene på Rebel i
Oslo. På programmet står besøk fra næringsminister Jan Christian Vestre, foredrag fra forskere,
innlegg fra unge og gamle klimaaktivister, industri og stortingsrepresentanter. Temaene er
kraft og arbeidskraft, kommunevalg og omstilling.

Pågangen fra folk som ønsker å bli med på konferansen har vært stor, og påmeldingen har
måtte stenge på grunn av plassmangel.

Vår leder og aktive deltager i Broen-samarbeidet, Andreas
Ytterstad, tror klimaengasjement i befolkningen er økende.

Det må bygges en bro i samfunnet mellom det umiddelbare behovet de fleste av oss
har for gode og trygge jobber, og planetens behov for at vi kutter utslipp, forklarer
Ytterstad. Han mener mye av debatten den siste tida har handlet om hva den
radikale delen av klimabevegelsen gjør. Men hva skal den store delen gjøre? spør
Ytterstad.

Leder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) Kjersti Barsok er opptatt av det er fremgang i
klimasaken, og at vi må fokusere mer på hvordan vi håndterer omstillingen:

Det kommer til å bli tøffe prioriteringer i årene fremover, verden investerer nå mer i
fornybart enn olje og gass. Den omstillingen kommer Norge til å merke enten vi vil
eller ikke. Jeg er opptatt av at vi ivaretar alle, også de som opplever omstillingen som
en trussel for egen arbeidsplass, forklarer Barsok.

Andreas Randøy er klima og energirådgiver i Greenpeace og har bakgrunn fra Natur og
ungdom. Han mener oljeindustrien i Norge ikke har en langsiktig plan innenfor 1,5 graders
målet:

– Oljeinteressene styrer for mye av norsk politikk. Hvis de får bestemme spillereglene
som i dag, går det dårlig både med klima og med norsk industripolitikk.

Program og strømming:
Konferansen strømmes på nett: https://film.oslomet.no/broen-til-framtiden-2023
Programmet går fra kl. 14:00 til 19:30.
Arrangementet varer til 21:00.

Mediehenvendelser:
Anders Skrede
as@nullnaturviterne.no
990 027 64
Andreas Ytterstad
andreasy@nulloslomet.no
906 63 316

Broen til fremtiden 2023 Read More »

Appell til Stortinget 17. februar

Les vår nestleder Marianne Therese Smogeli Holter sin appell til Stortinget 17. februar. Scientist Rebellion Norway og CSN inviterte denne dagen kollegaer og studenter til demonstrasjon på Eidsvolls plass. Siktemålet var å vise enighet i forskningsmiljøet om at umiddelbar handling vedrørende natur- og klimakrisen trengs, og be regjeringen lytte til vitenskapen.

I skogen tenker jeg
ofte på
hva det vil si
å være så fri.

Hvorfor jeg starter en tale om planetens kriser med å snakke om frihet skal jeg snart vende tilbake til.
Jeg er Marianne Therese Smogeli Holter. Jeg har en mastergrad i psykologi og doktorgrad i medisin.
For tiden forsker jeg på det å leve med brystkreft. Det jeg prøver å si er: Jeg er ingen ekspert på
klimakrisen, eller naturmangfolds-krisen, eller de andre krisene som oppsummeres i rammeverket
«planetens tålegrenser». Det er, som vi forskere sier, ikke mitt felt.
Men jeg står allikevel foran dere her i dag fordi som forsker er kunnskap mitt felt. Jeg vet hvordan
kunnskap produseres og at det krever mye innsats og lang tid før vi kan si at vi vet noe. Vi som står
her i dag er for anledningen kunnskapens representanter. Dere, kjære politikere, er handlingens
representanter. Og vi sier i dag at vi vet at planetens kriser er alvorlige. Vi ber dere om å gjøre mer.

Vi ber dere: Lytt til vitenskapen. Men jeg vil legge til, at jeg i dag også snakker til dere som er velgere. For vi velger våre politikere. Det er vi som bestemmer handlingsrommet deres. Det er våre meninger og valg som danner grunnlaget for hva de tror er mulig. Derfor ber jeg også deg som er velger: Lytt til vitenskapen.
Jeg startet nemlig å snakke om frihet fordi planetens krise er en underliggende krise. Vårt samfunn i
Norge er veldig trygt. Og det er så lett å ta trygghet og stabilitet for gitt til den plutselig blir revet bort
under føttene våre. Det lærte min besteforeldregenerasjon 9. april 1940. Og det lærte min
generasjon 12. mars 2020. Og tryggheten og stabiliteten vi som står her kjenner og er vokst opp med
står i fare fordi planetens krise ikke bare skaper ekstreme værfenomener og naturkatastrofer. Den
mater knapphet på varer og ressurser, økonomisk uro og økte priser, ekstreme miljøer, sosial uro og
krig. Den mater utrygghet, ustabilitet og ufrihet. Vi kan ikke løse disse problemene uten også å løse
planetens krise. Det er ikke lett å se disse sammenhengene, men vitenskapen kan påvise og forutse dem. Derfor ber jeg deg: Lytt til vitenskapen.

Ved fjorden undrer
mitt hjerte på
om vi forstår
hvor veien nå går.

Veien vi har valgt å gå så langt har allerede ført til lidelse og død for mennesker som bor på mer
sårbare deler av planeten vår, de som har gjort minst for å skape denne krisen. Veien vi har valgt har
allerede ført til at mange arter som ellers ville levd sine liv og hatt sin syklus på denne planeten ikke
lenger eksisterer. Jeg frykter at veien nå går mot mer lidelse, død og utryddelse. I den grad vi må
tenke over hvordan det vil treffe oss for å bli motivere til mer handling, så vet vi at det vil føre til mer
usikker matforsyning, både når det gjelder selvberging og import og mange, mange flyktninger som
vil søke trygghet og stabilitet, akkurat slik vi har det. Men jeg vil jo gjerne tro, kjære politiker og kjære
velger, at vi kan se at det er verdt å gjøre mer for å spare disse andre menneskene og artene for
lidelse i sin egen rett. Vi er velsignet fri fra lidelse, utrygghet og uro. Men jeg frykter at mine barns
frihet og friheten min – og din – er midlertidig hvis ikke mer gjøres.

For jeg skal ikke stå her og si at dere politikere ikke gjør noen ting. Men som én av kunnskapens
representanter i dag står jeg her for å advare om at tallene og prognosene sier at det ikke gjøres nok.
Det er for risikabelt å fortsette å vente, for risikabelt å gjøre bare små endringer. Når planetens
systemer ikke lenger er stabile, vet vi ikke hva som kan skje. Da holder det ikke at klima og natur er
én politisk sak på agendaen, eller én interesse som veies opp mot andre interesser. Som du egentlig
vet godt, dypt inni deg, så lever vi ikke bare på planeten vår. Vi lever i den, av den, med den. Selv om
omstillingen vil være krevende og vi vil møte motgang må vi nå tenke større tanker. Jeg lurer på hvor
veien går, og hvor stor krisen må bli før alle får en kriseforståelse lik den vi hadde de første årene av
pandemien. Slik at modige beslutninger blir tatt og alle jobber sammen med å finne gode løsninger.
Jeg vet vi vil komme dit. Men jeg lurer på hva det vil koste.

Men jeg lurer også på om vi forstår hvor veien går fordi planetens krise er ikke bare en underliggende
krise, men også kompleks krise. Alt henger sammen med alt. Vi vet noe, men langt fra alt om veien
videre. Vi vet vi må slutte å lete etter mer olje. Vi vet vi må slutte med stadig å forbruke nye ting.
Men vi vet ikke den beste måten å gjøre den omstillingen på. Hvordan vi skal ta vare på naturen og
de andre planetsystemene – og hverandre, alle sammen – i omstillingen. At krisen er kompleks betyr
at det er mange steder vi kan snuble, men også at løsningene finnes mange steder. Vi trenger bare
begynne ett sted: Der vi er. Ved vuggen, ved vuggen

Der kan jeg se det: Dette er sjansen. Vi kan bli noe bedre. For planetens krise er ikke bare en underliggende og kompleks krise. Den kan endre oss alle til noe bedre. Man kan si at menneskeheten i noen hundre år har oppført seg som et umodent barn med større frihet enn visdom, som uvitende og selvsentrert har benyttet enhver mulighet for egen vinning og dermed uforvarende også spent bein på seg selv og sin egen fremtid. Nå vet vi bedre. Nå kan vi handle på kunnskapen vår så vi i stedet kan bli vise forvaltere av jordas ressurser, innenfor dens tålerammer og i harmoni med det rundt oss, med bedre liv for oss alle. Sammen kan vi finne nye måter å leve og være på. Det skjer overalt rundt deg, allerede. Det eksperimenteres med å bruke

leire for å gjøre om ørken til dyrkbar mark og med hvordan man kan måle samfunns fremgang ikke
bare gjennom økt fortjeneste, men økt lykke. Vi har nå en unik mulighet til å bli til noe bedre, hvis vi
aksepterer at vi har en moralsk forpliktelse til å handle på det vi vet, at planetens tålegrenser må
sette rammene for alt og at vi ellers må finne veien mens vi går den. Lytt til vitenskapen! Men også til
de med nye og store tanker, til de med praktiske løsninger og til gammel visdom.
Vi kan bli noe bedre. På veien vi nå skal gå vil alle – politikere, velgere, borgere – stå ovenfor mange
små og store veikryss. Vi vil dras mellom det som vil være best for jorden vår, andre hensyn og vår
egen menneskelighet. Da ber jeg deg huske dette:

Du har bare én sjanse
til å handle.
Bare én mulighet
til å gjøre det rette. Og det er nå. Og nå. Og nå. Og nå.

Appell til Stortinget 17. februar Read More »

Demonstrasjon for en forskningsbasert klimapolitikk

Scientist Rebellion Norway og Concerned Scientists Norway inviterte kollegaer og studenter til demonstrasjon på Eidsvolls plass fredag 17. februar.
 
Formålet med demonstrasjonen var å be regjeringen om å lytte til vitenskapen vedrørende natur- og klimakrisen og innrette politikken deretter. Dette inkluderer å følge anbefalinger fra IPCC, som å stoppe videre leting etter olje- og gass på norsk sokkel.
 
Hundrevis av forskningsartikler har advart om at det haster med transformative endringer for å unngå irreversibelt naturtap og videre global oppvarming. Likevel ser vi alt for liten effekt på politikken regjeringen vår fører. Forskningen er klar. Flere publikasjoner vil ikke få oss på rett kjøl for å begrense global oppvarming og biodiversitetstap til det omfanget som kreves for å sikre at menneskeheten trygt kan fortsette å leve og utvikle seg innenfor klodens biofysiske grenser.
 
Vår leder Andreas Ytterstad ledet demonstrasjonen og vår nestleder Marianne T. S. Holter holdt appell. 
 

Demonstrasjon for en forskningsbasert klimapolitikk Read More »

Formål

Våre målsetninger og styret

Vår hovedambisjon er å påvirke myndigheter og andre beslutningstakere til å iverksette nødvendige tiltak.

Shape

Concerned Scientists Norway

En bære­kraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov.

Gro Harlem Brundtland

Formål

Bærekraftig utvikling har vært et erklært mål i mange land i flere tiår. Likevel beveger vi oss stadig lengre fra dette målet, og vi er nå i stand til og faktisk i ferd med å endre grunnleggende elementer i klodens klima og økosystemer.

Vi vil gjennom forskning og formidling bidra til et bærekraftig samfunn som samtidig tilbyr høy livskvalitet. Les mer om vårt verdigrunnlag og våre visjoner i vårt manifest.

Shape

Styret

Vi har per i dag 5 medlemmer i styret. Styret setter mål for virksomheten og organiserer arbeidet vi gjør.  

Astrid Skjerven

Styremedlem

Sverre Christoffer Guldberg

Styremeldem

Linn Liljeros

Administrasjon

Andreas ytterstad

Leder

Marianne T. S. Holter

Nestleder

FAQ

Spørsmål

For å bli medlem må du i utgangspunktet enten være ansatt i en vitenskapelig stilling ved en forskningsinstitusjon (for eksempel som doktorgradskandidat (PhD), universitetslektor, stipendiat, postdoktorer, førsteamanuensis, professor), eller tidligere ha avlagt en doktorgrad.

Vi vedtok imidlertid i 2021 å åpne for medlemskap for personer som ønsker å støtte organisasjonens formål. Vi omtaler denne formen for medlemskap for støttemedlemskap.  

Alle medlemmer må likevel akseptere vårt manifest, som utgjør vår felles idébase.

Har du skrevet for eksempel en kronikk eller fagartikkel relatert til bærekraftig utvikling? Da vil vi høre fra deg! Som medlem kan du publisere dine ulike fagbidrag og ytringer på vår nettside. 

Send oss ditt bidrag her: KONTAKT@nullCS-N.ORG

Formål Read More »

Forside ny!!

Concerned Scientists Norway

Forskere for en bærekraftig utvikling 

 

Vi er en tverrfaglig nettverksorganisasjon for forskere som deler en felles bekymring. 

Vi samles i oppfatningen om at klima – og miljøproblemene i vid forstand så langt ikke har blitt møtt med tilstrekkelige tiltak fra norske politikere og myndighetenes side.

Konferanse

Årlig arrangerer vi en konferanse hvor målet er å gå i dybden på et tema som er av særlig aktualitet og interesse for medlemmene. 

Alle fagdisipliner gir bidrag, og tverrfagligheten gjør konferansen ekstra givende.

Formidling

Formidling av fagperspektiver er viktig. 

Våre fagperspektiver kommer frem både i den offentlig debatt og i akademia, men vi bruker også organisasjonen som en arena for formidling av disse. 

Kunnskapsdeling

Interne fag-dugnader blir arrangert enten etter ønske fra medlemmene eller initiativer fra styret. 

Her diskuteres ulike tema og saker av interesse for medlemmene.

 

Påvirkningsarbeid

Medlemmer hos oss bidrar med faglige innspill på høringer og andre lignende former for påvirkningsarbeid.

Som medlem kan man også være med å påvirke myndigheter og offentlige beslutningstakere. 

Shape

Innsikt

Vi ønsker å være et felleskap og en mulighetsarena for forskere som ønsker å bidra til en bærekraftig omstilling.

Flere artikler

Bærekraftsnasjon eller oljenasjon?

Les kronikken i NRK Ytring, hvor CSN-styremedlemmene Beate Sjåfjell og Marianne T. S. Holter kommenterer regjeringens siste bærekraftsmelding

Bli medlem i Concerned scientists Norway du også

Bærekraftig utvikling

Shape

Forside ny!! Read More »

Medlemskap

Medlemskap

Vi ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen!

Concerned Scientists Norway ivaretar ditt personvern etter gjeldende regelverk. Les vår personvernserklæring her. 

For å bli medlem må du i utgangspunktet enten være ansatt i en vitenskapelig stilling ved en forskningsinstitusjon (for eksempel som doktorgradskandidat (PhD), universitetslektor, stipendiat, postdoktorer, førsteamanuensis, professor), eller tidligere ha avlagt en doktorgrad.

Vi vedtok imidlertid i 2021 å åpne for medlemskap for personer som ønsker å støtte organisasjonens formål. Vi omtaler denne formen for medlemskap for støttemedlemskap.  

Alle medlemmer må likevel akseptere vårt manifest, som utgjør vår felles idébase.

Med støtte i en medlemsundersøkelse har styret i Concerned Scientists Norway vedtatt å innføre en medlemskontingent. Kontingenten vil gi økonomi til å utvide virksomheten vår og gi oss økt eksponering.

Kontingenten er fastsatt til:

  • kr 500 for fast ansatte

  • kr 200 for midlertidig ansatte

  • Kr 250 for støttemedlemskap 

  • kr 250 for pensjonister

Kontonummer: 1254.62.07801

OBS! Merk betalingen med fullt navn og teksten «Medlemskontingent CSN» i tekstfeltet.

Vi har valgt å bruke Cultura Bank, hvor utlånsformålene vurderes etter sosiale og miljømessige kriterier.

Det er mulig, ved å sende en enkel søknad, å få redusert kontingent eller fritak i spesielle situasjoner (en anstrengt økonomi skal ikke være til hinder for medlemskap).

Søknad kan sendes til Linn Liljeros (sekretær) på: linn.ulla.liljeros@nullcs-n.org

Medlemskap Read More »

Kontakt oss

Kontakt oss

Telefon

+47-90663316



Mail

KONTAKT@nullCS-N.ORG

Åpningstider

Mandag- Fredag: 08.00 – 16.00

Adresse

Pilestredet 48, 0167 Oslo

Utforsk

Våre siste publiserte kronikker og artikler i fagtidsskrift og dagspresse.

Kontakt oss Read More »