EU-innspill til regulering av selskaper og markeder

european_corporate_governance_logo_width150Styreleder professor Beate Sjåfjell og hennes finske kollega professor Jukka Mähönen har gitt innspill til et «green paper» fra EU om corporate governance. Innspillene til denne konsultasjonsrunde ble offentliggjort på den ellevte European Corporate Governance Conference i Warsawa, hvor Beate Sjåfjell deltok i et av panelene og presenterte forskningsprosjektet «Sustainable Companies».

Beate Sjåfjell argumenterte med at vi ikke bare står over for en finanskrise nå, men en «convergence of crises» hvor klimakrisen og utfordringene når det gjelder naturmangfold ikke lenger kan ignoreres. «Business as usual», sporet som mange forsøker å få haltende økonomier tilbake inn på, er en sikker vei mot en svært usikker fremtid. Vi bør i stedet benytte anledningen til å tenke på nytt gjennom hvordan vi regulerer selskaper og markeder, og forsøke å identifisere de riktige tiltakene for å komme oss inn i en bærekraftig utvikling.


Bok: Energirikdommens paradokser

hanson-kasa-wicken_energirikdommens-paradokser_width150Norge har i over hundre år vært en storeksportør av energi. I dag står de gamle energisektorene ved et vendepunkt. Oljeproduksjonen synker, og deler av den kraftkrevende industrien flytter ut. Klimautfordringene stiller både petroleumssektoren og kraftproduksjonen overfor nye utfordringer og muligheter. Det finnes store naturressurser som kan utnyttes til å produsere mer kraft i Norge, men de tas i liten grad i bruk.

  • Hvordan kan norsk innovasjon bidra i overgangen til en framtid uten fossilt brensel?
  • Hva må til for at vår store energirikdom kan bli omskapt til kraftproduksjon?
  • Hva er mulighetene for at vi fortsatt skal ha et dynamisk næringsliv knyttet til elektrisitetsproduksjon?

Dette er spørsmålene som stilles i den ferske boken «Energirikdommens paradokser», redigert av Olav Wicken, Jens Hanson og CSN-medlem Sjur Kasa. Boka, som har undertittelen «Innovasjon som klimapolitikk og næringsutvikling», inneholder bidrag fra flere ledende internasjonale eksperter på feltet i samarbeid med yngre norske forskere.

For mer informasjon og bestilling av boka, se Universitetsforlagets nettsider: Energirikdommens paradokser.

Klimaforskning: Dette vet vi

cicero_no_logo

Som tidligere nevnt her på nettsidene, har norske medier den siste tiden kastet lys over debattkulturen i det offentlige rom på området klimaforskning.

Forsker ved Meteorologisk institutt og styremedlem i CSN, Rasmus Benestad, har i denne anledning forfattet en kronikk, publisert i Morgenbladet, hvor han blant annet skriver:

En reell vitenskapelig debatt skal ikke ha preg av pokerspill, men krever etterrettelighet, åpenhet og etterprøvbarhet. Jeg opplever derimot at klima-antagonistene preges av liten åpenhet, og manglende vilje til å la andre få teste metodene de bruker. […]

Når klimaforskningen er under angrep, er det uheldig at resten av det akademiske miljøet er så passivt. Forskere bør komme mer på banen og etterlyse belysning av de ulike argumentene, metodene og bevisene. Hvordan kommer enkelte norske professorer frem til at Jupiter, Saturn eller månen skal være årsaken til klimaendringene?

Les hele kronikken her: Betydningen av sann informasjon.

Tørke kan sende 400 millioner på klimaflukt

logo_None

I løpet av dette århundret kan store områder i Nord-Afrika og Midt-Østen bli ulevelig varme. Dette viser en studie som er gjort av forsker ved Meteorologisk institutt og styremedlem i CSN Rasmus Benestad, som kaller resultatene svært oppsiktsvekkende.

Beregninger viser at temperaturen i områdene kan stige med tre til fire grader. Dermed kan folk som bor der bli nødt til å forlate området for alltid. Klimarådgiver Lisetta Trebbi i Flyktninghjelpen sier mange vil bli drevet på flukt av saktegående klimaendringer som havnivåstigning, tørke og temperaturøkning.

Omtale av forskningsresultatet kan leses på flere nettsteder:

Tørke kan sende 400 millioner på klimaflukt (forskning.no)

Her kan det bli ulevelig i 2100 (yr.no)

Tørke kan sende 400 millioner på flukt (nrk.no)

Artikkelen som ligger til grunn for medieomtalen, er tilgjengelig her: A New Global Set of Downscaled Temperature Scenarios (krever abonnement).

Artikkel: Price and welfare effects of emission quota allocation

ssb_logo

Hvordan kan ulike regler for tildeling av utslippskvoter påvirke kraftmarkedet? Dette er spørsmålet som behandles i en fersk forskningsartikkel signert CSN-medlem Knut Einar Rosendahl ved Statistisk sentralbyrå (SSB), sammen med Rolf Golombek og Sverre A.C. Kittelsen ved Frisch-senteret. Artikkelen tilhører serien Discussion papers fra SSBs Forskningsavdeling.

Gjennom en modell for energimarkedet i Vest-Europa viser forfatterne at ulike regler kan gi svært ulike effekter på kraftmarkedet, selv med samme totale utslippsmål. Spesielt oppstår dette ved såkalt produksjonsbasert tildeling (output-based allocation OBA), som leder til betydelig høyere gasskraftproduksjon sammenlignet med auksjonering eller såkalt grandfathering. Økningen går delvis på bekostning av kullkraft og fornybar kraft, og kvoteprisen blir nesten dobbelt så høy.

Hele artikkelen kan leses her: Price and welfare effects of emission quota allocation.

Bok: Ecophilosophy in a World of Crisis

bhaskar-naess-hoeyer_ecophilosophy-in-a-world-of-crisis_cover

Torsdag i forrige uke (29. september) ble artikkelsamlingen Ecophilosophy in a World of Crisis publisert  Boken har undertittelen Critical Realism and the Nordic Contributions, og er en del av serien Ontological Explorations på forlaget Routledge.

Av artiklene i boken er flere skrevet av CSN-medlemmer, eksempelvis «Nature, Technology and Environmental Crisis» av Arne Johan Vetlesen, «Towards an Ecophilosophy. The Nordic Contributors» av Karl Georg Høyer og «From Ecophilosophy to Degrowth» av Karl Georg Høyer og Petter Næss. De to sistnevnte har dessuten vært redaktører for samlingen sammen med seriens hovedredaktør, Roy Bhaskar.

Boken er nå i salg, blant annet på Amazon: Ecophilosophy in a World of Crisis (paperback).

Og for de som befinner seg i London kommende fredag (7. oktober) vil det være mulig å delta på lanseringsfest ved International Centre for Critical Realism. Redaktørene Bhaskar og Høyer vil delta, og arrangementet er åpent for alle.

Artikkel: Consumer electronics’ contribution to climate change

chemical-and-engineering-news_logo

Forbruket av underholdningsrelatert elektronikk som TV-apparater, PC’er, DVD-spillere, stereoanlegg, telefoner og spillkonsoller medfører større drivhusgassutslipp enn tradisjonelle husholdningsapparater som kjøleskap, frysere, vaskemaskiner og lignende.

Dette funnet kommer frem i en undersøkelse gjennomført av professor og CSN-medlem Edgar Hertwich og hans kollega Charlotte Roux ved NTNU. Den sentrale årsaken til det høye utslippet fra såkalt forbrukerelektronikk er den raske utskiftningstakten. For å endre på dette, må energien i produksjonslandene bli renere: «We’re importing dirty Chinese or Australian or South African electricity with these products,» bemerker Hertwich.

Les omtale av studien her (i Chemical and Engineering news): Consumer Electronics Outrank Refrigerators As Contributors To Climate Change, eller selve forskningsartikkelen her (i Environmental Science and Technology – krever abonnement): Greenhouse gas emissions from the consumption of electric and electronic equipment by Norwegian households.

Bok: Norske hytter i endring

norske-hytter-i-endring_forside

Hytta er et fristed, et familiested og en måte å være i naturen på men den kan også være en stressfaktor, et strengt regulert sosialt felt og et økende miljøproblem. Disse tilsynelatende motsetningene er blant emnene som drøftes i den ferske boken om norsk hytteliv, kalt Norske hytter endring.

Boka – som bærer undertittelen om bærekraft og behag – er redigert av Helen Jøsok Gansmo, Thomas Berker og CSN-medlem Finn Arne Jørgensen ved NTNU. Blant mange interessante bidrag kan nevnes kapitler som «Den første hyttekrisa. Samfunnsplanlegging, naturbilder og Allmenningens tragedie», «Hytter og vernet fjellnatur. Status, problemer og mulige løsninger» og «Hyttebruk og miljø: en arena for nøysomhet eller overforbruk?» (sistnevnte skrevet av CSN-medlem Carlo Aall).

For mer informasjon og bestilling, klikk her: Norske hytter i endring.

Artikkel: A global climatology of favourable conditions for polar lows

kolstad_polar-lows_illustration

«Polar lows» er små, intense lavtrykk som dannes i polare områder. Grunnet deres begrensede geografiske omfang og korte levetid, har disse ofte falt utenfor eksisterende vær-  og klimamodeller. Fenomenet er imidlertid nå drøftet av forsker ved Bjerknessenteret og CSN-medlem Erik W. Kolstad i en artikkel til tidsskriftet Quarterly Journal of the Royal Meteorological Society.

Artikkelen er finansiert av Norges forskningsråd gjennom polarår-programmet, og kan leses i sin helhet her: A global climatology of favourable conditions for polar lows (krever abonnement/innlogging).