Forskere slakter forslag til klimalov

Regjeringen har måttet tåle mye kritikk for sin klimapolitikk. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Regjeringen har måttet tåle mye kritikk for sin klimapolitikk. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Utvannet, tannløst og skuffende. Det er dommen forskergruppa Concerned Scientists Norway feller over regjeringens forslag til klimalov.

– Dette er svært skuffende. Dette kunne ha vært et skritt i riktig retning, men i stedet er det utrolig tannløst, sier jussprofessor Beate Sjåfjell, som er leder for gruppa, til NTB.

Les hele saken på abc nyheter.

Er Statoil innenfor togradersgrensen?

Eirik Wærness skriver 19. oktober i Sysla at Statoil har «forsøkt å illustrere en mulig energimiks fra i dag til 2040  og forbi som er konsistent med 2-gradersmålet».

Dessverre er det vanskelig for utenforstående å sjekke og etterprøve om Statoils analyser er basert på gjeldende kunnskap om togradersmålet. Dette er både beklagelig og betenkelig.

Les klimaforskernes svar til Statoils sjeføkonom på sysla.no.

Kunnskapsmiljøene svikter i klimadebatten

For å unngå omfattende og uopprettelige klimaendringer, må kull, olje og gass fases ut og erstattes av fornybare energikilder, skriver Peter M. Haugan og Helge Drange i en kronikk i Aftenposten.

– Gitt de store energi- og miljøutfordringene vi står overfor, ville en forvente at universiteter og Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) var i forkant av utviklingen. Det sørgelige faktum er at dette ikke er tilfellet.

Les hele kronikken på aftenposten.no.

Kunnskap, bekymring og engasjement

Besteforeldrenes Klimaaksjon har gjort et portrettintervju med Gunnar Kvåle, som er medlem både der og i CSN. Vi gjengir her intervjuet i sin helhet, med takk til Besteforeldreaksjonen.

besteforeldre knyttneve

I KAMPHUMØR FOR FORANDRING. Besteforeldreaksjonister på Torgallmenningen i Bergen. Gunnar Kvåle til venstre.

Gunnar Kvåle bor i Os sør for Bergen, og står omtrent så langt fra kommunens landskjente FrP-ordfører og hans parti som det går an å komme. Det betyr ikke så mye her lokalt, men at vi har et regjeringsparti som fortsatt ikke aksepterer klimakunnskapen er jo borti veggene, sier den pensjonerte professoren i internasjonal helse. Men han er heller ikke særlig imponert over de andre store partiene. Både Solberg og Støre har forstått hva som bør sies om vår tids største utfordring etcetera. Men de har ikke tatt innover seg det virkelige klimaalvoret, mener han. Så langt er pratet om et grønt skifte nettopp dét – mest prat.

Les videre

Oljeutvinning i Arktis er grunnlovsstridig

nrk_logo_width150«Det er mange vanskelige spørsmål i omstillingen fra å være et oljeavhengig land til å bli et fornybart, fremtidsrettet Norge. Om vi skal satse på å hente opp fossilt brennstoff i Arktis eller ei, er ikke et slikt spørsmål. Det er et enkelt spørsmål, og svaret er opplagt nei.

Det er så opplagt naturvitenskapelig at det vil være en krenkelse av Grunnloven å fortsette en storstilt utvinning av fossile ressurser i de sårbare nordområdene.»

Dette skriver styreleder i CSN, Beate Sjåfjell, i en kronikk i NRK Ytring.

Les hele kronikken på nrk.no.

Kutt investeringene i fossil energi

Investeringer i fossil gir etisk hodepine, skriver Arild Hermstad, Truls Gulowsen, Lars Haltbrekken, Beate Sjåfjell, Halfdan Wiik og Gunnar Kvåle i en kronikk i Dagsavisen:

Det er ikke etisk forsvarlig å legge til grunn at klimapolitikken skal mislykkes slik oljeindustrien gjør når den planlegger å produsere mange ganger mer fossil energi enn kloden kan tåle. Begrunnelsen for den globale fossilfri-kampanjen er enkel: Når det er galt å ødelegge klima, er det også galt å tjene penger på virksomhet som bidrar til dette.Det er spesielt problematisk å fortsette letevirksomhet etter nye kilder for produksjon av fossile brennstoff som vil bidra til høye klimagassutslipp i en tid da globale utslipp raskt må gå mot null.

Les hele kronikken på nyemeninger.no.

– Hvis den storstilte oljeutvinningen i nord fortsetter, er det aktuelt å saksøke den norske stat

I en kronikk i Aftenposten skriver bl.a. styreleder i CSN, Beate Sjåfjell, at fortsatt oljeutvinning kan være i strid med Grunnloven:

Dersom regjeringen gjør alvor av utlysningen i 23. konsesjonsrunde og faktisk tildeler blokkene i Barentshavet sørøst vinteren 2016, vil det være aktuelt å møte en slik tildeling med en stevning for retten basert på brudd på Grunnlovens § 112.

Oljeutvinning i Arktis kan innebære en statlig krenkelse av egne borgeres grunnleggende rettigheter. Grunnloven gir folket legitimitet til et «konstitusjonelt opprør» når disse rettighetene brytes slik de brytes i dag.

Les hele artikkelen på aftenposten.no.

Klimaendringenes psykologi

Etter nok et mislykket klimatoppmøte trenger grunnleggende spørsmål seg på: Hvorfor greier ikke vi mennesker, den mest intelligente av alle arter, å løse dette problemet?

Arne-Johan Vetlesen
(Bilde: aftenposten.no)

Dette spør Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved UiO, i en kronikk i Aftenposten. Svaret mener han er todelt:

«Motviljen mot å ta en ubehagelig virkelighet inn over oss i handlingsendrende øyemed, gjør at vi modifiserer bildet av virkeligheten slik at den fremstår mindre ubehagelig; dermed unngås uønsket atferdsendring.

De som arver en verden langt fattigere på urørt natur og dyrearter enn den foreldrene vokste opp i, vil på grunn av ubevisst tilpasning, samt at barn i dag ferdes mindre i naturen enn noen historisk generasjon, vil i begrenset grad kunne fattet tapet det er tale om.»

Les hele kronikken på aftenposten.no.

Norsk forsker har bevist dramatisk klimaendring

I et oppslag i Aftenposten idag forteller styremedlem i CSN, Rasmus Benestad, at han har funnet det avgjørende beviset for en dramatisk klimaendring de siste 55 årene.

– Bortsett fra oppvarmingen er endringer i nedbøren noe av det vi i klimaforskningen er mest sikre på, sier Rasmus Benestad.

Benestad er fysiker og klimaforsker ved Meteorologisk institutt og blant verdens fremste nedbørsforskere. Nå kommer han med bevisene som manglet da FNs klimapanel la frem sin rapport i september.

– Hvis klimaforskning var en kriminaletterforskning, har jeg funnet det avgjørende fingeravtrykket som bekrefter indisiene, sier Rasmus Benestad.

Ved å undersøke nedbørsstatistikk fra 7000 steder i verden over 55 år, dokumenterer han mer nedbør og større intensitet. Dette er så holdt sammen med økt global temperatur. Med kompliserte matematiske og statistiske analysemetoder konkluderer han med at den økte nedbøren skyldes oppvarmingen.

Les hele artikkelen i Aftenposten