Invitasjon til generalforsamling

Concerned Scientists Norway ønsker velkommen til generalforsamling, hvor hovedagendaen er valg av nytt styre. Alle verv er åpne og vi håper det er interesse for å engasjere seg hos oss!

Tid; 15.08.19, kl. 15.00 – 16.30. Sted; Oslo, UIO, Juridisk Fakultet, Domus Media, Lødrups kjeller.

I tillegg til valg av nytt styre, vil årsmelding og budsjett bli gjennomgått. Etter dette byr vi på et etterfølgende faglig innlegg fra Andreas Ytterstad om «den sunne fornuftens opprør» og om hvorfor klimajobber må være del av A Green New Deal, samt samtale om hvordan forskere kan engasjere seg gjennom organisasjonen og hva Concerned Scientists skal arbeide med fremover.

Hjertelig velkommen!

Vervene som lyses ut er de følgende;

  • Leder
  • Nestleder
  • Økonomiansvarlig
  • Medlemsansvarlige (2 stk) 
  • Styremedlem (opptil 2 stk) og varamedlem (opptil 2 stk) 

Spørsmål til vervene kan sendes til: linn.ulla.liljeros@nullcs-n.org
Ønsker du å stille til et eller flere verv, sendes påmelding til samme mailadresse innen 10 aug.

Andreas Ytterstad

UIO lager klimaregnskap!

Flere UIO ansatte har bidratt til at UIO nå lager et klimaregnskap! det er virkelig noe å applaudere! Klimaregnskapet skal presenteres og diskuteres 21 mai kl 08.30 – 10.00 på Realfagsbiblioteket, i Vilhelm Bjerknes hus. Møt gjerne opp for å se hvordan UiOs fotavtrykk ser ut, og ikke minst hva vi kan gjøre for å videre redusere det!



Skolestreikene oppsummert

Skolestreikene skapte mye diskusjon. I det siste innlegget hvor CSN medlemmer deltok svarte oppropsforfatterne Aftenposten på kritikken deres om at støtten de uttrykte til skolestreikene oppfordret til å løse klimaproblemene på utsiden av de demokratiske kanalene. «Nei, vi ønsker ikke å løse klimaproblemene på utsiden av de demokratiske kanalene. Når vi underskriver en erklæring om at samfunnspakten er brutt, er det ikke fordi vi vil opprette et råd som står over politikken, men fordi politikken så sårt trenger et demokratisk korrektiv. Regjeringen Solberg har sviktet i en de facto unntakstilstand. Det krever et folkeopprør!«

Underskrivere var; Beate Sjåfjell, Arne Johan Vetlesen, Elisabeth Eide, Thomas Hylland Eriksen fra CSN, samt Helge Drange, Ketil Lund, Erland Kiøsterud, Lars Lillo-Stenberg, Kristine Næss, Jostein Gaarder, Maja S.K. Ratkje, Ingvild Burkey, Aleksander Melli og Asgeir Helgestad.

Støtte til skolestreikene

For litt over ti år siden startet Beate Sjåfjell, Arne Johan Vetlesen og Dag Hessen opp Concerned Scientists Norway. Mye har skjedd, men samtidig altfor lite. Skolestreiken, med Greta Thunberg i spissen, gir imidlertid håp i en tid med mye dystert fra politisk hold. Nå har de tre, sammen med Bjørn Hallvard Samset, Elisabeth Eide, Thomas Hylland Eriksen, Helge Drange, Rasmus Benestad, Pål W. Lorentzen, Ketil Lund og en rekke kulturpersonligheter skrevet en støtteerklæring for skolestreikene som sprer seg over hele verden. For barna og vår alles fremtid oppfordrer vi alle til å støtte opp om skolestreikene!

Call for papers til vår kommende konferanse og potensielle bokprosjekt «Hvordan skal vi snakke om miljøkrisen?»

Som en del av markeringen av Oslo som europeisk miljøhovedstad i 2019, arrangerer vi i Concerned Scientists Norway vår årlige konferanse 10. september 2019 med tema: Hvordan skal vi snakke om miljøkrisen?

I den sammenheng søker vi nå etter artikkelbidrag til det som forhåpentligvis skal bli en bok! Under finner dere nærmere informasjon.

Call for papers

Hvordan skal vi snakke om miljøkrisen?

Forskningskommunikasjonens formål, troverdighet og dilemmaer

Konferanse, Oslo som europeisk miljøhovedstad

Universitetet i Oslo, 10. september 2019

Concerned Scientists Norway

Forskeres valg av kommunikasjonsform og formidling er ikke trivielle. Det dreier seg ikke kun om å destillere resultater som viderebringes i en passende innpakking til et publikum, det være seg allmennheten, studenter, politikere eller forvaltning. Ofte har kunnskapen implikasjoner som påvirker politiske, økonomiske, samfunnsmessige og psykologiske forhold. Forskningsresultater kan gi grunnlag for optimisme, for eksempel investering i teknologi, matproduksjon, medisiner og ulike utviklingsprosjekter. Men forskning kan også bidra til det motsatte: usikkerhet omkring framtiden, dilemmaer og tvil, teknologipessimisme og mer eller mindre berettiget frykt.

Når forskere skal velge kommunikasjonsstrategi, kan de havne i dilemmaer som berører spørsmål omkring integritet. Klimaendring er et opplagt eksempel: Hvor lenge skal en klimaforsker vektlegge at det er mulig å holde seg innenfor to graders temperaturøkning, selv om det blir stadig mindre sannsynlig? Så lenge forskere insisterer på at målet er oppnåelig (men enormt krevende), kan dette bidra til at politikere og næringsliv satser på grønn, bærekraftig teknologi; men uten radikale endringer blir målet stadig fjernere. Skal forskerne likevel velge å vektlegge de positive sidene, dersom dette kan bidra til de endringene de håper på? Hvordan kommunisere miljøkrisenes alvor, og samtidig beholde en optimisme for framtida?

Ideen om «grønn vekst» er et annet eksempel. Selv om det finnes økonomiske teorier om nedvekst (degrowth), er det etter manges mening ikke mulig å kommunisere med viktige samfunnsaktører fra politikk og næringsliv uten samtidig å framheve mulighetene for økonomisk vekst. Teorien som grønn vekst kan da brukes instrumentelt for å fremme et mer allment miljøperspektiv. Men hva om forskeren selv er av den oppfatning at slike vekstscenarioer er utilstrekkelige, og kanskje kontraproduktive? Skal forskningskommunikasjon være strategisk, eller er det bedre å framholde radikale løsninger selv om de neppe vil få allmenn oppslutning?

Lignende dilemmaer gjelder forskning omkring FNs 17 bærekraftsmål, der det kan ligge interne motsetninger innbakt. Er det mulig å nå målene for økonomisk vekt og utvikling samtidig med at man skal nå målene om å bevare sunne økosystemer, biologisk mangfold og begrensning av klimaendringer? Og hvordan skal forskere veie sine ord når de får resultater som støtter til dels radikale standpunkt i politiske debatter, for eksempel når det gjelder økonomi, energi eller landbruk?

Dette er bare noen av mange eksempler på situasjoner der det kan oppstå spenninger mellom personlig overbevisning, troverdighet og instrumentelle hensyn. Vi inviterer bidrag som belyser følgende spørsmål:

  • Kan vi kommunisere sannheten om miljøkrisene, og samtidig gi realistiske ideer om det gode liv?
  • Er det nye fortellinger som mangler? I så fall, hva slags fortellinger kan forskning tilby?
  • Hvordan kan vi forskere engasjere oss i samfunnsdebatten på en måte som skaper endring – uten å miste vår troverdighet? 

Forutsatt at vi får avtale med et forlag, vil utvalgte konferansebidrag bli utgitt som bok. 

Abstracts på inntil 300 ord sendes til cs-n-styret@nulljus.uio.no innen 28. februar 2019. Alle abstracts vil gjennomgå en vitenskapelig fagfellevudering og besvares innen 28. mars.

Konferansen organiseres ved Universitetet i Oslo den 10. september 2019.

Arrangementet er åpent for alle som er opptatt av klima- og miljøkommunikasjon, men Concerned Scientists Norway vil særlig sette sin egen rolle som forskere under lupen.

Programmet vil inneholde foredrag, debatter og provokasjoner!

Vekommen!

Sammendrag av Concerned Scientists Norways konferanse 2018

«Oppdrettsnæringen: Er næringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, bærekraftig?».

CSN-konferansen 2018 gikk av stabelen 17. april 2018 i Oslo og hadde tittelen «Oppdrettsnæringen: Er næringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, bærekraftig?». De rundt 50 deltagerne, en blanding av representanter fra forskning, næringsliv, forvaltning og ulike interesseorganisasjoner fikk presentert et variert program gjennom tre sesjoner med fokus på forvaltningsregimet for den norske havbruksnæringen, på vilkårene for forskningens frihet og på hvordan næringen kan bli bærekraftig.

Sesjon 1: Keynote og forvaltning

Les videre

Dette har Concerned Scientists Norway fått til i 2017

Årsberetning Concerned Scientists Norway 2017

I 2017 har Concerned Scientists Norway brukt mesteparten av sine krefter på å arrangere CSN-konferansen 2018, vært med i planleggingen og gjennomføringen av March for Science, samlet inn underskrifter til Oppropet for bærekraftig utvikling og arrangert overlevering til stortingskandidater under Arendalsuka.

CSN-konferansen 2018 – Oppdrettsnæringen: Er næringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, bærekraftig?

Oppdrettsnæringen har hatt en enorm vekst og Concerned Scientists Norway satt med CSN-konferansen 2018 søkelys på om næringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, er bærekraftig. Har vi en forvaltning og et lovverk som er utrustet for å sikre en bærekraftig utvikling av næringen? Og har vi tilstrekkelig gode vilkår for fri forskning om næringens utvikling? 

Suksessen med konferanse i egen regi i 2017 gjorde det tydelig for oss at dette var noe vi ønsket å fortsette med. På årsmøtet i fjor vedtok vi at tema for konferansen skulle være oppdrettsnæringen. Dette er en næring som satses på i stor skala, og som har vært aktuell i media blant annet fordi de miljømessige konsekvensene av mangedobling av produksjonen er lite utredet, og fordi miljøer som forsker på næringen har blitt forsøkt forstummet fra øverste politiske hold når resultatene deres ikke er forenlige med økonomiske målsetninger. Disse problemstillingene berører to av CSNs viktigste formål som forening: å finne kunnskapsbaserte løsninger og formidle den kunnskapen.

For å belyse disse temaene har styret i CSN satt sammen et variert program, med bidrag fra forskning, forvaltning og næring. Vi er stolte av at det endelige programmet både inneholder eksterne innledere, og bidrag fra medlemmer av CSN i hver av de tre sesjonene.

Nytt av året er at konferansen blir filmet av profesjonelle fra OsloMet. Dette vil gi oss et kvalitetsnivå på opptaket av konferansen som vil gi oss mange muligheter til å bruke innleggene fra konferansen i flere medier, også etter konferansen. Programmet kan leses her.

Synlighet i media

CSN-medlemmer er stadig i media, og i det er spennende å se at stadig flere titulerer seg som nettopp CSN-medlem når de er på trykk med meningsinnlegg og fagartikler. To av innleggene fra konferansen i fjor fra CSN-medlemmer kom på trykk som kronikker i Klassekampen. Ingerid Straume sin er tilgjengelig på nett og kan leses her.

CSN har vært støttespiller for klimasøksmålet, og i den forbindelse var styreleder Beate Såfjell ute med innlegget ”Det er nok nå!” i sommer. Innlegget skapte debatt, og var blant de mest leste innleggene til Dagsavisen på nett. Dette ga oss veldig god profilering da innlegget omtalte overlevering av oppropet vårt under Arendalsuka.

Nestleder Andreas Ytterstad har vært en veldig synlig mann i året som har gått, med serien ”Broen til framtiden” på NRK2 i vår. Samarbeidsprosjektet Broen til framtiden ble til TV-serie. Concerned Scientists Norway har i flere år vært med i dette samarbeidet, og vi er også med i programmene.    Se den her.

March for Science

 

CSN stilte seg helhjertet bak budskapet til Initiativet March for Science, ”science – not silence”,  som ble fremmet gjennom folketog i byer over hele verden (og flere byer i Norge) 22. april 2017. CSN var med på planleggingen og gjennomføringen av aksjonen i Oslo, og det var CSNs styreleder Beate Sjåfjell som ledet programmet med appeller og kulturelle innslag foran Stortinget etter marsjen.

CSN arrangerte også lunsj for medlemmer som skulle delta i marsjen i forkant på selve dagen.

Vi profilerte oss i marsjen ved å gå under vårt eget banner:

 

Arendalsuka

Den viktigste samlingen av organisasjoner, media og beslutningstakere i landet fikk for første år besøk av CSN i 2017. Vi arrangerte et event på Klimahuset ”Omlegging til bærekraft – Forskere utfordrer politikere!”. På Arendalsuka overleverte vi oppropet til inviterte politikere fra alle partier, og utfordret hver enkelt av dem til å svare på hva deres parti vil gjøre dersom de kommer i posisjon etter stortingsvalget. Oppropet vårt ble overlevert med nærmere 400 underskrifter. Vi fulgte opp oppropet med politikerne etter arrangementet, og svarene deres kan leses her.

Du kan se streaming av arrangementet her.

Dette og mer fikk vi til i 2017, mye takket være kontingentinnbetaling fra våre flotte medlemmer. Vi ser frem til å fortsette arbeidet i 2018!

Deler av styret, 2017/18

CSN-konferansen 2018: Oppdrettsnæringen

Program og påmelding er klart for CSN-konferansen 2018

Oppdrettsnæringen har hatt en enorm vekst og CSN setter søkelys på om næringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, er bærekraftig. Har vi en forvaltning og et lovverk som er utrustet for å sikre en bærekraftig utvikling av næringen? Og har vi tilstrekkelig gode vilkår for fri forskning om næringens utvikling? Vi er stolte av å kunne tilby et variert program, hvor vi i tillegg til eksterne innledere har bidrag fra medlemmer av CSN i hver av de tre sesjonene.

Meld deg på konferansen ved å følge denne lenken. Konferansen er åpen for alle interesserte. Det er ingen påmeldingsavgift, og det vil være enkel servering i lunsjpausen og i mottakelsen etter konferansen.

17. april 2018 i møterommet «Kjerka», Karl Johans gate 47, Universitetet i Oslo 

Program

09:15-09:30

Velkommen og oppstart ved styreleder i Concerned Scientists Norway, Beate Sjåfjell

09:30-10:00

Havbruksnæringen. Historisk utvikling, ambisjoner og miljøutfordringer.

Dr. Terje Svåsand (Programleder Akvakultur, Havforskningsinstituttet)

10.00-11.30 – Forvaltningen av oppdrettsnæringen

Forvaltning av norsk oppdrettsnæring

Roy Angelvik, Statssekretær for næringsministeren og fiskeriministeren 

 

Oppdrettsnæringen i et bærekraftsperspektiv: i lys av Grunnlovens § 112

Ole Kristian Fauchald (Forskningsprofessor ved Fridtjof Nansens Institutt og professor ved Institutt for offentlig rett, UiO)  

 

Grunnrentebeskatning og regulering av oppdrettsnæringen

Anders Skonhoft (Professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU):

 

11.30-12.15 – Lunsj

 

12.15-13.45 – Forskningens frihet

Forskningens uavhengighet: Sikrer finansieringssystemet for forskning uavhengighet?

Jon Olaf Olaussen (Professor NTNU Handelshøgskolen)

 

Forskningens frihet: Perspektiv fra havbruksnæringen

Geir Ove Ystmark (Administrerende direktør, Sjømat Norge)

 

Utlysning og søknadsbehandling i Forskningsrådets program HAVBRUK

Kjell Emil Naas (Spesialrådgiver / koordinator HAVBRUK, Forskningsrådet)

 

13.45-14.00 – Pause

 

14.00-15.30 – Kan oppdrettsnæringen være eller bli bærekraftig?

Makroalgedyrking som bidrag mot bærekraftig havbruk – økosystem, ressurskretsløp, og sirkulær økonomi

Anne Lise Chapman (Direktør, TANGO Seaweed AS)

 

Bærekraftig oppdrett

Siri Granum Carson (Førsteamanuensis ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU)

 

Regulering av oppdrettsnæringen: Hvordan ivaretas akvakulturlovens målsetninger relatert til næringens lønnsomhet, bærekraftig utvikling og verdiskaping på kysten?

Guri Hjallen Eriksen (Stipendiat ved Institutt for offentlig rett, UiO/SALT Lofoten AS)

15.30-15.45 – Pause

15.45-16.45 – Paneldebatt

17.00-19.00 – Mottakelse

 

Send inn forslag til CSN-konferansen 2018

CSN-konferansen 17. april 2018: Oppdrettsnæringen

I dag er oppdrettsnæringen Norges nest største eksportnæring med en eksportverdi på mer enn 50 milliarder kroner.[1] Næringen doblet produksjonen på ti år fra 2006 til 2016. Tiåret før, fra 1996 til 2006, hadde den også doblet produksjonen. Tiåret før der igjen hadde den mer enn seksdoblet produksjonen.[2] Det snakkes om ytterligere femdobling av produksjonen fram mot 2050.[3]

Samtidig viser forskningen at vi i dag truer fire av de hittil identifiserte ni planetens tålegrenser.[4] Vi vet at vi må gjennomføre det mye omtalte grønne skiftet for å redusere miljøbelastningen blant annet på det globale klimaet og på vårt lokale og globale naturmangfold, slik at vi ivaretar jorden som et trygt oppholdssted for menneskeheten. Det er i dette perspektivet at vi må ta diskusjonen av om oppdrettsnæringen slik den er i dag, og slik den planlegges utvidet, er bærekraftig. Har vi en forvaltning og et lovverk som er utrustet for å sikre en bærekraftig utvikling av næringen? Og har vi tilstrekkelig gode vilkår for fri forskning om næringens utvikling?

Dette er spørsmål som Concerned Scientists Norways 2018-konferanse ønsker å sette søkelys på, gjennom tre sesjoner.

Sesjonen om bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen tar opp miljøutfordringene og spør om det er mulig å oppnå vekstambisjonene på en slik måte at næringen bidrar til at vi holder oss innenfor planetens tålegrenser. Norsk havbruksnæring har i dag utfordringer relatert til lakselus; det stilles spørsmål om dyrevelferd; bruk av medisiner og kjemikalier kritiseres av lokale fiskere; det hevdes at rømt oppdrettslaks skader villaksstammene; avfall fra merdene skaper lokal forurensing, og det stilles spørsmål om fôret som fisken spiser er bærekraftig.

I sesjonen om forvaltning av oppdrettsnæringen vil vi undersøke om lovverket og forvaltningen er utrustet for å finne den riktige balansen mellom kortsiktige økonomiske mål og langsiktig bærekraft.

I skjæringspunktet mellom sesjonen som stiller spørsmålet om næringens bærekraft og sesjonen som stiller spørsmålet om kvaliteten på institusjonene som skal forvalte næringen, dukker spørsmålet om vilkårene for den frie forskningen på næringens utvikling opp. I en tredje sesjon diskuterer vi hvordan forskningen finansieres, balansen mellom kritisk og næringsvennlig forskning, og hvordan det oppleves å forske på norsk havbruk i dag.

Konferansens avsluttes med en paneldialog hvor representanter fra næringen, myndighetene og norsk forskning diskuterer den bærekraftige veien videre for norsk oppdrettsnæring.

 

[1] http://e24.no/naeringsliv/fiskeri/eksportrekord-for-norsk-sjoemat-i-2015/23590530

 

[2] Data for laks og regnbueørret fra SSB Tabell 07326: Akvakultur. Salg av slaktet matfisk, etter fiskeslag

[3] Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, s. 15. Fiskeriminister Per Sandberg https://www.nord24.no/sandberg-norsk-oppdrett-kan-femdobles/s/5-32-55012

Les om konseptet og forskningen her: http://www.stockholmresilience.org/research/planetary-boundaries.html