Blogg: FNs bærekraftsmål – Nyttige visjoner eller uheldige utopier?

Skrevet 25. oktober 2015

Professor emeritus, Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen
Gunnar Kvåle

Det hjelper lite at Erna Solberg har gitt sin tilslutning til bærekraftsmålene, når hun fortsatt tillater fullt kjør i oljeutvinning og oljeleting i Arktis.

FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FNs generalforsamling i New York 25. september 2015 (1). Det er positivt at alle FNs medlemsland slutter opp om visjoner om å utrydde fattigdom og ulikhet på en bærekraftig måte. Men forpliktelser for gjennomføring, både på nasjonalt og globalt nivå, mangler. Målene framstår derfor som en samling av uforpliktende og til dels motstridende ønsker om hvordan verden bør se ut i 2030.

Klima er grunnleggende for andre mål

Et hovedspørsmål er om målene samlet vil stimulere til en politikk som bidrar til en bærekraftig utvikling som varer også etter 2030. Dette vil i stor grad avhenge av i hvor stor grad det blir mulig å forhindre farlige klimaendringer. Sveriges utviklingsminister Isabella Lövin sa det slik ved konferansen om finansiering av bærekraftsmålene i Addis Ababa sist sommer: “Greier vi ikke stoppe klimaendringene vil vi ikke oppnå bærekraftig utvikling eller kunne bekjempe fattigdom” (2). Mål 13 som peker på at det må handles «umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene» gis imidlertid ikke høyere prioritert enn andre mål. Å utrydde fattigdom og sult og sikre god helse (mål 1, 2 og 3) blir umulig hvis klimamålsetningene ikke nås.

Skal målet om å begrense global oppvarming til mindre to grader kunne nås, må all produksjon «avkarboniseres» slik at klimagassutslippene i rike land reduseres med rundt 10 prosent per år og gå mot null før 2050 (3). Alt nå ved en temperaturøkning på knapt 0.9 grader gir klimaendringene store skader. Fattige befolkningsgrupper rammes først og kraftigst.

Målkonflikt mellom klima og vekst

Det er en reell målkonflikt mellom målet om økonomisk vekst (mål 8) og forebygging av klimaendringer. Fattige trenger økonomisk vekst, men veksten kan ikke være basert på økt bruk av fossile brennstoff. Vi trenger derfor en grunnleggende omveltning mot en politikk som tar hensyn til planetens grenser, noe blant andre Johan Rockstrøm, direktør ved Stockholm Resilience Centre, tar til orde for (4). Det er nødvendig med et paradigmeskifte bort fra en utviklingsfilosofi basert på uendelig vekst til en tankegang basert på å skape livskvalitet for alle innen jorden grenser (5). Det må da utvikles en politikk for forbruksnedgang i rike land. Bærekraftsmålene problematiserer ikke slike forhold.

Strukturelle endringer diskuteres ikke

Det er stadig flere som forstår at omfattende systemendringer må til om fattige skal oppnå bedre levekår uten at klimaendringene fører til en utvikling i motsatt retning av det bærekraftsmålene legger opp til (6). I boken «This Changes Everything – Capitalism vs the Climate» peker Naomi Klein på at det er strukturer i våre økonomiske system som er hovedproblemet, og at en større omveltning må til (7). Krav og systemendringer kommer også fra Pave Frans i hans klima-encyklika offentligjort i sommer (8). Mens bærekraftsmålene lister opp 169 delmål som krever et utall av løsninger, fokuserer Paven på underliggende årsaker som krever systemendring. Han tar et oppgjør med dagens økonomiske system som en grunnleggende årsak til miljøproblemer og sosial nød, samtidig som han peker på at dagens politikk og individuell livsstil er moralsk problematisk. Han advarer mot å søke tekniske løsninger på ulike problemer som henger sammen, noe som kan føre til at dype underliggende problemer blir oversett (8, 9). Han krever blant annet at den rike delen av verden betaler tilbake klimagjeld til fattige land. Slike tanker er ikke engang antydet i teksten for bærekraftsmålene.

Manglende politisk vilje

Kostanden for tiltak for å gjennomføre bærekraftsmålene er beregnet til 2000 – 3000 milliarder dollar hvert år fram til 2030. Planen er at dette skal sikres både fra offentlige og private kilder (10). Det er lite som tyder på at rike land er villige til å overføre noe i nærheten av denne summen. Det grønne klimafondet har som målsetning at rike land fra 2020 skal overføre 100 milliarder dollar årlig for klimatiltak i fattige land. Fram til mai 2015 hadde det internasjonale samfunnet ikke lovet å overføre mer enn rundt 10 milliarder dollar (11). Et toppmøte i Addis Ababa sist sommer om finansiering av bærekraftsmålene gav ingen forpliktende avtaler (12). Representanter for hjelpeorganisasjonene viser til at USA og andre rike land blokkerte for opprettelse av et mellomstatlig skatteorgan i regi av FN (13) som bedre kunne sikre at fattige land skal kunne influere og dra nytte av globale skatteordninger (14, 15).

Det er uheldig at politikere gir inntrykk av å kunne nå svært ambisiøs mål når det er lite som tyder på at de samme politikerne har vilje til å iverksette nødvendige tiltak. Klimasaken er et eksempel på at politikere over mange år har gitt uttrykk for at utslipp fra kull, olje og gass vil bli redusert, men har samtidig ført en politikk med motsatt resultat.

Mer skade enn gagn?

Det er flere som frykter at bærekraftsmålene kan bli mer til skade enn gavn.

Jason Hickel, London School of Economics skriver: «Bærekraftsmålene er ikke bare inadekvate, de er farlige… Vi må konfrontere kjernen av problemet som er en økonomisk modell som er basert på et stadig økende konsum» (16). Tidsskriftet The Economist har karakteriserte bærekraftsmålene som «verre enn ubrukbare» (10). Senere er kritikken i samme tidsskrift noe mer dempet (17).

En gruppe kjente forskere og aktivister har tatt initiativ til et brev til FN med sterk kritikk av bærekraftsmålene (6). I brevet som har samlet over 2000 underskrifter kreves en grunnleggende ny politikk for redusert ulikhet og stopp av endeløs materiell vekst.

Et håp kan være at målene fører til sterkere politisk vilje til handling. Med henvisning til målene kan politikere konfronteres når praktisk politikk ikke samsvarer med mål statslederne har godkjent. Det hjelper eksempelvis lite at Erna Solberg har gitt sin tilslutning til bærekraftsmålene, når hun fortsatt tillater full kjør i oljeutvinning og oljeleting i Arktis. Dette er en politikk for det motsatte av å «handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene» som mål 13 krever.

Referanser

1. http://www.theguardian.com/global-development/live/2015/sep/25/un-sustainable-development-summit-2015-goals-sdgs-united-nations-general-assembly-70th-session-new-york-live

2. http://www.climatechangenews.com/2015/07/15/fossil-fuels-are-the-enemy-oecd-chief-tells-addis-finance-meet/?utm_source=twitter&utm_medium=post&utm_term=oecd,development,climate%20change&utm_campaign=Climate&__surl__=Igt1x&__ots__=1437406119670&__step__=1

3. http://energiogklima.no/kommentar/for-lave-utslippsmal-ny-klimastrategi-nodvendig/

4. http://www.stockholmresilience.org/21/research/research-programmes/planetary-boundaries.html

5. http://www.greattransition.org/publication/bounding-the-planetary-future-why-we-need-a-great-transition

6. http://www.huffingtonpost.com/alnoor-ladha/an-open-letter-to-the-uni_2_b_8197178.html?utm_hp_ref=impact&ir=Impact

7. Klein, N. This changes everything. Capitalism vs. Climate. Amazon, 2014.

8. The Holy See. Encyclical letter, Laudation Si’ of The Holy Father Francis on care of our common home. Libreria Editrice Vaticana, 2015.

9. http://www.theguardian.com/global-development-professionals-network/2015/jun/23/the-pope-united-nations-encyclical-sdgs

10. http://www.economist.com/news/leaders/21647286-proposed-sustainable-development-goals-would-be-worse-useless-169-commandments

11. http://www.foei.org/press/archive-by-subject/climate-justice-energy-press/contributions-green-climate-fund-alarmingly-low

12. http://www.theguardian.com/global-development/2015/jul/16/financing-for-development-summit-outcome-addis-ababa-milestone-millstone-poverty

13. http://www.aftenposten.no/okonomi/USA-og-utviklingsland-pa-kollisjonskurs-om-skatt-8093580.html

14. http://www.theguardian.com/global-development/2015/jul/14/financing-for-development-conference-addis-ababa-rich-countries-accused-poorer-nations-voice-tax

15. http://www.eurodad.org/ffd3statement

16. https://www.jacobinmag.com/2015/08/global-poverty-climate-change-sdgs/

17. http://www.economist.com/news/international/21664974-targets-intended-shape-development-next-15-years-are-bloated-all-same-they

Legg igjen en kommentar