Måned: september 2011

Kronikk: Ti myter i norsk klimapolitikk

db-224

Regjeringens klimapolitikk var tema for en kronikk publisert i Dagbladet mandag 26. september. Kronikkens forfattere Frode Fanebust (forfatter), Truls Gulowsen (Greenpeace), Arild Hermstad (FIVH), Rasmus Hansson (WWF), Aleksander Melli (Klimanettverket), Markus Nilsen (Changemaker) og Halfdan Wiik (Besteforeldreaksjonen) behandler det de mener er ti myter, og skriver blant annet:

I stedet for å konfrontere målkonflikter og mektige sektorinteresser, tyr [toneangivende politikere] til mytedanning og skjønnmaling, slik at de igjen kan konsentrere seg om business-as-usual, dekt bak en bokstavelig talt livsfarlig illusjon om at de har tatt grep i klimapolitikken. (uthevet her)

Hele kronikken kan leses her: Ti myter i norsk klimapolitikk.

Kronikk: Tvilsom klimadebatt

200px-Aftenposten_logo

I dag, lørdag 24. september, arrangerer sammenslutningen «Klimarealistene» et åpent møte i Oslo, med tittelen Naturen – ikke menneskene – styrer Jordens klima. Blant bidragsyterne er professor emeritus Jan-Erik Solheim.

Direktøren ved CICERO senter for klimaforskningPål Prestrud, er kritisk til måten Solheim og hans meningsfeller opptrer i debatten. På mandag skrev Prestrud i en kronikk i Aftenposten:

De såkalte klimaskeptikerne presenterer ofte faglige feil, faktafeil og uetterrettelige fremstillinger av klimaforskningen. … Solheim fastslår kategorisk at klimagassene som årsak til oppvarmingen av atmosfæren ikke er påvist. Selv om det finnes en rekke vitenskapelige studier som indikerer det motsatte, nevner han ikke disse, men henviser til én vitenskapelig studie som støtter hans påstand. … Fremgangsmåten er forskningsetisk tvilsom.

Hele kronikken kan leses her: Tvilsom klimadebatt.

Arrangement: Klimamøte med boklansering

dnva_logo

Klimautvalget i Det Norske Videnskaps-Akademis arrangerer sitt første møte for høsten førstkommende tirsdag, 27. september. Første del av møtet vil vies en presentasjon av boken Status i klimaforskningen. Kunnskap og usikkerhet, vitenskapelige og politiske utfordringer, en artikkelsamling bygget på foredrag som har vært holdt i Klimautvalgets regi de siste to årene.

Målet med boken er å gi en nøktern vitenskapelig oversikt over den forskningen som en god kunnskapsbasert klimapolitikk må bygge på, og dermed bidra til å redusere det kunnskapsunderskuddet som preger store deler av den offentlige klimadebatten.

Deretter blir det foredrag av Kristin Aunan, forsker ved CICERO, om Kinas klimapolitikk i lys av landets miljø og energiutfordringer. Aunan har lenge forsket på forurensning og klimaspørsmål i Kina. Hun vil gi en oversikt over situasjonen når det gjelder klimarelevant forskning og politiske tiltak i Kina.

Møtet finner sted i Vitenskapsakademiets lokaler (Drammensveien 78, Oslo) tirsdag 27. september 2011 fra klokken 17.30 til 20.00, og er åpent for alle interesserte. Informasjon om arrangementet finnes også her: Klimamøte med boklansering.

Innlegg: Forskere på banen

200px-Aftenposten_logo

Olje- og energiminister Ola Borten Moe har etterlyst større engasjement fra forskere i klimadebatten. Mandag ble dette ønsket kommentert i Aftenposten av professor Rasmus Benestad ogprofessor  Dag O. Hessen, begge styremedlemmer i CSN. Blant annet tar de opp forutsetningen om at maksimal utvinning av norsk olje og gass gir et positivt bidrag til klodens klima:

«Dette er en tvilsom konklusjon av flere grunner, og en av de som virkelig har tatt sitt formidlingsansvar på alvor er James Hansen, en av verdens ledende klimaforsker de siste 30 årene. Han fremholder at olje og kull som ennå ikke er utvunnet, bør forbli uutnyttet dersom verden skal ha en realistisk sjanse til å unngå en temperaturøkning på over to grader …»

Les resten av innlegget her: Forskere på banen.

Artikkel: Consumer electronics’ contribution to climate change

chemical-and-engineering-news_logo

Forbruket av underholdningsrelatert elektronikk som TV-apparater, PC’er, DVD-spillere, stereoanlegg, telefoner og spillkonsoller medfører større drivhusgassutslipp enn tradisjonelle husholdningsapparater som kjøleskap, frysere, vaskemaskiner og lignende.

Dette funnet kommer frem i en undersøkelse gjennomført av professor og CSN-medlem Edgar Hertwich og hans kollega Charlotte Roux ved NTNU. Den sentrale årsaken til det høye utslippet fra såkalt forbrukerelektronikk er den raske utskiftningstakten. For å endre på dette, må energien i produksjonslandene bli renere: «We’re importing dirty Chinese or Australian or South African electricity with these products,» bemerker Hertwich.

Les omtale av studien her (i Chemical and Engineering news): Consumer Electronics Outrank Refrigerators As Contributors To Climate Change, eller selve forskningsartikkelen her (i Environmental Science and Technology – krever abonnement): Greenhouse gas emissions from the consumption of electric and electronic equipment by Norwegian households.

Bok: Norske hytter i endring

norske-hytter-i-endring_forside

Hytta er et fristed, et familiested og en måte å være i naturen på men den kan også være en stressfaktor, et strengt regulert sosialt felt og et økende miljøproblem. Disse tilsynelatende motsetningene er blant emnene som drøftes i den ferske boken om norsk hytteliv, kalt Norske hytter endring.

Boka – som bærer undertittelen om bærekraft og behag – er redigert av Helen Jøsok Gansmo, Thomas Berker og CSN-medlem Finn Arne Jørgensen ved NTNU. Blant mange interessante bidrag kan nevnes kapitler som «Den første hyttekrisa. Samfunnsplanlegging, naturbilder og Allmenningens tragedie», «Hytter og vernet fjellnatur. Status, problemer og mulige løsninger» og «Hyttebruk og miljø: en arena for nøysomhet eller overforbruk?» (sistnevnte skrevet av CSN-medlem Carlo Aall).

For mer informasjon og bestilling, klikk her: Norske hytter i endring.

Artikkel: Do forests reduce poverty?

new-agriculturist_logo

Inntekt fra skogdrift er like viktig for rurale husholdninger som inntekt fra jordbruk. Dette viser en ny studie utført av Center for International Forestry Research (CIFOR), basert på undersøkelse av om lag 8000 tilfeller fordelt på 350 landsbyer i 24 utviklingsland.

Koordinator for nettverket Poverty Environment Network (PEN), professor og CSN-medlem Arild Angelsen, forklarer: «Earlier studies have emphasised the special importance of forest incomes to the poorest households. But one surprising finding is that, overall, the share of forest income in total household income varies little with income levels.»

Les mer om undersøkelsen og funnene her: Do forests reduce poverty?