Forskere slakter forslag til klimalov

Regjeringen har måttet tåle mye kritikk for sin klimapolitikk. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Regjeringen har måttet tåle mye kritikk for sin klimapolitikk. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Utvannet, tannløst og skuffende. Det er dommen forskergruppa Concerned Scientists Norway feller over regjeringens forslag til klimalov.

– Dette er svært skuffende. Dette kunne ha vært et skritt i riktig retning, men i stedet er det utrolig tannløst, sier jussprofessor Beate Sjåfjell, som er leder for gruppa, til NTB.

Les hele saken på abc nyheter.

CSN-konferanse mars 2017

Omlegging av Norge til bærekraftig nullutslippssamfunn:
Hvordan fikk vi det til?

En fremtidsrettet heldagskonferanse i regi av Concerned Scientists Norway
Oslo, 14. mars 2017

Sted: Møterommet «Kjerka», Domus Media, Karl Johans gt. 47, Oslo

Planetens tålegrenser og behovet for omstilling

Planetens tålegrenser bestemmer hva som er et trygt handlingsrom for menneskeheten uavhengig av hva som antas å være politisk eller økonomisk realistisk til enhver tid. På tross av medieoppmerksomhet er kunnskapsnivået lavt om hvordan pågående klimaendringer påvirker samfunnet og vårt felles livsgrunnlag. Beslutningstakere tar dermed lite hensyn til forskernes alvorlige budskap om klimautviklingen, og ser ut til i liten grad å benytte forskningsbaserte tiltak. Concerned Scientists Norway (CSN, cs-n.org/) ønsker å arrangere en konferanse med forskere fra ulike disipliner som forskningsbasert og konkret identifiserer hva som er nødvendig å gjøre og hvordan det skal gjøres. Fokuset vårt er hva som må skje i perioden frem til 2020.

Fremtidsscenario-tilbakeblikk

Konferansen finner sted i 2017, hvor vi vet at vi har kort tid igjen for å omstille til bærekraftig nullutslippssamfunn. Mye må skje innen 2020, for å kunne oppnå målene som vi internasjonalt har sluttet oss til. Vi begynner med hvor vi står i 2017, og med det som utgangspunkt vil vi til vår hovedbolk invitere til bidrag som ser tilbake fra for eksempel 2030 eller 2050 og forteller hvilke nødvendige grep som ble tatt i perioden 2017-2020. Disse grepene er det som gjorde at vi i fremtiden fikk det samfunnet vi ønsker oss.

Utgangspunktet i nåtid

FNs klimapanel fastslår med høy grad av vitenskapelig sikkerhet at den globale temperaturøkningen i all hovedsak skyldes menneskelig aktivitet. Konsentrasjonen av CO2 har økt fra et førindustrielt, stabilt nivå omkring 280 ppm til 400 ppm, og vil fortsette å øke. Oppvarming og havforsuringen skjer i et tempo som savner sidestykke de siste 800 000 år. Klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. I 2015 hadde den globale gjennomsnittstemperaturen steget med én grad. Havet har blitt varmere, stiger og er blitt surere. Og den globale temperaturen vil fortsette å stige. For hvert år som går avtar atmosfærens restkapasitet for drivhusgasser dersom vi skal unngå farlige klimaendringer. Økningen av CO2 i atmosfæren går stadig raskere. Dette skyldes trolig også at økosystemenes evne til CO2-opptak er i ferd med å reduseres. Vi ser i dag tilbakekoblingseffekter som øker utslipp og farten i klimaendringene.

Vi overskrider hvert år det nivå av ressurser som trygt kan brukes innenfor planetens tålegrenser. Overforbruket gir store naturødeleggelser som øker vår sårbarhet for klimaendringer. WWFs Living Planet Report viser at verdens bestander av pattedyr, fugler og fisk er halvert de siste 40 år. Miljøforurensning og arealbruksendringer er sammen med klimaendringer årsaken til denne utviklingen. Verdens økosystemer er i kraftig endring, både ved høyere temperaturer, endrede nedbørsforhold, mer ekstremvær, og tap av artsmangfold som har store effekter på både natur og samfunn.

Konferansen

Konferansen vil ha hovedvekt på rettslige, sosiale og politiske muligheter for omstilling, og hvordan disse skal realiseres. Konferansen vil ha fire sesjoner, hvor sesjon 3 er hovedbolken. Vi inviterer til bidrag for de tre første sesjonene, med hovedvekt på sesjon 3, og forslag til paneldebattdeltakere til sesjon 4.

Sesjon 1: Hvor står vi i 2017?

Vi starter med et keynote-foredrag av professor Sarah Cornell, Stockholm Resilience Centre, om planetens tålegrenser, og Bjørn Hallvard Samset fra Cicero om utvikling og status på norske klimautslipp. Sesjonen avsluttes med et innlegg som kort presenterer hva som er gjort (eller ikke gjort) når det gjelder den nødvendige omleggingen.

Sesjon 2: Hvorfor har det ikke skjedd nok?

Innleggene i denne sesjonen vil presentere kunnskap om hva som er barrierene for nødvendig omlegging, og hvilke faktorer som skaper endring.

Sesjon 3: Hva må gjøres nå (2017-2020)?

Dette er hovedsesjonen hvor vi vi legger opp til dialog mellom forskere og beslutningstakere. Vi inviterer til forskningsbaserte bidrag om hva som konkret må gjøres for å oppnå bærekraft i Norge. Bidragene kan svært gjerne ta et fremtidsscenario-tilbakeblikk: skriv fra 2030 eller 2050, og fortell hvilke grep som ble gjort i 2017-2020 for oppnå bærekraft på ditt område! Bidragene kan ta for seg forskjellige samfunnsområder, inkludert (men ikke begrenset til): landbruk og naturforvaltning, olje- og gassindustrien, forvaltning av norske hav og fjorder, transportsektoren, samt næringsliv og finans, og samfunnsplanlegging for øvrig.

Sesjon 4: Paneldebatt

Vi innleder til paneldebatt med et åpningsinnlegg hvor vi trekker tråden fra sesjon 1 om planetens tålegrenser, og oppsummerer hovedkonklusjoner fra sesjon 3.

Paneldebatten ledes av Hege Ulstein fra Dagsavisen. Panelet vil bestå av Torhild Aarbergsbotten (H), Marianne Marthinsen (Ap), Kari Elisabeth Kaski (SV), Rasmus Hansson (MDG),  Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp), Terje Breivik (V), Rigmor Andersen Eide (Krf)

Kontaktinformasjon

Styret i Concerned Scientists Norway
v/styreleder Beate Sjåfjell
E-post: b.k.sjafjell@nulljus.uio.no

Påmelding: Fyll inn dette skjemaet for å melde deg på konferansen allerede nå!

Er Statoil innenfor togradersgrensen?

Eirik Wærness skriver 19. oktober i Sysla at Statoil har «forsøkt å illustrere en mulig energimiks fra i dag til 2040  og forbi som er konsistent med 2-gradersmålet».

Dessverre er det vanskelig for utenforstående å sjekke og etterprøve om Statoils analyser er basert på gjeldende kunnskap om togradersmålet. Dette er både beklagelig og betenkelig.

Les klimaforskernes svar til Statoils sjeføkonom på sysla.no.

Blogg: FNs bærekraftsmål – Nyttige visjoner eller uheldige utopier?

Professor emeritus, Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen
Gunnar Kvåle

Det hjelper lite at Erna Solberg har gitt sin tilslutning til bærekraftsmålene, når hun fortsatt tillater fullt kjør i oljeutvinning og oljeleting i Arktis.

FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FNs generalforsamling i New York 25. september 2015 (1). Det er positivt at alle FNs medlemsland slutter opp om visjoner om å utrydde fattigdom og ulikhet på en bærekraftig måte. Men forpliktelser for gjennomføring, både på nasjonalt og globalt nivå, mangler. Målene framstår derfor som en samling av uforpliktende og til dels motstridende ønsker om hvordan verden bør se ut i 2030.

Les videre

Kunnskapsmiljøene svikter i klimadebatten

For å unngå omfattende og uopprettelige klimaendringer, må kull, olje og gass fases ut og erstattes av fornybare energikilder, skriver Peter M. Haugan og Helge Drange i en kronikk i Aftenposten.

– Gitt de store energi- og miljøutfordringene vi står overfor, ville en forvente at universiteter og Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) var i forkant av utviklingen. Det sørgelige faktum er at dette ikke er tilfellet.

Les hele kronikken på aftenposten.no.

Kunnskap, bekymring og engasjement

Besteforeldrenes Klimaaksjon har gjort et portrettintervju med Gunnar Kvåle, som er medlem både der og i CSN. Vi gjengir her intervjuet i sin helhet, med takk til Besteforeldreaksjonen.

besteforeldre knyttneve

I KAMPHUMØR FOR FORANDRING. Besteforeldreaksjonister på Torgallmenningen i Bergen. Gunnar Kvåle til venstre.

Gunnar Kvåle bor i Os sør for Bergen, og står omtrent så langt fra kommunens landskjente FrP-ordfører og hans parti som det går an å komme. Det betyr ikke så mye her lokalt, men at vi har et regjeringsparti som fortsatt ikke aksepterer klimakunnskapen er jo borti veggene, sier den pensjonerte professoren i internasjonal helse. Men han er heller ikke særlig imponert over de andre store partiene. Både Solberg og Støre har forstått hva som bør sies om vår tids største utfordring etcetera. Men de har ikke tatt innover seg det virkelige klimaalvoret, mener han. Så langt er pratet om et grønt skifte nettopp dét – mest prat.

Les videre

Invitasjon til seminar om Grunnloven § 112 og Arktis, 30. september 2015

Vi har gleden av å invitere til seminar om Grunnloven § 112 og Arktis, hvor hovedtemaene vil være:

  • Hva betyr Grunnloven § 112 for olje- og gassutvinning i Arktis?
  • Lansering av boken «Fra ord til handling. Om Grunnloven § 112»

Seminaret er gratis og vi har også denne gangen anledning til å invitere alle deltakere på en enkel lunsj. Påmelding er nødvendig for å få oversikt over hvor mange vi skal bestille mat til, og skjer via dette nettskjemaet.

Hjertelig velkommen!

Oljeutvinning i Arktis er grunnlovsstridig

nrk_logo_width150«Det er mange vanskelige spørsmål i omstillingen fra å være et oljeavhengig land til å bli et fornybart, fremtidsrettet Norge. Om vi skal satse på å hente opp fossilt brennstoff i Arktis eller ei, er ikke et slikt spørsmål. Det er et enkelt spørsmål, og svaret er opplagt nei.

Det er så opplagt naturvitenskapelig at det vil være en krenkelse av Grunnloven å fortsette en storstilt utvinning av fossile ressurser i de sårbare nordområdene.»

Dette skriver styreleder i CSN, Beate Sjåfjell, i en kronikk i NRK Ytring.

Les hele kronikken på nrk.no.

Kutt investeringene i fossil energi

Investeringer i fossil gir etisk hodepine, skriver Arild Hermstad, Truls Gulowsen, Lars Haltbrekken, Beate Sjåfjell, Halfdan Wiik og Gunnar Kvåle i en kronikk i Dagsavisen:

Det er ikke etisk forsvarlig å legge til grunn at klimapolitikken skal mislykkes slik oljeindustrien gjør når den planlegger å produsere mange ganger mer fossil energi enn kloden kan tåle. Begrunnelsen for den globale fossilfri-kampanjen er enkel: Når det er galt å ødelegge klima, er det også galt å tjene penger på virksomhet som bidrar til dette.Det er spesielt problematisk å fortsette letevirksomhet etter nye kilder for produksjon av fossile brennstoff som vil bidra til høye klimagassutslipp i en tid da globale utslipp raskt må gå mot null.

Les hele kronikken på nyemeninger.no.

Kommentarer til ekspertgruppens rapport om SPU og fossile investeringer

Den 3. desember 2014 la ekspertgruppen fram sin rapport: “Fossil-Fuel Investments In The Norwegian Government Pension Fund Global: Addressing Climate Issues Through Exclusion And Active Ownership”. Gruppens mandat gikk ut på å vurdere SPUs investeringer i kull- og petroleumsselskaper og virkemiddelbruk knyttet til slike selskaper.

Professor dr. juris Beate Sjåfjell, styreleder i Concerned Scientists Norway, og adj. professor Anita M. Halvorssen, medlem i Concerned Scientists Norway, har innsendt Kommentarer til ekspertgruppens rapport om SPU og fossile investeringer (PDF, 82 kB) til regjeringen.