CSN-konferanse mars 2017

Omlegging av Norge til bærekraftig nullutslippssamfunn:
Hvordan fikk vi det til?

En fremtidsrettet heldagskonferanse i regi av Concerned Scientists Norway
Oslo, 14. mars 2017

Sted: Møterommet «Kjerka», Domus Media, Karl Johans gt. 47, Oslo

Planetens tålegrenser og behovet for omstilling

Planetens tålegrenser bestemmer hva som er et trygt handlingsrom for menneskeheten uavhengig av hva som antas å være politisk eller økonomisk realistisk til enhver tid. På tross av medieoppmerksomhet er kunnskapsnivået lavt om hvordan pågående klimaendringer påvirker samfunnet og vårt felles livsgrunnlag. Beslutningstakere tar dermed lite hensyn til forskernes alvorlige budskap om klimautviklingen, og ser ut til i liten grad å benytte forskningsbaserte tiltak. Concerned Scientists Norway (CSN, cs-n.org/) ønsker å arrangere en konferanse med forskere fra ulike disipliner som forskningsbasert og konkret identifiserer hva som er nødvendig å gjøre og hvordan det skal gjøres. Fokuset vårt er hva som må skje i perioden frem til 2020.

Fremtidsscenario-tilbakeblikk

Konferansen finner sted i 2017, hvor vi vet at vi har kort tid igjen for å omstille til bærekraftig nullutslippssamfunn. Mye må skje innen 2020, for å kunne oppnå målene som vi internasjonalt har sluttet oss til. Vi begynner med hvor vi står i 2017, og med det som utgangspunkt vil vi til vår hovedbolk invitere til bidrag som ser tilbake fra for eksempel 2030 eller 2050 og forteller hvilke nødvendige grep som ble tatt i perioden 2017-2020. Disse grepene er det som gjorde at vi i fremtiden fikk det samfunnet vi ønsker oss.

Utgangspunktet i nåtid

FNs klimapanel fastslår med høy grad av vitenskapelig sikkerhet at den globale temperaturøkningen i all hovedsak skyldes menneskelig aktivitet. Konsentrasjonen av CO2 har økt fra et førindustrielt, stabilt nivå omkring 280 ppm til 400 ppm, og vil fortsette å øke. Oppvarming og havforsuringen skjer i et tempo som savner sidestykke de siste 800 000 år. Klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. I 2015 hadde den globale gjennomsnittstemperaturen steget med én grad. Havet har blitt varmere, stiger og er blitt surere. Og den globale temperaturen vil fortsette å stige. For hvert år som går avtar atmosfærens restkapasitet for drivhusgasser dersom vi skal unngå farlige klimaendringer. Økningen av CO2 i atmosfæren går stadig raskere. Dette skyldes trolig også at økosystemenes evne til CO2-opptak er i ferd med å reduseres. Vi ser i dag tilbakekoblingseffekter som øker utslipp og farten i klimaendringene.

Vi overskrider hvert år det nivå av ressurser som trygt kan brukes innenfor planetens tålegrenser. Overforbruket gir store naturødeleggelser som øker vår sårbarhet for klimaendringer. WWFs Living Planet Report viser at verdens bestander av pattedyr, fugler og fisk er halvert de siste 40 år. Miljøforurensning og arealbruksendringer er sammen med klimaendringer årsaken til denne utviklingen. Verdens økosystemer er i kraftig endring, både ved høyere temperaturer, endrede nedbørsforhold, mer ekstremvær, og tap av artsmangfold som har store effekter på både natur og samfunn.

Konferansen

Sesjon 1: Hvor står vi i 2017?

 

09.30-09.35        Velkommen

                               Beate Sjåfjell, Styreleder Concerned Scientists Norway

 

09.35-09.55        Det globale perspektivet – Planetary Boundaries         

Sarah Cornell, Forskningskoordinator, Stockholm Resilience Centre

 

09.55-10.15        Det norske perspektivet – Utvikling og status på norske klimagassutslipp       

Bjørn Hallvard Samset, Forskningsdirektør, Cicero

 

Sesjon 2: Hvorfor har det ikke skjedd nok?

 

10.15-10.45        Et pedagogisk-filosofisk perspektiv     

                               Ingerid Straume, Phd pedagogisk filosofi

 

Hvordan takler vi vitenskapelig fornektelse?

                                Rasmus Benestad, Seniorforsker og leder for Tekna klima

 

 

10.45-11.00    Pause

 

Sesjon 3: Hva må gjøres nå (2017-2020)?  

11.00-11.30 Hvordan få til drastisk reduksjon av klimagassutslipp fra transport? En sammenligning av to framtidsscenarioer: «teknologisk fix» og «motvekst»

Hans Jakob Walnum, forsker II, Vestlandsforskning

Spørsmål og diskusjon

11.30-12.00 Kunnskapsgrunnlag for overgang til bærekraftig energiforsyning og energibruk

Peter M. Haugan, Professor, Geofysisk institutt, UiB

Spørsmål og diskusjon

12.00-12.30 På veg mot låg-karbon Norge

Asbjørn Torvanger, Seniorforsker, CICERO

Spørsmål og diskusjon

Lunsj

14.00-14.30 Pollinering; når naturen gjør oss en tjeneste

Anders Nielsen, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, UiO

Spørsmål og diskusjon

13.30-14.00 Veien til et bærekraftig næringsliv innenfor planetens tålegrenser

Beate Sjåfjell, Professor dr. juris, Institutt for privatrett, UiO

Spørsmål og diskusjon

14.30-15.00 Kan vi bruke næringslivets veikart til å finne lavutslippsamfunnet?

Bjørn Vidar Vangelsten, Seniorforsker, Nordlandsforskning

Industriens (u)synlige ringvirkninger: hvilke framtidsfortellinger får plass i Finnmark?

Ragnhild Freng Dale, Doktorgradsstipendiat, Scott Polar Research Institute

Spørsmål og diskusjon

Sesjon 4: Paneldebatt

Vi innleder til paneldebatt med et åpningsinnlegg hvor vi trekker tråden fra sesjon 1 om planetens tålegrenser, og oppsummerer hovedkonklusjoner fra sesjon 3.

Paneldebatten ledes av Hege Ulstein fra Dagsavisen. Panelet vil bestå av Torhild Aarbergsbotten (H), Marianne Marthinsen (Ap), Kari Elisabeth Kaski (SV), Rasmus Hansson (MDG),  Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp), Sveinung Rotevatn (V), Rigmor Andersen Eide (Krf)

Kontaktinformasjon

Styret i Concerned Scientists Norway
v/styreleder Beate Sjåfjell
E-post: b.k.sjafjell@nulljus.uio.no

Påmelding: Fyll inn dette skjemaet for å melde deg på konferansen allerede nå!

Blogg: FNs bærekraftsmål – Nyttige visjoner eller uheldige utopier?

Professor emeritus, Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen
Gunnar Kvåle

Det hjelper lite at Erna Solberg har gitt sin tilslutning til bærekraftsmålene, når hun fortsatt tillater fullt kjør i oljeutvinning og oljeleting i Arktis.

FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FNs generalforsamling i New York 25. september 2015 (1). Det er positivt at alle FNs medlemsland slutter opp om visjoner om å utrydde fattigdom og ulikhet på en bærekraftig måte. Men forpliktelser for gjennomføring, både på nasjonalt og globalt nivå, mangler. Målene framstår derfor som en samling av uforpliktende og til dels motstridende ønsker om hvordan verden bør se ut i 2030.

Les videre