Nils-Erik Aasen Flatø

Hva mener de politiske partiene om vårt forskningsbaserte opprop for bærekraft?

Vi hadde hele åtte politiske partier med på vårt arrangement i Arendalsuka, og vi har nå bedt alle åtte, pluss Krf som måtte trekke seg på kort varsel, om skriftlig respons på vårt opprop. Dette er svarene vi har fått inn:

Kjell Ingolf Ropstad, nestleder KrF:

«Jeg stiller meg bak oppropet, og klimaloven er jo vedtatt – så mest oppfølgingen som blir viktig.»

Petter N. Toldnæs, stortingskandidat for Aust-Agder Venstre:

Petter Toldnæs har undertegnet oppropet, og skriver: «Menneskeskapte klimaendringer er ved siden av tapet av naturmangfold vår tids største utfordring. Fortsatt temperaturstigning truer mennesker, samfunn og natur. Målet om å begrense den globale temperaturøkningen ned mot 1,5 grader må være førende for all norsk politikk. Jo lenger vi venter med å omstille og tilpasse oss, jo dyrere og vanskeligere vil det bli, og vi løper en risiko for irreversible og drastiske klimae ekter. Venstre har klokkertro på at klimakrisen kan løses, og gjort på rette måten kan vi danne grunnlaget for ny bærekraftig vekst og nye arbeidsplasser.»

Per Espen Stoknes, stortingskandidat MDG Oslo:

Per Espen Stoknes har sluttet seg til oppropet vårt gjennom sin signatur, uten ytterligere kommentar.

Fra MDG har også Bente Marie Bakke, gruppeleder Vestby MDG, og Øyvind Solum, fylkestingsrepresentant og fylkesleder Akershus MDG undertegnet oppropet.

Espen Lia, leder Lillesand SV:

Espen Lia har sluttet seg til oppropet vårt gjennom sin signatur, uten ytterligere kommentar.

Marie Sneve Martinussen, nestleder Rødt:

Marie Sneve Martinussen har sluttet seg til oppropet vårt gjennom sin signatur, uten ytterligere kommentar.

Kristine Hallingstad, stortingskandidat for Aust-Agder Arbeiderparti:

Kristine Hallingstad kommenterer ikke direkte oppropet, men skriver: «Klimautfordringen er en av de største utfordringene vi står ovenfor i dag. For å løse klimautfordringen kreves det politisk handling. Arbeiderpartiet er opptatt av at vi kutter i klima og gassutslippene der det har størst effekt og at tiltakene vi gjør er kunnskapsbaserte.»

Lene Westgaard-Halle, leder arbeidsutvalget, Vestfold Høyre:

Lene Westgaard-Halle har svart at hun dessverre ikke har tid til å gi oss en skriftlig respons i innspurten av valgkampen.

Representantene fra FrP og SP har ikke svart på vår henvendelse.

Vi oppdaterer saken dersom vi får inn nye svar før valget.

Det er fortsatt mulig å undertegne vårt opprop, som er vårt bidrag til å bygge bro over gapet mellom forskningsbasert kunnskap og politisk handling. Vi har fått inn nærmere 200 underskrifter fra forskere, og like mange støtteunderskrifter.

Vi fortsetter å oppdatere antall underskrifter frem mot valget. Vi får kun til omstilling til bærekraft dersom det politiske miljøet merker at folket vil det!

Se video fra overleveringen her:

Hva mener de politiske partiene om vårt forskningsbaserte opprop for bærekraft? Read More »

Concerned Scientists Norway overleverer oppropet for omstilling til bærekraftig samfunn under Arendalsuka 14. august

Fundamental omlegging må til for bærekraft! Forskere utfordrer stortingskandidater

Mandag 14/8 2017 19:00 – 20:00 på Klimahuset 

Concerned Scientists Norway lanserte tidligere i år et opprop om en forskningsbasert omstilling til bærekraftig nullutslippssamfunn. En rekke forskere har sluttet seg til oppropet, og vi har fått mange støtteunderskrifter fra enkeltpersoner. På Arendalsuken overleverer vi oppropet til inviterte politikere fra alle partier, og utfordrer hver enkelt av dem til å svare hva deres parti vil gjøre dersom de kommer i posisjon etter stortingsvalget. Det vil også bli tid til spørsmål og debatt med publikum.

Professor Beate Sjåfjell, styreleder for Concerned Scientists Norway, innleder med: Vi er på veldig sikker vei mot en veldig usikker fremtid – hva må til for å snu? Oppropet overleveres til politikerne, som hver får 3-5 minutter til å svare på hva deres parti vil gjøre etter stortingsvalget. Deretter åpnes det for spørsmål fra og debatt med publikum.

Norge må omstille nasjonalt og samtidig være en viktig bidragsyter til den internasjonale omstillingen. Dette har vi gode muligheter til, som et av verdens rikeste land og som forvalter av verdens største statlige fond. Dette er noen av punktene vi utfordrer stortingskandidatene på:

  • En plan for et bærekraftig samfunn der fornybar energi står sentralt, hvor investeringer både innenlands og utenlands dreies bort fra fossile ressurser og over på fremtidsrettede og bærekraftige næringer.
  • Tilrettelegging for at offentlige myndigheter, næringsliv og privatpersoner velger de klima- og miljøvennlige løsningene, gjennom en kunnskapsbasert omlegging av økonomiske incentiver og gjennom satsing på miljøvennlig tiltak innen bl.a. transport- og byggsektoren og på en bærekraftig omlegging av landbruk og havbruksnæringen.
  • Stans av utvinning av kull på Svalbard, olje og gass fra Arktis og andre sårbare nordområder, og utvinning av olje og gass med ukonvensjonelle metoder.
  • Den nå vedtatte klimaloven må følges opp slik at det fastsettes klimamål som står i forhold til togradersgrensen, med klare, årlige delmål, fordelt på sektorer, og med sanksjoner ved manglende overholdelse. Forurensnings- og miljølovgivningen må brukes langt mer aktivt, og prinsippet om at forurenser betaler for utslipp må gjøres gjeldende innen alle sektorer, med langt større kostnader ved forurensning.
  • Det må til en skikkelig utredning av hvilke klima- og miljøeffekter ny lovgivning, nye forskrifter og nye budsjettvedtak vil få, i lys av Grunnloven § 112.
  • Den rettslige infrastrukturen for næringslivet må gjennomgås for å fjerne barrierer og fremme næringslivets egen omstilling. Dette bør basere seg på forskningsbasert kunnskap om hva som hindrer og hva som fremmer bærekraftig og fornybar innovasjon og omstilling i næringslivet.
  • Forskningsmidler må flyttes fra petroleumssektoren til fornybar energi og redusert energiforbruk. Det må legges til rette for mer uavhengig, tverrfaglig og sektorovergripende forskning med fokus på omstilling til bærekraftige samfunn.

Vel møtt til debatt!

Se eventet her.

Oppropet kan signeres på forhånd eller under arrangementet.

Kontaktperson: Beate Sjåfjell

E-post: b.k.sjafjell@nulljus.uio.no

Tlf.: 95931283

Nettside: cs-n.org

Facebook: https://www.facebook.com/ConcernedScientistsNorway

Twitter: @C_ScientistsN

 

Concerned Scientists Norway overleverer oppropet for omstilling til bærekraftig samfunn under Arendalsuka 14. august Read More »

Bli med Concerned Scientists Norway i March for Science

Concerned Scientists Norway kommer til å gå i marsjen under egen fane, og vi ønsker å få med oss så mange som mulig av våre medlemmer og sympatisører. Ta med venner, kollegaer og bekjente som bryr seg om hva som er sant.

March for Science vil finne sted i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Bodø.

Som en oppvarming og oppmuntring til marsjen kan du se musikkvideoen til «Shoulders of giants», en sang som er komponert til March for Science Norway og som vil fremføres under marsjen i Oslo den 22. april.

Bli med Concerned Scientists Norway i March for Science Read More »

Klimagassutslippene må kuttes raskt og kraftig

Klimagassutslippene må kuttes raskt og kraftig – det er vårt eneste håp. Da må alle forsknings-disipliner bidra med sine løsninger til opprettholdelse av livsgrunnlaget på jorda. Ikke minst samfunnsvitenskapene har en viktig plass i å vise hvordan vi alle kan bidra i stort monn med klimanøytrale liv – like viktig som de tipping-point klimaendringene skaper i naturen, er de sosiale tipping-pionts som vi selv bidrar til å skape, som øker vår felles aksept for klimaløsningene, som samfunn.

Les

klima

 

Klimagassutslippene må kuttes raskt og kraftig Read More »

Oljeutvinning i Arktis lovlig?

Er olje- og gassutvinning i Arktis lovlig? Denne rapporten ser på Norge som case.

Rapporten, skrevet av juss-professorene Beate Sjåfjell og Anita Halvorssen, går gjennom en lang rekke juridiske problemstillinger knyttet til olje- og gassutvinning i Arktis. Både internasjonal, europeisk og nasjonal rett legger føringer for hva Norge kan gjøre. I tur og orden redegjør Sjåfjell og Halvorsen for det relevante regelverket – og konkluderer med at storstilt olje- og gassutvinning i Arktis vil være lovstridig.

Last ned pdf’en her:

Oljen i Arktis

ARKTIS

 

Oljeutvinning i Arktis lovlig? Read More »

Fortsatt uakseptabel styring av forskning

Fortsatt uakseptabel styring av forskning

Professor dr. juris Beate Sjåfjell, på vegne av styret i Concerned Scientists Norway

TJB. Tilsynsrådgiver. Stedsfortreder seksjon for revisorer og regnskapsførere. DETTE ER ET PRESSEBILE FOR FINANTILSYNET:

Torsdag 31.mars opplevde vi at en norsk statsråd krevde at forskningen ved Havforskningsinstituttet (HI) skal dele de politiske ambisjonene for vekst av laksenæringen. Dersom forskerne mener veksten er uforsvarlig «må de lage modeller som gjør det forsvarlig å nå de målene». Vi kan ikke se at ministeren har beklaget eller gått fra dette kravet, som er totalt uakseptabelt.

Ministeren har møtt en storm av protester og kommet med nye utsagn om forskningens rolle og funksjon. Men ovenstående er et direkte sitat. Hva mener ministeren med modeller? Hva vet han om vitenskapelige metoder? Å lage modeller som «gjør det forsvarlig» å nå politiske mål, er en helt uakseptabel måte å forsøke å styre forskningen på, og vil på sikt undergrave både forskningens kraft og legitimitet – selve grunnlaget for kunnskapsbasert forvaltning. Å legge politiske føringer på forskningens resultater på den måte Sandberg forsøker, er like ille som å styre domstolene eller journalistikken. Det er å rokke ved demokratiets grunnmur; en fri og opplyst offentlig debatt.

Mye av forskningens tema, økonomiske rammebetingelser og infrastruktur er styrt av politikk og næringsliv, blant annet gjennom Forskningsrådets store programmer. Å sikre forskningens relevans er viktig for at forskningen skal kunne bidra til å løse de store utfordringene vårt samfunn står overfor. Samtidig gir det politikere og næringsliv mulighet til å styre fokuset i forskningen. Denne vanskelige balansegangen må de være seg bevisst. Forskningens resultater og vitenskapelige kvalitet må ivaretas av forskersamfunnet selv. Ved hjelp av den vitenskapelige metode bygger akademia prosesser for validering og kvalitetssikring av resultater og analyser. Gjennom vitenskapelige publikasjoner og konferanser bedrives en intens internkontroll av forskningens kvalitet. Politisk innblanding i disse prosessene eller overprøving av resultater gjør forskningen til politikk. En politikk uten faglig fotfeste.

Concerned Scientists Norway oppfordrer ministeren til klart og utvetydig å trekke tilbake alle forventninger og krav om at forskningen skal gi bestemte resultater eller kan overprøves ut fra politiske eller næringsmessige hensyn. Vi kan ikke se at ministeren har trukket tilbake dette kravet i Aftenposten 2. april. Det er fortsatt grunn til å tvile på om ministeren ønsker forskning som ikke tar politikkens mål og retning for gitt. Ser Sandberg verdien av en forsker som legger et annet innhold i bærekraftig havbruk, enn en fortsatt ekspansiv vekst? Det må han snarest avklare om vi og internasjonale kolleger skal kunne ha tillit til det norske forskningssystemet og norsk forskningsbasert forvaltning.

Fortsatt uakseptabel styring av forskning Read More »