Er Statoil innenfor togradersgrensen?

Eirik Wærness skriver 19. oktober i Sysla at Statoil har «forsøkt å illustrere en mulig energimiks fra i dag til 2040  og forbi som er konsistent med 2-gradersmålet».

Dessverre er det vanskelig for utenforstående å sjekke og etterprøve om Statoils analyser er basert på gjeldende kunnskap om togradersmålet. Dette er både beklagelig og betenkelig.

Les klimaforskernes svar til Statoils sjeføkonom på sysla.no.

Blogg: FNs bærekraftsmål – Nyttige visjoner eller uheldige utopier?

Professor emeritus, Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen
Gunnar Kvåle

Det hjelper lite at Erna Solberg har gitt sin tilslutning til bærekraftsmålene, når hun fortsatt tillater fullt kjør i oljeutvinning og oljeleting i Arktis.

FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FNs generalforsamling i New York 25. september 2015 (1). Det er positivt at alle FNs medlemsland slutter opp om visjoner om å utrydde fattigdom og ulikhet på en bærekraftig måte. Men forpliktelser for gjennomføring, både på nasjonalt og globalt nivå, mangler. Målene framstår derfor som en samling av uforpliktende og til dels motstridende ønsker om hvordan verden bør se ut i 2030.

Les videre

Kunnskapsmiljøene svikter i klimadebatten

For å unngå omfattende og uopprettelige klimaendringer, må kull, olje og gass fases ut og erstattes av fornybare energikilder, skriver Peter M. Haugan og Helge Drange i en kronikk i Aftenposten.

– Gitt de store energi- og miljøutfordringene vi står overfor, ville en forvente at universiteter og Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) var i forkant av utviklingen. Det sørgelige faktum er at dette ikke er tilfellet.

Les hele kronikken på aftenposten.no.

– Hvis den storstilte oljeutvinningen i nord fortsetter, er det aktuelt å saksøke den norske stat

I en kronikk i Aftenposten skriver bl.a. styreleder i CSN, Beate Sjåfjell, at fortsatt oljeutvinning kan være i strid med Grunnloven:

Dersom regjeringen gjør alvor av utlysningen i 23. konsesjonsrunde og faktisk tildeler blokkene i Barentshavet sørøst vinteren 2016, vil det være aktuelt å møte en slik tildeling med en stevning for retten basert på brudd på Grunnlovens § 112.

Oljeutvinning i Arktis kan innebære en statlig krenkelse av egne borgeres grunnleggende rettigheter. Grunnloven gir folket legitimitet til et «konstitusjonelt opprør» når disse rettighetene brytes slik de brytes i dag.

Les hele artikkelen på aftenposten.no.

Blogg: Pose og sekk-nasjonen

Av Dag O. Hessen, Professor dr. philos, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo

Norges hell tar visstnok aldri slutt. Vi er nasjonenes fetter Anton som alltid finner ressursene når vi trenger det, og flyter som en kork på et opprørt verdenshav. Nå sist viser det seg at selv om verdens klimautsikter er dystre og de globale utslippene økte raskere enn noensinne, så er det én ting Norge kan gjøre; vi kan holde «gassen i bånn» for maksimal olje- og gassproduksjon. Paradoksets forklaring er at dette går til erstatning av kull, og simsalabim så går regnestykket opp i Norges favør – igjen.

Ganske mange fattet håp da Jonas Gahr Støre i sin etter hvert berømte tale til AUF ga signaler som bare kunne oppfattes som at nå var også Arbeiderpartiet klar til å tenke nytt om denne politikken, at også Norge måtte være innstilt på at noen av våre fossile reserver måtte bli liggende. Så skjedde det forunderlige at Støre nærmest måtte stå skolerett for ”å ha skapt uklarheter”, og det var FrPs linje om full gass som var ansvarlig politikk.

Les videre

Blogg: Perspektiv på etikkdebatten

Av Professor Peter M Haugan, styremedlem i Concerned Scientists Norway

NENTs utredning om forskningsetiske aspekter ved petroleumsforskning er en viktig milepæl i debatten. Deres hovedkonklusjon er at det er forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål, som Norge har forpliktet seg til, ikke kan nås. NENT stiller en rekke spørsmål som gir godt grunnlag for institusjonell gjennomgang av egne aktiviteter og planer. (Se også Gunnar Kvåles innlegg Er norsk petroleumsforskning etisk forsvarlig?) Komiteen introduserer bl.a. ordet ansvarsvakuum og påpeker det uholdbare i at forskningsinstitusjoner forsøker å frita seg fra et selvstendig forskningsetisk ansvar ved å peke på andre aktører. 

I forskjellige debattfora det siste året har jeg gjentatte ganger møtt argumenter som: «Ja, men myndighetene har jo bedt oss om å drive forskning og utdanning innen oljeleting og økt utvinning.» I stedet for å gå inn i en realitetsdiskusjon av hvor raskt verden faktisk må slutte med fossilt brensel og hvilken forskning som faktisk kan bidra til bærekraft, bruker man slike unnskyldninger og skyver ansvaret over på andre. Dette er ikke holdbart. NENT slår fast at alle har plikt til å tenke gjennom forskningsetiske aspekter og at forskningsinstitusjonene må ta samfunnsansvar.  Ingen er tjent med forskere som ukritisk og alltid gjør det myndighetene ber dem om.

Les videre

Blogg: Hvem skal investere i hva? Akademia og oljen

Av Professor Dag O. Hessen, styremedlem i Concerned Scientists Norway

Den nasjonale etiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) har nylig avgitt sin uttalelse om norsk petroleumsforskning. Den litt forsiktige hovedkonklusjonen er at ”det vil være forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål som Norge har forpliktet seg til ikke kan nås”.  En annen måte å si dette på kunne jo være at mer forskningsmidler bør omfordeles fra for eksempel reservoarteknologi til utvikling av fornybar-teknologi, men det er åpenbart at her setter finansiør i hovedsak premissene.  NENTs retningslinjer gikk i sin tid svært langt å mene at forskningen ikke skulle være bare passivt etisk, men også aktivt arbeide for bærekraftig utvikling for eksempel. Bør ikke universitetene i pakt med det Humboltske ideal holde sin fane høyt her, og ikke bare se seg som et middel i det store produksjonsapparatet (selv om hele produksjonsterminologien gjennomsyrer også UoH-sektoren). Hvis ikke universitetene skal kunne være systemkritiske, hvem skal da ha denne rollen?

I denne sammenheng kommer også universitetenes rolle som investorer inn. De fleste store universiteter sitter også på store fond, og selv om størrelsen ikke er så imponerende i forhold i finansverdenene, så har vel også universitetene her en rolle å spille ved å gå foran, og tydelig forklare hvorfor man for eksempel ikke synes at et universitets portefølje bør være fossil. Stanford og Cambridge har begge hatt denne tematikken oppe, men vist ulike grader av mot og visjoner. Stanford erkjenner veldig klart at de ikke bare skal være et sted der det drives klimaforskning, de skal også ha en konsistent klimapolitikk, hvilket innebærer at de flytter sine betydelige fond ut av kullindustrien. Cambridge erkjenner selvsagt også problemets alvor, men uten at de makter å omsette det i konsekvenser for sine fondsplasseringer.

Dette er også en del av den hjemlige debatten, skjønt debatt…? Ved Universitetet i Oslo ønsker man å avvente Oljefondets konklusjoner, og Oljefondet selv (dvs. Stortinget) avventer det nylig nedsatte ”Kullutvalgets” konklusjoner. Dominoeffekten av Oljefondets bevegelser er stor, og når langt utover Norges rekker. La oss virkelig håpe at dette ikke ender i avlatshandlinger og symbolhandlinger for å renvaske den norske, offentlige samvittighet, men at Norge her kjenner sin besøkelsestid. Dersom man ikke bare kvitter seg med en liten, symbolsk portefølje med kull, men virkelig tenker nytt om Norges bruk av nasjonalformuen (tjent på olje) til klodens og framtidens beste, da kan det faktisk gjøre en forskjell. Og kanskje norske akademikere og ikke minst akademiske institusjoner kunne påta seg rollen som en pådriver her i stedet for å sitte på gjerdet for så å lande på den siden som synes mest bekvem.

Invitasjon til medlemsmøte fredag 19. april

Kjære CSN-medlemmer!

Vi vil med dette invitere dere til et medlemsmøte fredag 19. april kl. 12-13 på rom 405 i 4.etg. i St Olavs gate 23, Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet ved UiO.

Temaet vil være Anne Karin Sæthers bokprosjekt om oljens makt i norsk klimapolitikk.

Anne Karin vil innlede til diskusjon om bokprosjektet og spesielt følgende temaer:

  • Hvor stor makt har «det oljeindustrielle kompleks» i Norge?
  • Kan norske politikere takke nei til oljepengene?
  • Er Norge i større grad et oljeland enn en klimanasjon?

Les videre